[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Mia Berner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mia Berner
FødtAnne Marie Berner
13. juni 1923[1]Rediger på Wikidata
Stavanger[1]
Død9. des. 2009[2]Rediger på Wikidata (86 år)
Oslo[2]
BeskjeftigelseSkribent, sosiolog, filosof, lyriker, radiojournalist, psykolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradMagister
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (19421943)
Uppsala universitet[3]
EktefellePentti Saarikoski (19751983)
Sven Öste (19481963)
NasjonalitetSverige[4]
Norge
Medlem avXU

Mia Berner (1923–2009) var en norsk-svensk sosiolog, filosof, forfatter og journalist. Hun bodde mesteparten av sitt voksne liv i Sverige.

Mia Berner vokste opp i Stavanger. Hun var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[5] Nitten år gammel flyttet hun til Oslo, hvor hun studerte filosofi ved universitetet.

Hun arbeidet som akademisk lærer og skrev flere lærebøker og vitenskapelige artikler innen filosofi, psykologi og sosiologi. Fra 1985 hadde hun en betydelig litterær produksjon. Berner var jevnlig bidragsyter i flere tidsskrifter, blant annet Vinduet, gjennom flere tiår.

På grunn av sitt arbeide i motstandsbevegelsen flyktet Berner til Sverige under andre verdenskrig. Hun var med i den såkalte Næss-gruppaUniversitetet i Oslo under krigen. Motstandsgruppa var ledet av den unge filosofiprofessoren Arne Næss og jusstudenten Vilhelm Aubert. Berner lot seg omfavne av Arne Næss, og ikke bare rent logisk. Hun ble hans assistent og har omtalt ham som sin «evige venn».[6] I 1943 måtte hun flykte til Sverige.[7] I Sverige fikk hun en karriere som sosiolog og forfatter. På øya Tjörn utenfor Göteborg, hvor hun bodde fra slutten av 1970-tallet til hun forlot Sverige, drev hun et gårdsbruk og opererte som fisker, ved siden av å lede et sosiologi­institutt i Gøteborg, en jobb hun hadde i 25 år.[6]

I åtte år var hun gift med den finske poeten Pentti Saarikoski, inntil hans død i 1983. I 1985 utgav hun biografien PS – Anteckningar från ett sorgeår, som handler om livet med Saarikoski. Dette er hennes mest kjente og mest solgte bok.[6]

I 2003 flyttet hun fra Sverige til Oslo.

Hun døde i 2009 etter lengre tids sykeleie.[8]

Diktsamlingen Et leskur for vinden og erindringsromanen Tretten ble gitt ut posthumt i 2010.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1968: Termer, begrepp och definitioner
  • 1985: PS – Anteckningar från ett sorgeår (sakprosa)
  • 1987: Galjonsfigurer (roman)
  • 1988: Makrillgarn (roman)
  • 1990: Österut (roman)
  • 1993: Din Pentti. En brevsamling med kommentarer
  • 1995: Pentti Saarikoski: 3 Tjørnsviter. Dans! Thiarnia-suiten (gjendiktning)
  • 1997: Dagarna i Kerlin (medforfatter) (roman)
  • 2005: Fordi det er slik jeg ror
  • 2010: Et leskur for vinden (diktsamling)
  • 2010: Tretten

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Prosa (tidsskrift), web.archive.org, utgitt 2009, besøkt 27. juli 2021, «Hun ble født i Stavanger den 13. juni 1923,»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b ABC Nyheter, www.abcnyheter.no, utgitt 2009, besøkt 27. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Klassekampen, «ROING FOR VIDEREKOMNE», utgitt 8. april 2005, besøkt 27. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 2. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Stavanger Aftenblad: "Mia Berner", 15. oktober 1994 s.1.
  6. ^ a b c «PROSA - faglitterært tidsskrift : Minibiografi : Grenser og overskridninger. Om Mia Berner og hennes forfatterskap». web.archive.org. 16. april 2016. Arkivert fra originalen 16. april 2016. Besøkt 27. juli 2021. 
  7. ^ «Amnesty International - Studenter i krig». web.archive.org. 27. september 2007. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 27. juli 2021. 
  8. ^ «Mia Berner er død». www.bt.no. 2009. Besøkt 27. juli 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]