Statsstipendiat

Statsstipendiat er en norsk stilling som etter søknad og innstilling fra Kulturdepartementet tildeles av Stortinget gjennom statsbudsjettet. Det tilknyttede stipendet løper til stipendiaten oppnår pensjonsalder. Dagens statsstipend må fungerer som en støtte til uavhengig, fri virksomhet for kultur, samfunn og vitenskap.

Statsstipend gis som støtte til personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, noen ganger til personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende formell kompetanse har begrensede muligheter til å få stillinger ved vitenskapelige institusjoner eller kulturinstitusjoner. Tildeling av statsstipend skal normalt skje på faglig grunnlag etter anbefaling fra en eller flere kompetente personer som kjenner kandidatens bakgrunn og virksomhet.^[1]

Oversatt til engelsk kan statsstipend kalles et government grant, og en statsstipendiat en government grant holder; eventuelt supplert med lifetime government grant. Også government scholar er brukt som oversettelse.

I og med utnevnelsene i statsbudsjettet for 2013 er det 33 statsstipendiater; 25 menn og 8 kvinner.^[2] I 2016 er tallet 27 menn og 12 kvinner, totalt 39 stipendiater.

Allerede på 1800-tallet ble flere personer tildelt statsstipend av Stortinget for ulike typer kulturelt og vitenskapelig arbeid. Ivar Aasen, Hans Ross og Andreas Aubert er eksempel på dette. Allerede dengang forelå det altså tilsynelatende en erkjennelse av at noen forskningsoppgaver best lot seg løse utenfor rammene av etablerte forskningsinstitusjoner, på den tiden i praksis bare Universitetet i Oslo. Noen ganger var det manglende formelle kvalifikasjoner som hindret tilknytning til Universitetet. Andre ganger var det snakk om forskningsfelt som det ikke fantes lærestoler for, eller om en mer allmenn virksomhet.

Fra 1895 og fram til ca. 1920 var det en sterk vekst i antall statsstipend, med vekt på utforskningen av det nasjonale: dialekter, folkemusikk, folketradisjoner og lokalhistorie. Tov Flatin, Ivar Kleiven og Jørgen Reitan er noen av eksemplene på dette. Er særtilfelle i ordningens historie er nasjonalgaven som fra 1913 ble gitt til Roald Amundsen og fra 1926 til Otto Sverdrup.

Siden stipendordningen vokste fram, har det også vært en kraftig vekst i institusjoner som finansierer forskning og kulturarbeid. Likevel virker etterspørselen etter statsstipend stabil og økende. Stipendiene har betydning for frie forskere innenfor emner som faller utenfor institusjonene. Noen stipend gis også som en ukonvensjonell, personrettet støtte til institusjonen: flere jazzhistorikere tilknyttet Norsk jazzarkiv har fått stipend, på samme måte som Troldhaugens første intendant. Andre stipend gis til utøvende kunstnere som kombinerer sitt virke med en grad av innsamlings- og formidlingsarbeid; Sven Nyhus, Knut Buen og Kristian Kildal er eksempler på dette. Atter andre tildeles for kunst-, skribent- eller samfunnsvirksomhet av allmenn interesse; Iver Jåks, Kjell Risvik, Martin Nag og Walid al-Kubaisi er eksempler på dette. En annen kjent stipendiat er rørlegger Erling Johansen fra Østfold, han oppdaget som amatør-arkeolog en mengde nye helleristninger, og ble utnevnt av Stortinget i 1950. I Johansens – og andres – tilfelle ga ordningen rom for at kompetente amatører kunne få arbeidsvilkår på siden av det akademiske.

De fleste stipendiatene er godt voksne når de får statsstipend. Dette har flere årsaker: Stipendiatene må ha vist over tid at de har en kompetanse og et engasjement på et område. For manges vedkommende vil stipendiet også være en sosial og økonomisk trygghetsfaktor, etter flere år som frilanser eller prosjektfinansiert.

I flere tilfeller, like fra Sars i 1918 til Steinnes og Sirevåg på 60- og 70-tallet ble stipend gitt til fortjente statsansatte idet de fratrådte sine tidligere stillinger ved oppnådd pensjonsalder. Stipendet fikk på den måten preg av tilleggspensjon, eller seniorstipend for å videreføre et arbeid av offentlig interesse som vedkommende hadde arbeidet lenge med.

I noen tilfeller har stipendium blitt gitt som en form for kompensasjon for at vedkommende ikke fikk et embete. Amund B. Larsen og Torstein Høverstad er to av flere eksempler på dette.

Både innen akademiske kretser og innen kirken har statsstipend vært gitt til personer som har synspunkt, ofte velbegrunnede og av sterk overbevisning, som har ført dem inn i konfrontasjoner med fagmiljøet/overordnede. Blant de første statsstipendiater i denne kategorien kan nevnes geologen/etnografen Andreas Hansen fra 1908 og Frederik Macody Lund fra 1909; blant de senere kan nevnes Helge Hognestad.

Ordningen kan fremstå som tilfeldig og brokete, og dette er et berettiget inntrykk. Som hovedregel tildeles stipend når og dersom det finnes personer med et prosjekt og/eller et behov; og det er ingen fast kvote av stipendier som skal oppfylles. Ettersom ordningen totalt sett er forholdsvis liten, har den sjelden hatt stor kulturpolitisk interesse eller oppmerksomhet. De siste 15–20 årene har det imidlertid festet seg som praksis at det utnevnes noen stipendiater hvert år.

Oversikt over statsstipendiater finnes fra 1903 i Norges statskalender.^[3]

Statsstipendiatordningen var todelt fra starten og helt fram til 1999: noen mottok stipend som et lønnstrinn, og noen som et fastsatt kronebeløp. Todelingen avspeilet opprinnelig et skille mellom den frie, fullfinansierte kulturarbeideren, og det smalere prosjektet, for eksempel et lokalt innsamlingssarbeid av folkeminner og folketradisjoner, eller et deltidsengasjement.

Denne todelingen ble mye kritisert mot slutten av 1990-årene, og det ble blant annet pekt på at beløpsstipendiene ikke ble indeksregulert, og slik sett ble løpende devaluert.^[4] Som følge av kritikken ble stipendiatordningen i 1999 gjort til gjenstand for en grundig gjennomgåelse og vurdering i Kulturdepartementet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Resultatet ble lagt frem i St.prp. nr. 1 (1999–2000) (Statsbudsjettet) og Stortinget hadde ikke merknader til opplegget.

Stipendiatenes økonomiske kår ble bedret ved at alle stipendinnehavere som var under pensjonsalder og som hadde hatt såkalt beløpstipend, ble overført til stipend tilsvarende lønnstrinn 33 på statens regulativ og innmeldt i Statens pensjonskasse. Videre ble det bestemt at alle stipendiater utenom pensjonistene skal ha stipendbeløp som følger kode 1017 Stipendiat, eller i spesielle tilfeller kode 1378 Stipendiat, i statens lønnsplaner; for å få del i den generelle lønnsutviklingen på regulativet^[5]

Det er utarbeidet retningslinjer for ordningen.^[6]

Kronologisk, med sist utnevnte øverst. År for tildeling i parentes.

• Evy Johanne Håland, antikkhistoriker (2019)
• Bjarte Bruland, historiker (2019)

• Javid Afsari Rad, musiker (2017)
• Hans Kolstad, filosof (2017)

• Mette Tronvoll, bildekunstner (2016)
• Bodil Nordjore, kokebokforfatter, matkulturverner (2016)

• Geir Uthaug, forfatter, lyriker, gjendikter (2015)
• Anne Helgesen, utøver, teaterleder og forfatter omkring figurteater (2015)

• Erling Borgen, journalist, regissør og produsent (2014)
• Karoline Frogner, fotograf, regissør og forfatter (2014)

• Mari Boine, artist (2013)
• Morten Jostad, dramatiker (2013)
• Peter Normann Waage, forfatter (2013)

• Edvard Hoem, forfatter (av skjønnlitteratur og faglitteratur) (2012)
• Annemor Sundbø, tekstilkunstner (2012)

• Kirsten Bråten Berg, folkemusiker (vokal folkemusikk) (2011)
• Per Haave, historiker (2011)

• Elias Akselsen, sanger og tradisjonsbevarer (2010)
• Lars Borgersrud, historiker (2010)

• Tore Berg, botaniker (2009)
• Helgard Mahrdt, litteraturviter og filosof (2009)
• Tor Bomann-Larsen, forfatter og tegner (2009)

• Petter Ringen Johannessen, krigshistoriker, forfatter, lærer (2008)
• Wenche Blomberg, bibliotekar, kriminolog, kulturarbeider, forfatter (2008)
• Hans Kristian Bukholm, film- og kulturvernarbeider (2008)
• Jan Knutzen, dokumentarfilmskaper og filmhistoriker (2008)

• Walid al-Kubaisi, forfatter, oversetter og skribent (2007)
• Morten Wessel Krogstad, kulturvernarbeider (2007)

• Britt Karin Larsen, forfatter (2006)
• Guttorm Rogdaberg, kulturvernarbeider (2006)
• Eugene Schoulgin, forfatter, PEN-aktivist (2006)
• Bjørn Stendahl, jazzhistoriker (2006)

• Ragnar Andersen, teolog (2005)
• Aage Hauken, pater og forfatter (2005)
• Åge Haavik, salmebokredaktør (2005)
• Amy Lightfoot, kulturvernarbeider (2005)
• Arild Stubhaug, forfatter og biograf (2005)

• Øystein Rottem, forfatter og litteraturkritiker (2004)
• Per Arne Dahl, prest og forfatter (2004)
• Tormod Haugen, barnebokforfatter (2004)
• Marianne Heske, billedkunstner (2004)
• Nina Karin Monsen, filosof og forfatter (2004)
• Thorvald Steen, forfatter (2004)

• Eystein Eggen, forfatter (2003)
• Egil Kapstad, jazzmusiker (2003)
• Else Rønnevig, bygningsvernentusiast (2003)

• Solveig Bøhle, journalist (2002)
• Torunn Ystaas, forfatter (2002)
• Sverre Ødegaard, museumsarbeider fra Røros (2002)

• Jon Fosse, forfatter og dramatiker (2001)^[7]
• Else-Britt Nilsen, teolog og priorinne i Dominikanerordenen (2001)

• Sigmund Kvaløy Setreng, økofilosof og gardbruker (1999)

• Sondre Bratland, folkemusiker (1997)
• Lars Roar Langslet, idehistoriker, skribent (1997)

• Johannes Bergh, jazzhistoriker (1996)
• Valerij Berkov, russisk-filolog (1996)
• Sverre Dahl, oversetter (1996)
• Wera Sæther, forfatter (1996)

• Turid Farbregd, lektor, oversetter og finsk-filolog (1995)
• Jiri Hlinka, pianist (1995)
• Axel Jensen, forfatter (1995)

• Jørund Gåsemyr, matematiker og handikapidrettsutøver (1994)
• Egil Sinding-Larsen, bygningshistoriker (1994)
• Nils-Aksel Mjøs, teolog (1994)

• Arvid Hanssen, forfatter (1993)
• Sidsel Mørck, forfatter (1993)
• Mikal Urheim, lulesamisk språkforkjemper (1993)

• Hans Kristian Eriksen, forfatter (1992)
• Helge Irgens Høeg, pollenanalytiker, bl.a. innen arkeologi (1992)
• Dag Skogheim, forfatter og kulturhistoriker (1992)
• Judith Vogt, dansk-norsk idéhistoriker (1992)
• Jan Erik Vold, forfatter og kritiker (1992)
• Elisabeth Aasen, forfatter, kvinnehistoriker (1992)

• Hallvard T. Bjørgum, folkemusiker (1991)

• Frank Bjerkholt, utenrikskorrespondent (1990)
• Dagne Groven Myhren, litteraturprofessor, folketonesanger (1990)
• Kjell Risvik, oversetter (1990)
• Frode J. Strømnes, professor i psykologi (1990)

• Knut Buen, folkemusiker, folkekunstformidler (1989)
• Olav Albert Christophersen, biolog, epidemolog (1989)
• Ivar Eskeland, skribent og kåsør (1989)
• Brynjulf Fosse, papir- og papyruskonservator (1989)
• Karen-Christine Friele, forfatter og homoaktivist (1989)
• Sven Nyhus, folkemusiker, professor (1989)
• Finn Sollie, forsker innen sikkerhetspolitikk (1989)
• Kåre Svebak, teolog, nord-norsk kirkehistorie (1989)
• Knut Ødegård, forfatter (1989)

• Erik Dammann, forfatter og miljøaktivist (1988)
• Iver Jåks, billedkunstner (1988)
• Aleksander Kan, filolog (1988)

• Kjell Bækkelund, musiker (1987)
• Odd Eidem, forfatter (1987)
• Pål Hougen, kunsthistoriker (1987)
• Hans Lindkjølen, samehistoriker (1987)
• Martin Nag, skribent, litteraturhistoriker (1987)

• Ørnulf Hodne, folkeminneforsker (1986)
• Georg Johannesen, forfatter, professor (1986)
• Lillemor Johnsen, respirasjonsterapeut (1986)
• Øistein Parmann, forfatter og forlegger (1986)
• Bjørn Stabell, psykolog (1986)
• Ulf Stabell, psykolog (1986)

• Gidske Anderson, journalist, skribent (1985)
• Fredrik Barth, sosialantropolog (1985)
• Nils Ellingsgard, kulturverner og -formidler innen rosemaling (1985)
• Helge Hognestad, teolog (1985)

• Liv Dommersnes, skuespiller (1984)
• Thor Heyerdahl, reisende, amatørarkeolog og -etnograf (1984)
• Åge Rønning, forfatter (1984)

• Olav Aspelund, sivilingeniør (1983)
• Mentz Schulerud, forfatter, teatersjef og kåsør (1983)
• Kjell Aartun, lingvist (1983)

• John Brandrud, filolog, universitetsbibliotekar (1982)
• Kari Elisabeth Børresen, idéhistoriker, kvinneteologihistoriker (1982)
• Odd Solumsmoen, litteraturkritiker (1982)

• Ada Polak, kunsthistoriker (1981)

• Odd Bakkerud, folkemusiker (1980)
• Odd Brochmann, arkitekt, professor (1980)
• Ivar Orgland, lyriker og oversetter (1980)
• Arnulv Sudmann, redaktør Norsk Allkunnebok og språkbyråkrat (1980)

• Otto Blehr, folkeminnesamler (1978)
• Halvard Grude Forfang, lærer (1978)
• Peter Wessel Zapffe, filosof (1978)

• Nils Hallan, historiker (1977)
• Philip Houm, litteraturhistoriker (1977)
• Anne Stine Ingstad, arkeolog (1977)

• Per Bjørnstad, matematiker (1976)
• Svein Ellingsen, salmedikter (1976)
• Tønnes Sirevåg, skolemann (1976)

• Arne Dørumsgaard, lyriker og oversetter (1975)
• Olav Flo, bibliograf (1975)

• Hartvig W. Dannevig, sjøfartshistoriker (1974)
• Edvard Ruud, forfatter og folkeminnesamler (1974)

• Hans J. Henriksen, samekonsulent (1973)
• Gabriel Øidne, geograf (1973)

• Henning Gran, kunsthistoriker (1972)
• Else Christie Kielland, maler (1972)
• Ragnar Ulstein, krigshistoriker (1972)

• Finn Carling, forfatter (1971)

• Milada Blekastad, litteraturhistoriker (1970)
• Helge Ingstad, forfatter og eventyrer (1970)

• Sverre Hartmann, krigshistoriker (1968)

• Otto Chr. Dahl, misjonshistoriker (1967)
• Leif Jarmann Wilhelmsen, kulturbyråkrat (1967)

• H.O. Christophersen, historiker (1965)

• Nic. Stang, kunsthistoriker (1964)
• Jeremi M.F. Wasiutynski, astronom (1964)

• Yngvar Hauge, forfatter (1963)
• Trygve Mathisen, forsker innen sikkerhetspolitikk (1963)

• Olav Dalgard, kunst- og litteraturhistoriker (1961)
• Asgaut Steinnes, riksarkivar (1961)

• Per Fokstad, skolemann, samisk språkforkjemper (1960)

• Arne Odd Johnsen, historiker (1958)
• Nils A. Ytreberg, historiker (1958)

• Hans Henrik Holm, lyriker (1957)
• Lars Reinton, etnolog (1957)

• Kristian Kildal, maler (1956)

• Axel Otto Normann, avismann, teatersjef (1955)
• Sigmund Torsteinson, bevarer av Troldhaugen (1955)

• Knut Hermundstad, folkehøgskolelærer, folkeminnesamler (1954)
• Inge Krokann, forfatter (1954)
• Sverre Steen, historiker (1954)

• Herman Leopoldus Løvenskiold, heraldiker (1952)
• Magnus B. Olsen, navnegransker (1952)

• Ingebrigt Christopher Grøndahl, litteraturhistoriker (1950)
• Erling Johansen, selvlært arkeolog (1950)
• Reidar Øksnevad, journalist, bibliograf (1950)

• Vilhelm Bjerknes, meteorolog (1949)
• Arne Bjørndal, folkemusiker, folkemusikksamler,forfatter (1949)
• Rolv Thesen, litteraturhistoriker (1949)

• Rolv Laache, historiker og Wergeland-biograf (1947)

• Bjarne Aagaard, fangsthistoriker (1941)

• Bernhard Færøyvik, kysthistoriker (1938)
• Ingjald Nissen, filosof og psykolog (1938)

• Olav Sannes, lokalhistoriker mm (1934)

• Idar Handagard, lege, botaniker, avholdsagitator (1932)

• Carsten Borchgrevink, Antarktisfarer og -historiker (1929)
• Ivar Mortensson-Egnund, teolog, forfatter (1929)
• Frederik Macody Lund, historiker (1929)

• Otto Sverdrup, polfarer, som nasjonalgave (1926)

• Alexander Seippel, bibeloversetter (1923)

• Axel Drolsum, bibliotekar (1922)
• Albert Kjær, stedsnavngransker (1922)

• Matti Aikio, forfatter (1921)
• Albert Joleik, lokalhistoriker, redaktør (1921)
• Halfdan Arneberg, folkekunsthistoriker (1921)
• Torkel Lillefosse botaniker (1921)

• Gerhard Gran, litteraturhistoriker (1920)
• Just Qvigstad, samlet samisk språk og folkeminne (1920)

• Anton Aure, bibliograf, boksamler (1919)
• Oluf Kolsrud, kirkehistoriker (1919)
• Thomas Parr, psykologi (1919)
• Hans Reynolds, journalist, skribent (1919)

• Tov Flatin, lokalhistoriker og folkeminnesamler (1918)
• Thomas Georg Münster, entomolog (1918)
• G.O. Sars, havforsker (1918)
• Olai Skulerud, dialektsamler (1918)

• Richard Eriksen, filosof (1917)
• Jon Laberg, lokalhistoriker (1917)
• Edvard Langset, folkeminnesamler (1917)
• Anders Nummedal, arkeolog (1917)
• Olaf Olafsen, teolog, kulturhistoriker (1917)
• Jørgen Reitan, lærer, dialektsamler (1917)
• Ole Knutsen Ødegaard, ordfører, lokalhistoriker (1917)

• Torstein Høverstad, skolehistoriker (1916)

• Alexander Bugge, historiker (1914)
• Adolf Fonahn, medisinhistoriker, orientalist (1914)
• Torleiv Hannaas, filolog, professor (1914)
• Eugen Jørgensen, botaniker (1914)
• Torkell Mauland, folkeminnesamler (1914)
• Erik Vullum, journalist, folketaler (1914)

• Roald Amundsen, polfarer, som nasjonalgave (1913)
• Kristian Birch-Reichenwald Aars, filosof (1913)

• Kristian Østberg, jurist og folklorist (1912)

• Lorens Berg, folkeminnesamler (1911)
• Jakob Aaland, lokalhistoriker (1911)

• Ivar Kleiven, folkeminnesamler, lokalhistoriker (1909)
• Johan Meyer, folkekunsthistoriker (1909)
• Steinar Schjøtt, ordbokredaktør (1909)

• Sigurd Einbu, astronom (1908)
• Thorbjørn Frølich, teolog, samfunnsøkonom (1908)
• Andreas Hansen, geolog og etnograf (1908)
• Georg Reiss, komponist, musikkhistoriker (1908)
• Søren Anton Sørensen, historiker (1908)

• Amund B. Larsen, dialektforsker (1901)

• Catharinus Elling, folkemusikksamler (1899)
• Olav Sande, folkemusikksamler (1899)

• Ole Andreas Øverland, historiker (1898)

• Johannes Skar, folkeminnesamler (1897)

• Andreas Aubert, kunsthistoriker (1895)

• Jørgen Alexander Knudtzon, assyriolog (1894)

• Wilhelmine Brandt, genealog (1893)

• Johannes Belsheim, teolog (1880)

• Hans Ross, ordbokredaktør (1877)

• Johannes M. Norman, forstmester, botaniker (1876)

Retningslinjer for statsstipendiatordningen – originaltekst fra Wikikilden