Skoglemen
| Skoglemen | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Myopus schisticolor Lilljeborg, 1844 | |||
| Synonymi | |||
| Myopus | |||
| Populærnavn | |||
| skoglemen, blåmus | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Gnagere | ||
| Familie | Hamsterfamilien | ||
| Slekt | Myopus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | moserik granskog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Skoglemen (Myopus schisticolor) er mye mindre enn sin slektning vanlig lemen, målt i vekt er den sistnevnte omtrent tre ganger så stor. Skoglemenet har et utseende som gjør at den ikke kan forveksles med noen annen norsk smågnager: Skifergrå, nesten blågrå om sommeren og litt lysere om vinteren. Voksne dyr og små unger har en rustbrun flekk på bakryggen, mens ikke kjønnsmodne ungdyr mangler denne flekken. Halen er bare en liten stump, og ørene ganske små. I mange skogsbygder kalles den «blåmus».
I Norge finnes skoglemen på østre del av Østlandet fra Østfold til Hedmark, i grensetraktene i Trøndelag og i Pasvik i Finnmark. Den har først og fremst tilhold i moserike granskoger. Om sommeren foretrekker den fuktigere skoger enn om vinteren.
Føden består hovedsakelig av mose. Dette er svært uvanlig hos pattedyr, da mose er næringsfattig kost. Om sommeren spiser den også noe gress og starr.
Skoglemen får to til fire kull i året. Vanlig kullstørrelse er fire til ti unger. Det er påvist at arten kan yngle om vinteren. Et svært spesielt forhold hos skoglemen er at bestanden normalt består av bare 20-30 prosent hanner. Dette skyldes at det finnes to ulike X-kromosomer, et «vanlig» og et «uvanlig» som har oppstått ved mutasjon. Dette medfører at man får tre typer hunner. Den ene typen får omtrent like mange døtre som sønner, den andre typen får omtrent tre ganger så mange døtre som sønner, mens den tredje typen bare får døtre.
Arten lever svært skjult, og det er derfor sjelden man får se den. Det sier sitt at den ble beskrevet av vitenskapen så sent som i 1843, da ble to dyr funnet ved Lillehammer. Den oppholder seg mye i ganger som den lager nede i mosen. Som mange andre smågnagere har den en bestandstopp hvert tredje eller fjerde år, og da kan mange dyr legge ut på vandring. Vandringen foregår om høsten, helst om natten, og har ikke like stort omfang som hos vanlig lemen. Derfor legger man ikke like mye merke til skoglemenets vandringer. Det hender likevel at man i forbindelse vandringene kan finne en god del døde dyr, både i skogen, på veier, dyrket mark osv. Skoglemenet viser aldri aggresjon på samme måte som vanlig lemen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) skoglemen i Encyclopedia of Life
- (en) skoglemen i Global Biodiversity Information Facility
- (no) skoglemen hos Artsdatabanken
- (sv) skoglemen hos Dyntaxa
- (en) skoglemen hos Fauna Europaea
- (en) skoglemen hos ITIS
- (en) skoglemen hos NCBI
- (en) Kategori:Myopus schisticolor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Myopus schisticolor – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Myopus schisticolor – detaljert informasjon på Wikispecies
- Pattedyratlas (Norsk Zoologisk Forening)
