Strepsirrhini

Strepsirrhini
	Nomenklatur
	Strepsirrhini; É. Geoffroy, 1812
	Populærnavn
	Strepsirrhiner, våtneseaper
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Primater
	Økologi
Antall arter:	114
Habitat:	varierende
Utbredelse:	Afrika og Sørøst-Asia
	Inndelt i
	Lemuriformes; Lorisiformes;

Strepsirrhini eller våtneseaper er en av to underordner av primater og omfatter blant annet lemurene og fingerdyret på Madagaskar, galagoer og potoer fra Afrika, og lorier fra Sørøst-Asia. Dyrene i denne gruppen ligner i liten grad på de dyrene folk flest forbinder med begrepet ape.

Både vrineseaper og våtneseaper har vært brukt som norsk navn på gruppen.^[1]

Våtneseaper ble tidligere regnet til halvaper, sammen med spøkelsesaper. Spøkelsesapene tilhører dog ikke strepsirrhinene, men haplorrhinene (tørrneseapene), og er nærmere beslektet med de høyere apene. Gruppen halvaper var derfor parafyletisk og regnes ikke lenger som en systematisk gruppe.^[1]

Biologi

Hodeskalle av ullemur viser den manglende bakveggen i øyehulen

Strepsirrhini har i likhet med aper som regel gripehender og gripeføtter og beveger seg mye oppe i trær. Som navnet «våtneseaper» antyder er gruppen er kjennetegnet ved at nesen er fuktig og kontinuerlig med overleppen, slik som hos de fleste pattedyr. Den viktigste sansen er luktesansen, i motsettning til hos haplorrhinene der synet har en større rolle. Hodeskallen har en fullstendig beinring rundt øyet, men mangler imidlertid en bakvegg i øyehulen. Øyeeplet ligger an mot tyggemuskelen, slik tilfellet er for de fleste pattedyr. Som navnet «våtneseaper» antyder, har de våte neser slik som de fleste pattedyr.

På Madagaskar har strepsirrhinene i utgangspunktet få fiender, og har utviklet seg til en rekke daglevende arter. Disse utgjør en egen grein på strepsirrhinenes stamtre kalt lemurer. Før mennesket kom til øya, fantes det lemurarter helt opp i gorilla-størrelse.^[2] De øvrige strepsirrhinene er stort sett nattdyr. Hele gruppen, inkludert de dagaktive lemurene mangler fargesyn, og dietten består i større grad av insekter og andre små dyr enn av frukt slik man vanligvis forbinder med primater. Hjernen er også liten, men luktelappen er velutviklet.^[3]

Inndeling

Inndelingen av primater følger i hovedsak Groves (2005).^[4] Det er imidlertid en viss usikkerhet knyttet til om Strepsirrhini skal deles inn i én, to eller tre infraordener. Goves deler i tre (Chiromyiformes, Lemuriformes, og Lorisiformes), mens Hartwig (2011)^[5] deler Strepsirrhini i to (Lemuriformes og Lorisiformes), og Cartmill (2010) deler di kun én infraorden (Lemuriformes).^[6] Systematikken nedenfor følger Hartwig (2011).

Treliste

Primates, primater
- Strepsirrhini, våtneseaper
  - †Adapiformes
    - †Adapoidea
      - †Adapidae
      - †Notharctidae
      - †Sivaladapidae
  - Lemuriformes, lemurdyr
    - Lemuroidea, makier og lemurer
      - †Archaeolemuridae
      - Cheirogaleidae, muslemurer
      - Daubentoniidae, fingerdyr
      - Indriidae, indrier
      - Lemuridae, lemurer
      - Lepilemuridae, vesslemakier
      - †Megaladapidae
      - †Palaeopropithecidae
  - Lorisiformes, loridyr
    - Lorisoidea, lorier og galagoer
      - Lorisidae, lorier
      - Galagida, galagoer
- Haplorhini, tørrneseaper

Referanser

^ ^a ^b Ørmen, Torfinn (2010). Historien om oss : menneskets biologiske utvikling. Oslo: Humanist forlag. ISBN 8292622659.
^ Godfrey, L. R.; Jungers, W. L. (2003b). «The extinct sloth lemurs of Madagascar» (PDF). Evolutionary Anthropology: Issues, News, and Reviews. 12 (6): 252–263. doi:10.1002/evan.10123. Arkivert fra originalen (PDF) 17. juli 2011. Besøkt 20. mars 2013.
^ Smith, Matthew, Cartmill, Fred H. (2009). The human lineage. Hoboken, N.J.: Wiley-Blackwell. ISBN 978-1-118-21145-8.
^ Groves, C.P. (2005). «Simiiformes». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4. Arkivert fra originalen 15. januar 2009. Besøkt 3. mars 2017.
^ Hartwig, W. (2011). "Chapter 3: Primate evolution". In Campbell, C. J.; Fuentes, A.; MacKinnon, K. C.; Bearder, S. K.; Stumpf, R. M. Primates in Perspective (2nd ed.). Oxford University Press. pp. 19–31. ISBN 978-0-19-539043-8.
^ Cartmill, M. (2010). Primate neuroethology - Chapter 2: Primate Classification and Diversity. pp. 10–30. ISBN 978-0-19-532659-8.

Eksterne lenker

(en) Strepsirrhini hos Fossilworks
(en) Strepsirrhini hos ITIS
(en) Strepsirrhini hos NCBI
(en) Kategori:Strepsirrhini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Strepsirrhini – detaljert informasjon på Wikispecies

[Ørmen_(2010)-1] Ørmen, Torfinn (2010). Historien om oss : menneskets biologiske utvikling. Oslo: Humanist forlag. ISBN 8292622659.

[Godfrey_&_Jungers_(2003b)-2] Godfrey, L. R.; Jungers, W. L. (2003b). «The extinct sloth lemurs of Madagascar» (PDF). Evolutionary Anthropology: Issues, News, and Reviews. 12 (6): 252–263. doi:10.1002/evan.10123. Arkivert fra originalen (PDF) 17. juli 2011. Besøkt 20. mars 2013.

[Smith_&_Cartmill_(2009)-3] Smith, Matthew, Cartmill, Fred H. (2009). The human lineage. Hoboken, N.J.: Wiley-Blackwell. ISBN 978-1-118-21145-8.

[Groves_(2005)-4] Groves, C.P. (2005). «Simiiformes». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4. Arkivert fra originalen 15. januar 2009. Besøkt 3. mars 2017.

[Hartwig_(2011)-5] Hartwig, W. (2011). "Chapter 3: Primate evolution". In Campbell, C. J.; Fuentes, A.; MacKinnon, K. C.; Bearder, S. K.; Stumpf, R. M. Primates in Perspective (2nd ed.). Oxford University Press. pp. 19–31. ISBN 978-0-19-539043-8.

[Cartmill_(2010)-6] Cartmill, M. (2010). Primate neuroethology - Chapter 2: Primate Classification and Diversity. pp. 10–30. ISBN 978-0-19-532659-8.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]