Sol (kulturelt)

En sol er i symbolspråklige, kunstneriske og andre kulturelle sammenhenger basert på den menneskelige oppfatningen av Solen på himmelhvelvingen.

Både soloppgang og solnedgang er astronomisk bestemte tidspunkter – men de har kulturell betydning langt utover den rent astronomiske. Således kan vi omtale Japan som «Soloppgangens land», i betydningen «landet i øst», og vi kan si at «solen ikke gikk ned» over Det britiske imperiet, eller at solen til sist nettopp gjorde det.

Solen er sentral i folks liv og naturlig nok også i religioner og mytologier. I mange mytekretser finner vi solguder. I norrøn mytologi møter vi den forestilling at solen er himmelguden Odins øye.

Solen fremstilles i mytologien ofte som et skip, et skjold, en vogn eller et øye.

Blant annet «Guds øye» (Det altseende øye), Jesus og jomfru Maria finnes fremstilt innenfor en sirkulær eller oval krans av solstråler.

Det astronomiske og astrologiske symbolet for solen, , brukes også som symbol for gull.

Solkorset(hjulkorset), hakekorset og enkelte varianter av triskele er i noen sammenhenger blitt tolket som å skulle symbolisere solen.

Solen blir i kunsten fremstilt naturalistisk eller i større eller mindre grad stilisert. Blant mange måter å gjengi sol på finner vi både kranser av solstråler og soler med ansiktstrekk.

• 
  Akhenaton med familie dyrker solskiven, Aton
• 
  Ikaros' fall, illustrert av Andrea Alciati
• 
  Bruder Mond und Schwester Sonne, Eschlkam
• 
  Kinesisk papirklipp

En sol i flagg og våpenskjold og innenfor den vestlige kulturkretsen, blir gjengitt som en rund skive. Den har enten mange spisser eller vekselvis spisser og flammer (det vil si bølgeformede spisser). Slike grafiske solfigurer finnes i våpenskjold fra en rekke land gjennom historien fra middelalderen til idag, både i offentlige og private våpen.

I flagg kan også bare en rund skive representere en sol, så som i Grønlands flagg og Japans flagg.

I Japans orlogsflagg har den runde skiven stråler som er formet slik at de utvider seg utover fra skiven.

I Norge har Bodø et kommunevåpen med en sol som bare har spisser. Østfold fylkeskommune har en solstråle i form av en flamme mellom to spisser som peker oppover. Begge disse kommunevåpnene har en solsymbolikk.

En sol inngår i slektsvåpnene til de norske slektene Borch og Holler, mens det er en framkommende sol i slektsvåpnene Krohg, Leganger, Lindeman og Platou. I alle disse våpnene er det også andre våpenfigurer.

En figur som har en liten skive med store spisser, kan nærme seg en stilisert stjerne. Det kan være at sammenstillingen av figurene halvmåne og stjerne, noen ganger symboliserer måne og sol, natt og dag, særlig i segl med borg eller annet som hovedfigur og halvmåne og stjerne som bifigurer.

Heraldisk litteratur

• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• * Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988

Utenlandsk

• Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)

• (en) Sun in art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons