Neger

Neger er en betegnelse på mennesker med svart eller brun hud som opprinnelig stammer fra Afrika sør for Sahara. Ordet har siden borgerrettighetsbevegelsen i USA i 1950- og 1960-årene blitt oppfattet som diskriminerende og nedsettende.^[1][2]

Australske urfolk ble tidligere kalt «australnegre», men en har nå gått over til å bruke navnet aboriginer, det latinske uttrykket for «urfolk». På norsk brukes aboriginer alt overveiende om australske urfolk, men på engelsk kan man for eksempel snakke om canadiske aboriginer og så videre.

Det synes som om ordet neger er kommet inn i språket fra portugisisk. Det er avledet av et ord med latinsk rot som portugiserne begynte å benytte på 1500-tallet om befolkningen sør ved Senegal, azenegues. Azenegues stammer igjen fra det latinske niger, som betyr svart. Det ord som romerne i oldtiden benyttet for afrikanere var imidlertid afer, og aethiops om mørkhudede afrikanere. Ordet neger er kommet til norsk fra fransk nègre over tysk og dansk Neger.

Definisjonen av ordet neger har endret seg gjennom årene: Fra å definere neger etter «rasemessige trekk» til å definere etter hudfarge og geografisk opphav. Ordet forekommer ikke i nynorskordboken til Hans Ross fra 1895, men opptrer som sekundærord under oppslaget «Blaamann» i Ivar Aasens ordbok fra fra 1873.^[3]

2007: Bokmålsordboka: «neger m3 (gj ty. og fr fra sp og port. negro 'svart') person som tilhører el. opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (kan oppfattes som neds)», der den siste parentesen ble føyd til i 2004 etter debatter i pressen (neds = nedsettende) (jf. under)
Nynorskordboka: «neger -en, -grar (gj ty. og fr frå sp el. port. *negro 'svart') person som høyrer til el. opphavleg kjem frå den ueinsarta folkesetnaden med svart el. mørkebrun hudfarge som bur i Afrika sør for Sahara (kan bli oppfatta som neds)»
Norsk ordbok: «neger -en, -e el. -gre person som tilhører el. stammer fra den mørkhudede befolkning i Afrika syd for Sahara; farget; sort; (i sm.lignende uttr.) brun (ɔ: solbrunet) som en neger / arbeide som en neger slite hardt ( eg. 'som en negerslave') Etym.: sp.; portug. el. ital. negro eg. 'sort', lat. niger»
Riksmålsordlisten: «neger -en, -g(e)re (kan oppfattes støtende)»^[4]

2004: Bokmålsordboka: «Neger m3 (gj. ty.og fr fra sp og port. negro ’svart’) person som tilhører el. Opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. Mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (brukes ofte neds)»^[5]

1983: Norsk Riksmålsordbok: «neger [ne´-], en, -e ell. -grer (ty. neger, fr. nègre fra sp., port. ell. ital. negro, egtl. ‘sort’) 1) a) menneske av den antropologiske type som bebor størsteparten av Afrika og som kjennetegnes ved mørk hudfarve, tykke leber og sort, ullent hår: svart kan ligne både prest og neger (Ibs., Gynt, 224) […] b) mest fam., person tilhørende andre rasetyper med brunsort hud; jvf. australneger. 2) fam., nedsett., lite kultivert person; lavtstående person; mest i smnsetn. som bladneger, haleneger (slutten). 3) fam. farve som minner om negrens hudfarve; helt svart farve: farven paa hændene var ogsaa nærmest neger (Sverdr., N. Land I, 471)»^[6]

1912: «Neger (lat. niger, sort), mennesker av den race, negerracen, der befolker størstedelen av Afrika. Eiendommeligt for racen er den dolichocefale hovedform med det prognate kjæveparti og de tykke læber, endvidere det sorte uldagtige haar og den mørke hudfarve [...] Racen har en ringe udbredelsestrang, og vilde sikkert ikke have udbredt sig udenfor Afrika av egen drift; gjennem slavehandel er den nu overført til Amerika [...]»^[7]
1935: «Negerrasen (den negrittiske rase) mennesketype som finnes utbredt over hele det centrale Afrika inntil Sahara i nord. Dens viktigste kjennetegn er: stor legemshøide (den voksne mann gjennomsnittlig 170–180 cm), meget lange armer og ben i forhold til kroppen, øinene mørkebrune, håret sort, kort og kruset, hudfarven blåsort til brunsort, hodet smalt og langt, sterkt fremspringende kinnben, lav neseryg.»^[8]
1958: «Neger (fra lat. niger), mennesketype karakterisert ved sterk pigmentdannelse i huden, svart kruset hår, brede nesevinger.[...]»^[9]
1973: «Neger (lat. niger, svart) betegnelse for den høyvokste befolkning med svart el. svartbrun hudfarge som befolker Sentral-Afrika fra Sudan til S.-Afrika. Også betegnelse for etterkommerne av negerslaver overført til Amerika. Rasepregene er mest typiske på Guineakysten og i Sudan: prognat kjeveparti, tykke lepper, bred nese og kruset, spiralkrøllet hår.[...]»^[10]
1980: «Neger (lat. niger, svart), betegnelsen for den meget uensartede befolkning med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Sentral-Afrika fra Sudan til Sør-Afrika. Også betegnelse for etterkommere av negerslaver overført til Amerika. I afrikanske land foretrekkes ord som afrikaner eller svart fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse. […]»^[11]
1998: «Neger (lat. niger, svart), betegnelse for den meget uensartede befolkningen med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara, og for etterkommerne av afrikanske slaver overført til Amerika. De fleste steder foretrekkes ord som svart, afrikaner eller afro-amerikaner (afrikansk-amerikaner) fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse.»^[12]

Negre har også vært i bruk om afrikanske folkegrupper som dinkaer, hutuer, khoisan-grupper, khoikhoiere,^[13] makondere, makuaer, masaier, ndebeler, ndauer, san-folk,^[14] swahiliere, tutsier, twaer, wayaoere, wolofere, zuluer og en lang rekke andre. Disse etniske gruppene klassifiseres i dag vanligvis etter språk.^{[trenger referanse]}

I Norge har enkelte siden midten av 1990-årene argumentert mot bruken av ordet. Samtidig viste en undersøkelse i 2007 at de fleste nordmenn fortsatt oppfattet «neger» som et nøytralt og beskrivende uttrykk for den mørkhudede befolkningen i Afrika sør for Sahara.^[15] Det finnes ikke noen alternativ betegnelse for denne gruppen, men noen mener ordet neger likevel bør unngås. Språkrådet hevdet i 2008 at meningene om ordet er delte.^[16]

I flere dialekter er neger en meget gammel betegnelse på svarte personer, og ikke ment som noe negativt. Men ordet nigger var et negativt ord på svarte, men det var heldigvis lite brukt og er ikke lenger i bruk. Et eksempel på dette er eiker-dialekta hvor gamle ord som kjærring og neger ikke er negative ord. Men bruker eikværinger disse ordene når de snakker dialekten sin i dag blir de sett ned på som personer som ikke snakker korrekt.

Ordet neger har flere ganger vært diskutert i norske medier. Professor i nordisk språkvitenskap Finn-Erik Vinje mente i 2000 at «det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende.» Vinje mente at «neger betyr svart og er en nøytral beskrivelse på mennesker som har mørkere hudfarge enn oss».^[17]

Norsk språkråd ved Vigleik Leira uttalte siden at «neger er et nøytralt ord på norsk». Daværende språkdirektør Sylfest Lomheim uttalte videre til NRK at «det er vanlig å si neger». Han har siden sagt «at ordet «neger» i norsk kanskje er et ord man skal tenke seg om før man bruker» og «det er et ord med ulik mening i norsk».^[18] Sylfest Lomheim mente ordet var nøytralt tidligere og viste til at «Aftenposten brukte det, novellemeisteren Johan Borgen brukte det».^[19]

I 2001 anbefalte Språkrådet følgende: «Neger har vært normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det fremdeles nøytralt. Men i det siste har det gått frem av pressen at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikke liker å bli kalt neger, mens andre mener at det er greit, så det er delte meninger om dette blant de det gjelder. Likevel er det grunn til å være varsom. Språkrådet må anbefale folk å tenke seg om før de benytter slike sensitive ord.»^[20]

Debatten ble reist på nytt blant annet i 2006. Da tok NRK ut ordet neger fra fortellingene om Pippi Langstrømpe og hennes far, «negerkongen Efraim Langstrømpe». Han ble deretter kalt «sydhavskonge». Etter familiens ønske fjernet Cappelen forlag samme år Thorbjørn Egners kjente barnesang Visen om vesle Hoa, som handler om en negergutt som «var en ekte hottentott», fra en populær samling med Egners barneviser.^[21][22] Mange mente dette var sensur av åndsverk og vold mot kulturhistorien, mens andre så det som en naturlig og hensynsfull «tilpasning» og «oppdatering» av historiske tekster.^{[trenger referanse]}

I 2006 oppsto det en debatt etter at det ble kjent at ordet neger fremdeles ble brukt i Politiets registreringssystem. Runa Bunæs ved strategisk stab i Oslo politidistrikt mente at dette skyldes at i Politiet var «neger et verdinøytralt ord som brukes for å beskrive en person med mørk hudfarge». Hun trodde også at mange i Politiet ikke forsto at ordet i dag hadde en negativ klang for mange.^[23] Sylfest Lomheim som var direktør i Språkrådet uttalte at: «Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet».^[24] Truls Fyhn som var politimester i Tromsø mente at neger var «et helt akseptabelt ord». Han ble imøtegått av politidirektør Ingelin Killengren som mente at neger «er et ord som er historisk sett belastende. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende av dem som kalles det. Derfor skal vi i politiet ikke bruke det.»^[25] Fyhn ble senere anmeldt for rasisme, og frifunnet av Spesialenheten i Politiet. Spesialenheten mente likevel at Fyhns uttalelser kunne svekke Politiet. De mente at Politiet ikke lenger fikk lov til å bruke ordet neger.^[26]

Høsten 2007 publiserte Arbeids- og Inkluderingsdepartementet brosjyren Et inkluderende språk.^[27] Departementet mente at et «inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk.» Brosjyren ble publisert for å veilede ansatte om hvordan de skal omtale minoriteter. Statsråd Bjarne Håkon Hansen mente at statsansatte skulle unngå «ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende.» Veiledningen må sees i sammenheng med debatten om ordet neger, og den skapte en fornyet debatt. Professor Finn Erik Vinje uttalte at fordommer «knekkes ikke med språk». Han ville likevel strekke seg «så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk».^[28] Marie Simonsen i Dagbladet hilste veiledningen velkommen. Hun mente at debatten rundt brosjyren viste hvor kort integreringen var kommet. «Språket er ikke engang på plass. Vi har fortsatt negerdebatter, som om nasjonen lider av tourettes og ikke kan la være.»^[29]

En undersøkelse i 2007 viste at 60 % av Norges befolkning mener neger er et uproblematisk og nøytralt ord som det er greit å bruke. Språkrådsdirektør Sylfest Lomheim mente undersøkelsen bekreftet det Språkrådet hele tiden har ment: utenfor Oslo «oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si».^[30]

Skuespilleren Arlene Wilkes, opprinnelig fra Trinidad, ble sitert i Dagbladet: «Jeg tror ikke det hjelper noe særlig å forandre ord. Om det heter neger, farget eller svart, blir tull. I USA har de forandret begrepene mange ganger opp gjennom historien, uten at det har fått særlig betydning. Det er holdningene, ikke språket, det må gjøres noe med.»^[31] Organisasjonen Afrikan Youth in Norway [sic] (AYIN) har i motsetning til Wilkes uttalt at: «Afrikanere tror ikke at rasisme forsvinner dersom man fjerner et begrep, men anser det som et skritt i riktig retning.» AYIN har kritisert Språkrådets definisjon av neger som nøytralt ord.^[16] Siden 1990-årene har de arbeidet for økt forståelse for det negative rundt bruken av ordet neger. Organisasjonen hevder at ordet er «nedverdigende og respektløst». AYIN mener at ordet ikke kan «skilles fra sin historiske bakgrunn og politiske innhold», og at det derfor heller ikke er nøytralt på norsk. De mener at ordet er en europeisk konstruksjon, og at det «tilhører en historie som rettferdiggjorde mishandling og utrydding av afrikanere.» De ønsker at folk heller skal bruke betegnelsen afrikaner, også for en person med kun norsk statsborgerskap.^[32][33]

Dag F. Simonsen i Språkrådet mente i en artikkel i Språknytt i 2008 at debatten i dag er globalisert, og ikke særnorsk, og sammenlignet debatten med debattene om ordene lapp og finn, samtidig som han pekte på betydelige forskjeller fra disse debattene. Han skrev at det er «lett å peke på ulikheter som begrenser overføringsverdien. I tillegg kommer den forskjellen at mens samene ikke tok sikte på at andre skulle slutte å omtale dem som gruppe, men bare bruke et annet ord, er nettopp det målet for en del av dem som kritiserer 'neger'». Han skrev at «den generelle avvisningen av 'neger' kanskje bygger på språkbrukstradisjoner i engelsk mer enn i norsk».^[16]

Omrking 2020 ble nyordet melaninrik skapt. Ifølge Språkrådet brukes ordet «særlig av mange antirasister i stedet for tradisjonelle og mer problematiske ord for mennesker med mørk hudfarge».^[34] Ordet er ment som et ikke-belastende ord for alle som blir oppfattet og diskriminert som ikke-hvite. Det er ikke ment som et ord for rase, og er således ikke synonymt med neger.^[35] Noen mener at melaninrik og det naturlige motstykket melaninfattig er ladde ord. Ordene rik og fattig signaliserer en verdimessig ubalanse.^[36] Melaninfattig kan lett forbindes med mangelsykdom.^[37]

Historisk sett var Africa romernes navn på den provinsen innen Romerriket som omfattet dagens Nord-Afrika, og begrepet afrikanere kunne brukes om innbyggere der uavhengig av etnisitet. Først senere ble navnet på den romerske provinsen tatt i bruk om hele kontinentet. Svarte afrikanere fra Afrika sør for Sahara ble omtalt med andre begreper. Også i moderne tid er Afrika et uensartet kontinent, der befolkningen i Nord-Afrika overveiende er arabere og berbere med lys hud, i tillegg til det bor betydelige befolkningsgrupper av europeisk og asiatisk herkomst i flere land. Begrepet «afrikanere» brukes gjerne som en betegnelse på alle som kommer fra det afrikanske kontinentet, og skiller dermed ikke mellom f.eks. arabiske nordafrikanere og den gruppen som tradisjonelt kalles negre.

Afrikan Youth in Norway mener ordet afrikanere bør brukes i stedet for neger om folk som stammer fra den svarte befolkningen fra Afrika sør for Sahara, og at andre folkegrupper fra Afrika kan omtales som f.eks. «hvit sørafrikaner» eller «indisk kenyaner».^[32][38] I noen amerikanske land har imidlertid afrikaner vært regnet som nedsettende når det ble brukt om etterkommere av den svarte befolkningen fra Afrika som ikke selv hadde noen forbindelse til det afrikanske kontinentet.

N-ordet brukes som eufemisme for ordet neger.^[39]

I USA ble den engelske kognaten til ordet neger, Negro, tatt i bruk på 1900-tallet som den mest gangbare og aksepterte betegnelsen for personer med svart afrikansk herkomst. Tidligere var Colored det mest «korrekte» uttrykket i dannet diskurs. Ordet nigger, som i løpet av 1800-tallet kom til å bli betraktet som nedsettende, var samtidig i svært utbredt bruk, særlig i sørstatene.

Ordet Negro var frem til 1970-årene et vanlig begrep i USA. Blant annet ble det brukt av borgerrettsforkjemperen Martin Luther King. Likevel var det fra slutten av 1950-årene en del som prøvde å innføre alternative begrep som black, african og afro-american. Uttrykkene black og african ble imidlertid tidligere sett på som nedsettende og var fortsatt mislikt av mange i 1950- og 1960-årene. Årsaken til dette var at amerikanere av afrikansk herkomst ikke ønsket å bli oppfattet primært som afrikanere, fordi deres forfedre gjerne hadde bodd i Amerika i generasjoner.

I 1960- og 1970-årene, med bevegelsene Black is beautiful og Black Power, ble benevnelsen black normalisert. Senere har afro-american, og nå african-american, overtatt som de mest anerkjente betegnelsene. African-american erstattet afro-american i 1980-årene som den mest aksepterte benevnelsen i toneangivende medier og etterhvert bredere i offentligheten. I dag vil uttrykk som negro, african og afro-American i en viss grad kunne regnes som typiske for en annen tid, om enn ikke nødvendigvis direkte nedsettende. Ordet negro brukes fremdeles i flere institusjonsnavn som United Negro College Fund. Lenge var ordet også mye brukt innen sport, som i Negro League. Ordet negro har i mindre grad blitt brukt som skjellsord i USA.

I den amerikanske slavetiden, fra kolonitiden frem til det 19. århundre, ble både afrikanske slaver og frie svarte kalt «afrikanere», selv om deres forfedre hadde bodd i Amerika i flere generasjoner. Ordet afrikaner ble brukt både av de hvite og av de svarte selv. I løpet av det 19. århundre gikk imidlertid ordet afrikaner ut av bruk og ble først vanlig igjen i løpet av 1960- og 1970-årene.

I folketellingen i USA i 2010 ble betegnelsene black, african-american og negro brukt som likeverdige begreper, fordi ulike grupper identifiserer med alle de tre begrepene. Det er særlig eldre personer som fortsatt identifiserer seg med ordet negro, selv om også enkelte yngre har omfavnet ordet.^[40]

I latinamerikanske som Cuba og Argentina, har negro eller diminutivet negrito blitt brukt mellom venner og har ikke vært regnet som nedsettende. Situasjonen har endret seg og bruken av ordet er ikke ukontroversiell blant ungdom.^[41] Begrepet negrito blir også brukt i Asia om flere grupper urfolk fra øyer i Det indiske hav og fastlandet rundt. I leksikon fra 1930-årene ble disse omtalt som «primitive».^[42]

Norsk Riksmålsordbok lister opp forskjellige ordsammensetninger med «neger-», så som: negerarbeide, negerdriver, negerhandel, negerhater, negerlynsjing, negerpakk, negerplantasje, negerslave, negertjener, bladneger, haleneger.

Tanums store rettskrivningsordbok lister tilsvarende følgende ordsammensetninger: negeraktig, negerarbeid, negerbarn, negerbefolkning, negerblod, negerdans, negerdiskriminering, negerfolk, negerfrigjøring, negergutt, negerhandel, negerhimmel, negerhirse, negerhøvding, negerhytte, negerjente, negerkonge, negerkorn, negerkunst, negerkvarter, negerkvinne, negerkyss, negerland, negerlandsby, negerlepper, negermunn, negermusikk, negerorkester, negerpakk, negerpepper, negerpike, negerplantasje, negerproblem, negerrase, negersanger, negerslave, negerslaveri, negerspråk, negerspørsmål, negerstamme, negerstat, negersvart, negertjener, negertropper, negervenn, negervennlig, negervennlighet og negervise.

Det er en lang rekke eksempler på bruk av ordet neger, nigger og liknende betegnelser samt latterlige bildefremstillinger av svarte afrikanere i vestlig populærkultur på 1800- og 1900-tallet. Dette gjelder særlig i USA, der en stor underklasse av etterkommere etter slavene ofte ble fremstilt som barnslige, dumme og morsomme i den dominerende hvite kulturen. Et typisk utslag av dette var hvite orkestres humoristiske negerimitasjoner i en stil som ofte ble kalt Blackface eller Blackface minstrels. Også i Norge og store deler av Europa representerte mørkhudede først og fremst noe usivilisert, men også noe eksotisk og fremmedartet. I dag anser noen at dette var rasistisk, fordomsfullt og ufølsomt, mens den hvite majoriteten i samtida nok i hovedsak betraktet dette som uskyldig underholdning og moro. Karikerte negerstereotypier var ellers hyppig brukt som symboler på både dumhet og råskap, men også musikalitet og amerikansk modernitet. Slike fremstillinger opptrådte i alt fra filmer til logoer og vitsetegninger.

Lista under inneholder et utvalg av eksempler fra særlig norsk kultur, blant annet kjente tekster der det er blitt brukt ord som neger.

1. I en versjon av Æsops fabler står det om Negertjerneren, som andre tjenere dreper i et mislykket forsøk på å vaske ham hvit.^{[trenger referanse]}
2. Den tysk-svenske hoffmaleren David Klöcker Ehrenstrahl malte blant annet flere dyrebilder. Ett av disse het Neger med aper og papegøyer og ble malt i 1670.
3. Harriet Beecher Stowes verdensberømte roman Uncle Tom's Cabin or Life Among the Lowly fra 1852 kom på norsk første gang allerede i 1853 under tittelen Onkel Toms hytte eller Negerlivet i de amerikanske Slavestater. Boka var et krast angrep på slaveriet, men betegnelsen Uncle Tom, som er navnet på den kristne slaven som er hovedperson i historien, er for mange siden blitt et skjellsord for en feig person som finner seg i undertrykkelsen. Av samme forfatter kom En negerhelt – en beretning fra negerslaveriets tid på norsk i 1898.
4. Barneboka Lille Sorte Sambo, som kom på dansk første gang i 1937 og på norsk under tittelen Vesle svarte Sambo i 1942, ble opprinnelig utgitt i 1899 som The Story of Little Black Sambo. Boka, som var skrevet av den skotske forfatteren Helen Bannerman og var utstyrt med slående, enkle tegninger, ble en internasjonal bestselger i første halvdel av forrige århundre. Boka gjorde dermed ordet sambo til et nedsettende kallenavn for afroamerikanere. Historien foregår egentlig i India, men de karikerte figurene er tegnet som svarte afrikanere i en pickaninny- eller blackface-tradisjon. Boka inspirerte flere oppfølgere og etterlikninger, men møtte etterhvert sterk kritikk for sitt rasistiske uttrykk. Little Black Sambo kom sist ut i 2003, da med nye illustrasjoner der hovedpersonen er lysere i huden og har et mer indisk utseende. Ordet zambo er for øvrig en spansk-meksikansk betegnelse på en person med afrikansk og indiansk opphav.
5. I skuespillet Ungen fra 1911, skrevet av arbeiderdikteren Oskar Braaten, opptrer en kvinnelig Kristiania-figur med kallenavnet Gurina Neger.
6. Den norske forfatteren Marthine Mordt Rygh utgav barneboka Nigger Rasks dagbok – en puddels oplevelser i 1923.
7. Den amerikanske forfatteren og fotografen Carl van Vechten utgav i 1926 den kontroversielle romanen Nigger Heaven. Boka kom på norsk som Niggerhimlen i 1933.
8. Jazzmusikken hadde opphav i det mange fremdeles omtaler som amerikansk negermusikk, det vil si spirituals, blues og plantasjesanger som ofte var basert på europeiske vise- og salmetradisjoner. I mellomkrigstida ble også jazz omtalt som negermusikk og negerjazz. Dette var fullt gangbare begreper i seriøse musikkretser, men fikk etter hvert utelukkende nedsettende betydning og gikk ut av bruk da jazzen begynte å bli stuerein i 1950- og 1960-årene. Jazz ble for øvrig stemplet som ikke-tysk kultur i Hitler-Tyskland og ble forbudt å spille i tysk radio fra 1935. Fra 1939 til 1959 var det også forbud mot å spille jazz i Aulaen i Oslo.
9. Det har vært en lang rekke norske dikt der ordet neger har blitt brukt. Av de mer kjente kan nevnes Olaf Johnsens Niggervise fra 1910 og Nordahl Griegs Sprinterne, der det heter «Niggeren Owens sprinter/ germanerne stuper sprengt./ Det blonde Stadion undres,/ og Føreren mørkner strengt./ Men tenk da med trøst på alle/ jødiske kvinner og menn/ som sprang for livet i gaten -/dem nådde dere igjen.» Dette var et dikt som angrep nazistenes raselære og ble utgitt i diktsamlingen Håbet i 1946. Andre eksempler der ordet er brukt i norske dikt er Hans Børlis Negerhender, som ble utgitt i Dag og drøm i 1978, og Harald Sverdrups Møte med en neger der førstelinja er «Blåsvart som synden» og ble blant annet utgitt i Samlede dikt i 1983. Harald Sverdrup utgav for øvrig samlingen Negeren og solsikken sammen med kunstneren Gunnar S. Gundersen i 1965.
10. Agatha Christies klassiske kriminalroman Ten little niggers fra 1939 ble omdøpt til And Then There Were None av amerikanske forleggere allerede året etter den britiske utgaven. Boka kom ut på norsk i 1947 under tittelen Ti små negerunger, et navn som senere ble oppdatert til Ti små negerbarn og til Og dermed var der ingen i 2006. En svensk lydbokutgave fikk på tilsvarende måte tittelen Och så var de bara en i 2006 istedenfor den gamle Tio små negerpojkar. Ten little niggers var en populær barnsang av engelskmannen Frank Green, som baserte sin versjon på det amerikanske barneverset Ten Little Indians skrevet av amerikaneren Septimus Winner i 1860-årene.
11. Barnebokforfatteren, tegneren og visedikteren Thorbjørn Egner ga ut maleboka Klattiklatt drar til negerland i 1943. Han skrev også den kjente barnesangen Visen om vesle Hoa som ble utgitt i 1954. Den handler om «en negergutt som hette Vesle Hoa» som redder stammen sin fra angrep av nabostammen, «for han var en ekte hottentott». Denne visa ble utelatt da Cappelen forlag utgav Egners 40 beste sanger på nytt i 2006.^[22]
12. Dansken Jørgen Clevins bildebøker om strutsen Rasmus inneholdt flere tegninger av grove neger-klisjeer. I boka Rasmus får besøg fra 1948 reiser fem små negre for å hente Rasmus hjem til Afrika. Historien ender lykkelig med at alle får bo i Zoologisk Have i København.
13. Den danske forfatteren Johan Krohn og illustratøren E. V. Brandt utgav Den store elefanten og den uforskammede neger : samt andre børnerim i 1948.
14. I novellesamlinga The Black Girl in Search of God (and Some Lesser Tales) fra 1932 skrev George Bernhard Shaw om en svart jente som oppsøker Gud etter sitt møte med misjonærer. Boka vakte stor oppmerksomhet for sin Bibelkritikk og kom på norsk under tittelen Negerpiken som drog ut for å finne Gud i 1934.
15. I Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe fra 1940-årene står det at Pippis pappa er «negerkonge». Dette endret NRK Barnetimen til «Sydhavskonge» i sine nye opplesninger i 2006.
16. Den danske kunstsamleren og forfatteren Carl Kjersmeiers bøker Afrikanske negerskulpturer og Afrikansk negerdiktning : ordsprog og dikt, fortellinger og sagn kom på norsk i 1947 og 1948. Kjersmeier hadde en stor samling «negerkunst» og forsøkte gjennom sitt arbeid å spre kunnskap om fremmede kulturer og primitiv kunst og å befri begrepet neger for rasistiske fordommer.
17. Den svenske forfatteren Ruben Nyströms Fabriksflickan som erövade et negerrike kom på norsk med tittelen Mary Slessor — fabrikkpiken som erobret et neger-rike i 1949.
18. Bryne-kunstneren og tegneren Harald Øglænd utgav barneboka Krølle – den lille skopusseren som ble negerprins.
19. Lombombo – Negergutten på vivank av Astrid Kährs er en annen barnebok; utgitt i 1935.
20. Piet Broos' Pimpampönchen, Pumpernickel und Piepeling kom på norsk i 1948 under tittelen Pimpam, Pomp og Pipp — en fortelling om tre små, beksvarte negerunger.
21. I 1941 kom den amerikanske filmen Pinky som på norsk ble hetende Pinky – hvit neger. Hovedrollen ble spilt av Ethel Barrymore.
22. Den populære Evi Bøgenæs utgav ungpikeboka Lise og negerdukken i 1951.
23. Den svenske forfatteren Gunnar Helander utgav flere bøker om «negerproblemet» i USA. På norsk het bøkene Storbyneger (1956), Det nye fra negeren (1960) og Den hvite manns støvel (1981).
24. I 1950-årene utgav de populære «Radiofantomene» Kurt Foss og Reidar Bøe den humoristiske visa Bryllup i negerbyen. Innholdet var tidstypisk «uskyldig rasistisk» og handler blant annet om «apekatt og menneskeeter, alt som jungelboer heter» og «lettsprengt oppdagelsesreisende med majones». Visa ble gjenutgitt på en samleplate i 2004.
25. Ordet neger er brukt i mange kjente barnesanger i Skandinavia. I den danske familiefilmen Far til fire og ulveungerne fra 1958, som ble utgitt i den klassiske serien Far til fire, ble sangen En sort lille neger ifra Afrika populær. Sangen ble fremført i et musikknummer med barnestjernene Grethe Kausland («Lille Grethe») og Ole Neumann («Lille Per») sminket som «negre».^[43] Den kom i en ny, remikset techno-versjon i 2004. Fra samme filmserie ble Jeg har set en rigtig negermand («han var ligeså sort i hovedet som en tjærespand») utgitt på plate i 1970. Den solgte i 165 000 eksemplarer, og finnes også i norsk versjon. Sangen har egentlig et antrirasistisk budskap og læres fremdeles på enkelte danske skoler.
26. Flere strøk i Norge har fått kallenavnet «Negerlandsbyen» på folkemunne. Det gjelder et boligområde på Grini i Bærum kommune utenfor Oslo som Selvaag i 1960-årene bygde ut med typehus som var beiset svarte. Også det gamle stølsområdet i Mødal i Kvam i Hordaland, som i dag er skiutfartssted, har blitt kalt «Negerlandsbyen» fordi vinterbleke bergensere på skiferie ble så solbrune der.
27. Robert Normann sang inn barneplaten Kalle Skorstensfeier som handler om en skorstensfeier som ikke finner seg en kone fordi han er så svart, men vasker seg og er like svart og derfor må finne en farget kone
28. Den amerikanske forfatteren Norman Mailer utgav essayet The White Negro i 1959. Det ble oversatt til norsk Den hvite neger i 1961.
29. I 1961 utgav den amerikanske forfatteren og fotojournalisten John Howard Griffin boka Black Like Me. Den handlet om Griffins opplevelser sminket og utkledd som afroamerikaner i Sørstatene. Boka kom på norsk i 1964 under tittelen Neger – men hvit og ble filmatisert året etter.
30. Den danske poeten og språkviteren Jess Ørnsbo utgav den modernistiske diktsamlingen Kongen er mulat men hans sønn er neger i 1971.
31. I 1977 kom barnerimsamlingen Tusseladden Hottentott skrevet av Jørgen Stang og med bilde av en hottentott på forsida.
32. Den populære artistduoen Knutsen og Ludvigsen utgav i 1983 sangen «Gammel negermarsj» på LP-plata Juba juba, der teksten forteller at «Jeg synger fistel og Ludvigsen er negerbass». Sangtittelen er et ordspill på korpsklassikeren Gammel jegermarsj av Frederik Schiöldberg.
33. Den politiske revyteatergruppa Tramteateret i Oslo hadde en slager med sangen Naken greve jager neger med øks i 1983. Teksten, som var skrevet av Terje Nordby, var en parodi på overskrifter i skandalepressen.
34. Ingvar Ambjørnsen utgav romanen Hvite niggere i 1986. Den handler om tre unge outsidere på leting etter en identitet i det industrialiserte Norge.
35. Turboneger er et norsk hardrockband som ble dannet i 1988.
36. I 1993 utgav den norske poeten Øystein Wingaard Wolf diktsamlingen Gjemsel med en neger.
37. Spenningsboka Negeren med de hvite hender av den legendariske krimforfatteren Sven Elvestad (1884–1934) ble utgitt på nytt i 1994.
38. I 1996 ga Are Kalvø ut boken Kunsten å vere neger på Det Norske Samlaget. Bruken av ordet neger ble diskutert i mediene. Boken er en åpenbar ironisering over nordmenns holdninger til fremmedkulturelle, og ettersom bruken av ordet neger henspiller på nordmenns hang til å sette fremmedkulturelle i bås, ble bruken av ordet akseptert. Boka inneholder også sitater fra leksikon og ordbøker som viser at definisjonen av ordet neger har vært knyttet til nedsettende oppfatninger av svarte afrikanere.
39. Bildebøkene om Elefanten Babar havnet i år 2000 på lista over «farlige bøker» til forbundet for skolebibliotekarer i USA for å beskytte barna mot «et feilaktig og romantiserende forsvar av Europas kolonialisering av Afrika» og stereotype fremstillinger av kannibaler og negre.
40. Svein Nyhus utgav i 1999 bildeboka Verden har ingen hjørner der hovedpersonen, en liten, lyshudet gutt, sier «(...) jeg kan aldri bli neger». I den nye utgaven i 2002 hadde forfatteren erstattet setningen med «(...) jeg kan aldri bli dame.»
41. Visesangeren Jørn Simen Øverli utgav visa Jim Nigger på albumet Pengenes oppmuntrende virkning i 2003. Sangen er en norsk oversettelse av den tyske Ballade vom Nigger Jim fra 1930 skrevet av komponisten Hanns Eisler og tekstforfatteren David Weber. Den handler om den amerikanske raseskillepolitikken.
42. Da den norske filmkomedien Svidd neger hadde première våren 2003, ble det demonstrasjoner mot bruken av ordet neger og krav om at filmen ikke skulle vises.
43. Sjokoladeboller ble lenge populært kalt negerboller i Skandinavia. I Norge ble de også omtalt som negerpupper i spøkefull slang. I 2003 anmeldte en kvinne et konditori i Sverige for å avertere med negerboller. Den svenske diskrimineringsombudsmannen (DO) slo imidlertid fast at de som brukte uttrykket, ikke behøver å ha onde eller rasistiske hensikter. DO tok likevel avstand fra å bruke ordet «neger», alene eller sammen med andre ord, fordi det knyttes til slaveri, undertrykking og respektløshet.
44. Det norske enkeltmannsforetaket Negerarbeid ble kritisert for navnevalget i 2005.
45. Black Boy var et merkevarenavn for en rekke krydder- og smakssettingsprodukter til salgs i Norge markedsført og solgt gjennom Rieber & søn. Navnet, som hadde lange tradisjoner i det norske dagligvaremarkedet, betyr «svart gutt» eller «svart negertjener», og er trolig oppstått som et kvalitetssymbol for noe eksotisk og eksklusivt. Boy er for øvrig et nedsettende ord for negre i USA.
46. Toro Negro sukkerkulør var tidligere navnet på et vanlig matvareprodukt for å gjøre sauser brune. I 2006 forenklet imidlertid næringsmiddelbedriften Toro og eierselskapet Rieber & søn navnet på produktet til Toro sukkerkulør. Selskapet forklarte selv at navneskiftet skjedde ut fra et føre-var-prinsipp, og at de ikke ville støte noen med begrepet negro, som tidligere var eksotisk, men som av noen kan oppleves som belastende i dag.
47. Også den østerrikske blyantprodusenten Cretacolor endret navn på sine svarte kunstnerblyanter etter 2000. Blyantene het tidligere negro, men er nå merket nero.
48. Den norske countrypop-gruppa Hellbillies lagde i 1996 sangen På Ål stasjon med utgangspunkt i et barndomsminne.^[44]
49. Den norske forfatteren Mads Larsen utgav i 2007 den humoristiske romanen Lesbisk nigger som handler om «en lesbisk mann, (...) en overflødig taper som menn flest, en kjønnslivets nigger.»
50. Den svenske folkeskolesangboka Nu ska vi sjunga som ble utgitt i 1943 på initiativ av Alice Tegnér og som i 2004 hadde kommet i et samlet opplag på rundt 2 millioner medregnet senere utgaver, inneholder fortsatt visa «Familjen Krokodil» der Afrika omtales som «Niggerland». Senere i barnesangen står det at krokodillene skal «dra åstad, vandra i rad till gamle niggerdoktor Pillerman» og at «solen den skiner på negerlandet ner».
51. Det belgiske tegneseriealbumet Tintin i Kongo, som opprinnelig kom i en svart-hvitt-versjon i 1931 og en nytegnet utgave i farger i 1946, har en rekke ganger senere blitt kraftig kritisert for sitt rasistiske og kolonialistiske innhold og den stereotypiske fremstillingen av afrikanere som «store, naive barn».^[45][46] I 2007 ble tegneserien flyttet fra engelske bokhandlers barnebokavdelinger til hyllene for voksenserier etter press fra en menneskerettsforkjemper. Samme år ble det belgiske forlaget stilt for retten etter anmeldelse fra en kongolesisk student. Forlaget ble ikke dømt for rasisme.^[47] Også i Sverige vakte det stor debatt da Tintins afrikanske eventyr ble fjernet fra bibliotekhyller i 2012.^[48]
52. Det svenske forlaget Rabén & Sjögren stoppet i 2011 en planlagt nyutgivelse av Åke Holmbergs barnebok Ture Sventon i Paris fra 1953 på grunn av ordet «neger» som forekommer i teksten. Forlaget ville bytte det ut med det mindre nedsettende «färgad» eller «svart», men Sveriges författarförbund, som forvalter Holmebergs verk, nektet dette fordi de anså «att det skulle förändra bokens karaktär» og at ordet, som i dag kan oppfattes rasistisk, er en del av en kulturarv.^[49]
53. Den svenske illustratøren og barnebokforfatteren Stina Wirséns flerkulturelle tegnefilm Liten Skär och alla små brokiga som kom i 2012, viser flere fantasifulle småbarnsfigurer i ulike farger. Blant disse er «Lilla Hjärtat», en svart, golliwog-liknende «negerjente» med flettet hår, hvite øyne og overdrevne, hvite lepper.^[50] Filmen ble anklaget for å vise rasistiske nidbilder av svarte og skapte en flammende rasismedebatt i Sverige. Wirsén så seg tvunget til å inndra filmen og hele bokserien som den bygde på. Bøkene ble også tatt vekk fra bibliotekene. I Norge ble bøkene om «de babyfargerike» fjernet fra markedet i stillhet.^[51] En privat anmeldelsen i Sverige ble henlagt med påtalemyndighetens begrunnelse om at tegneseriefiguren var «en del av en kunstnerisk skapelse» og ikke rasistisk.^[52]
54. Det svenske forlaget Bonnier Carlsen ble anklaget for rasisme da de i 2013 planla å gi ut en samleutgave med fem bøker om Hedenoldbarna (på svensk Barna Hedenhös) skrevet av Bertil Almqvist i 1940- og 50-årene. Bildebøkene om steinalderfamilien skal inneholde flere eksempler på tidstypiske raseforestillinger, blant annet i Barna Hedenhös och de urlympiska spelen fra 1952 der en løpekonkurranse blir beskrevet som «en svart dag for alle utenom negrene».^[53]

Det har blitt utgitt flere bøker som handler om ordet neger og bruken av det, blant annet Richard B. Moores The name «Negro» – its origin and evil use fra 1992, norsk-irakiske Walid al-Kubaisis Norske poteter og postmodernistiske negre – kulturelle kollisjoner og misforståelser som kom på Kulturbro forlag i 2000 og amerikanske Randall Kennedys Nigger – the strange career of a troublesome word fra 2002.

• Blåmann, eller på norrønt blámaðr, var et gammelt, nordisk ord for maurere/nordafrikanere.^[54] Ordet er brukt blant annet i folkeviser fra middelalderen. Blå kunne tidligere også bety svart. Den danske barnebokforfatteren og billedkunstneren Egon Mathiesen gav ut den banebrytende enkle bildeboka Blå mand – en remse til vrøvle og glæde i 1956. Hovedpersonen i boka er nettopp svart.
• Zwarte Piet, «Svartepetter», er navnet på den nederlandske julenissen Sinterklaas' tjener.
• Fordi folkegrupper vanligvis bare omtaler seg selv som «vanlige mennesker», har det i afrikanske språk ikke vært egne betegnelser for mennesker med mørk hud.^{[trenger referanse]} Man har imidlertid behov for spesielle ord når man skal snakke om «de andre». På swahili brukes for eksempel betegnelsen mzungu (i flertall wazungu) om «hvit (europeer)» . Ordet betyr nærmest «omstreifer», og betydningen «hvit person» skal ha oppstått på 1700-tallet for å beskrive oppdagelsesreisende, misjonærer og slavehandlere fra Europa.^{[trenger referanse]}

• Afrikaner
• Boy
• Den negroide rase
• Negroland
• Kaffer
• Kvarteron
• Mulatt
• Negerarbeid
• Negerkonge
• Negrito
• Nigger
• Pygmé
• Sambo
• Pickaninny, golliwog, blackface, britiske og amerikanske navn på negerstereotypier i populærkulturen

• Afroamerikanere
• Buskmenn
• Hottentotter

• (en) Negro (archaic term) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Ordbokdefinisjonen av neger i Wiktionary

• Søk på ordet «neger» i norske ordbøker: Søk etter neger i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
• (da) Søk på ordet «neger» i Ordbog over det danske sprog
• (sv) Søk på ordet «neger» i Svenska akademins ordbok Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
• (sv) Oppslagsordet «Negrer» i Nordisk familjebok fra 1913

• (no) Språkrådet om ordet neger^{[død lenke]}
• (no) Språkrådet om sensitive ord^{[død lenke]}
• (no) Ordet neger i barnelitteraturen
• (no) Mer om ordet neger i litteraturen
• (no) Thomas Hylland Eriksen om negerbegrepet
• (no) NRK 18. oktober 2007: - Greit å si neger
• (no) Olav Christensen og Anne Eriksen Hvite løgner : stereotype forestillinger om svarte (Aschehoug, 1992) Digitalkopi