Mel Gibson

Mel Gibson
Født		Mel Colm-Cille Gerard Gibson 3. jan. 1956[1][2][3][4] (68 år) Peekskill
Beskjeftigelse		Filmprodusent, filmskuespiller, filmregissør, skribent, stemmeskuespiller, manusforfatter, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, TV-produsent, skuespiller, regissør
Utdannet ved		National Institute of Dramatic Art
Ektefelle		Robyn Moore (1980–2011) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Forestville)
Partner(e)		Oksana Grigorieva (2009–2010) Rosalind Ross (2014–)
Far		Hutton Gibson
Mor		Anne Patricia Reilly[5]
Søsken		Donal Gibson
Barn		Milo Gibson Hannah Gibson
Parti		Det republikanske parti
Nasjonalitet		USA[6] Irland[7][6]
Utmerkelser		Oscar for beste regi (1995) (for verk: Braveheart, tema for: 68th Academy Awards) Oscar for beste film (1995) (for verk: Braveheart, tema for: 68th Academy Awards) Honorary Officer of the Order of Australia (1997)[8] Golden Globe for beste regi (1996) (for verk: Braveheart)
Aktive år		1977–
IMDb		IMDb
Signatur
Mel Gibson på Commons

Mel Columcille Gerard Gibson (født 1956) er en amerikansk skuespiller og regissør. Han og familien flyttet fra USA til New South Wales i Australia. Han er regnet som en av de største filmskuespillerne innen actiongenren.^{[trenger referanse]}

Mel Gibson vant en Oscar i 1995 for beste regi med filmen Braveheart.^[9]

Gibson fikk mye oppmerksomhet rundt sin film The Passion of the Christ som han produserte om Jesu lidelse. Dialogene i The Passion of the Christ ble uttalt på arameisk, latin og hebraisk.^[10]

Gibson er født 3. januar 1956 i Peekskill i New York, som den sjette av elleve søsken. Han er sønn av Hutton Gibson og irsk-fødte Anne Reilly Gibson. Hans farmor var den australske operasangeren Eva Mylott (1875–1920).^[11] En av Gibsons yngre brødre, Donal, er også skuespiller.

Hutton Gibson flyttet familien sin til Sydney i Australia i 1968, etter å ha fått $145 000 i erstatning i en rettssak mot New York Central på grunn av en arbeidsskade i 1968.^[12] Familien flyttet da Gibson var 12 år gammel. Flyttingen skjedde av økonomiske grunner, og fordi han trodde at det Australske militæret ikke ville ha hans eldste sønn til krigen i Vietnam.^[13]

Gibson gikk ved St. Leo's Catholic College i Wahroonga i New South Wales.

Gibson møtte sin kone Robyn Moore i 1970-årene like etter å ha filmet Mad Max da de begge to var leietakere i samme hus i Adelaide. På den tiden var Robyn tannpleier, og Mel var en ukjent skuespiller som arbeidet for South Australian Theatre Company. 7. juni 1980 giftet de seg i en katolsk kirke i Forestville i New South Wales.^[14] Gibson har referert til sin kone som «min fjell i Gibraltar, bare mye vakrere» og sier videre: «livet handler om kjærlighet og forpliktelser og fan ta de som mener det er en klisje.» Paret har en datter, seks sønner og et barnebarn.^[15] Deres syv barn er Hannah (1980), tvillingene Edward og Christian (1982), William (1985), Louis (1988), Milo (1990), og Thomas (1999).

Datteren Hannah Gibson giftet seg med blues-musikeren Kenny Wayne Shepherd den 16. september 2006.^[16][17]

Den 13. april 2009 ble det kjent at Robyn søkte om skilsmisse fra Mel Gibson grunnet «uforenlige forskjeller».^[18] Seks uker etter at skilsmissen ble kjent, avslørte Gibson på talkshowet til Jay Leno at han ventet et nytt barn med sin nye kjæreste, Oksana Grigorieva.^[19] Gibson fortalte også samtidig at han og Robyn hadde vært separert i tre år.^[19] Gibson regisserte etterhvert en musikkvideo for Grigorieva, som også hadde signert en kontrakt med hans plateselskap, Icon Records.^[20]

Gibson fikk sin gjennombruddsrolle som den lærkledde post-akopalyptiske overlevende i George Miller produksjonen Mad Max. Filmen var uavhengig finansiert og hadde angivelig et budsjett på lave 300 000 australske dollar, der $15 000 var lønn til Mel Gibson. Filmen tjente inn utrolige $100 million over hele verden. Filmen holder rekorden i Guinness Book of Records som den høyeste profitt/kostnad-forskjell for noen film, og mistet rekorden først i 2000 til The Blair Witch Project. Filmen fikk fire priser av Australian Film Institute i 1979.

Gibson fikk nesten ikke rollen som gjorde han en stjerne. Agenten hans skaffet han en opptaksprøve til Mad Max, men kvelden i forveien, havnet han i et fylleslagsmål, som endte med et brekt nese, brekt kjeve og andre blåmerker. Mel dukket allikevel opp på audition dagen etter, og så ut som en «black and blue pumpkin» (hans egne ord). Mel regnet ikke med å få rollen, og gikk bare for å holde en kamerat med selskap. Men han fikk beskjed om å komme tilbake om to uker, da produsentene sa «vi trenger friks.» Da Mel kom tilbake, ble han ikke gjenkjent fordi sårene hadde helet, og han fikk hovedrollen. Denne hendelsen er beskrevet i Ripley's Believe It or Not!.^[21]

Det har blitt laget tre oppfølgere: Mad Max 2, Mad Max 3 og Mad Max 4: Fury Road, sistnevnte uten Gibson.

I 1984 spilte Gibson rollen som «Fletcher Christian» i filmen The Bounty. Ifølge uautorisert biograf Wensley Clarkson kom ikke Gibson og medspiller Anthony Hopkins særlig godt overens under innspillingen.

Gibson bevegde seg over til mere kommersiell filmer da han tok rollen som «Martin Riggs» i det som ble den populære Dødelig våpen-serien, som begynte med den første filmen i 1987. I filmen spiller han en politimann i LAPD, som nettopp har blitt enkemann, en veteran fra Vietnamkrigen et dødsønske og en forkjærlighet for vold og lek med våpen. I filmen spiller han mot Danny Glover som en reservert, eldre politimann og familiefaren «Roger Murtaugh».

Det ble laget tre oppfølgere: Dødelig våpen 2, Dødelig våpen 3 og Dødelig våpen 4.

Gibson gjorde en uvanlig overgang fra action til klassisk genre, ved å spille den melankolske danske prinsen i Hamlet. Gibson spilte sammen med erfarne skuespillere som Ian Holm, Alan Bates og Paul Scofield. Gibson beskrev det å arbeide sammen med disse skuespillerne som å «bli kastet i ringen sammen med Mike Tyson».

Filmen ble kritikerrost og markerte overgangen av Mel Gibson fra actionhelt til seriøs skuespiller og filmlager.

Gibson fortalte at da manuskriptet til Braveheart ankom, forkastet han det med en gang, da han trodde han var for gammel til å spille rollen. Etter å ha tenkt mer nøye over det, bestemte han seg ikke bare for å spille rollen, men også å regissere filmen. Filmen fikk fem Oscar, to til Gibson (Beste regi og beste bilde), men filmen fikk også Oscar for «Best Cinematography», «Best Effects, Sound Effects Editing» og «Best Makeup». I filmen spiller Gibson rollen som den skotske opprørslederen William Wallace fra den skotske uavhengighetskrig på 1300-tallet.

Gibson sa i intervjuer at han forsøkte å lage en film lik de store episke drama han elsket som barn, slike som Stanley Kubricks Spartacus og The Big Country. Filmingen skjedde i det skotske høylandet. Etter at de oppdaget at det er blant de mest regnfulle stedene i Europa, flyttet en filmingen til Irland, der personell fra den irske hæren deltok som statister i slagscenene.

Sekvensen om slaget ved Stirling Bridge i Braveheart har blitt framhevet som en av de best regisserte slagscener i filmhistorien.^[22]

I 2004 regisserte Gibson filmen The Passion of the Christ som ble basert på de tolv siste timene i livet til Jesus Kristus ifølge de fire evangeliene og romersk-katolsk tradisjon. Dialogene i The Passion of the Christ er på arameisk, latin og hebraisk.^[10] Gibson skrev manuskriptet sammen med Benedict Fitzgerald og finansierte filmen selv.

Mottakelsen var blandet, mens noen kritikere roste filmen for dens realisme ble den også kritisert for dens grad inntrengende vold og påstander om antisemittisme.^[23][24]

Filmen spilte inn $ 611 899 420 over hele verden og $370 782 930 i USA alene, den største inntekten noen Gibson-film hadde fått til da. Filmen ble nominert til tre Oscar, men vant ingen.

Gibsons neste historiske film, Apocalypto, hadde premiere 8. desember 2006. Handlingen er satt i Yucatán, umiddelbart før europeernes ankomst. Den skildrer én manns og hans families opplevelser i maya-kulturens nedgangstider og sammenbrudd. Det fokuserer på Maya-sivilisasjonen, og deres nedgangstider, like før spanjolene invaderer. Dialogen er på Yucatec Maya-språket. Det har skuespillere fra Mexico by, Yucatán og noen amerikanske.

Gibson finansierte filmen selv, men Disney var med å distribuere filmen i noen markeder.

Gibsons krigsfilm, Hacksaw Ridge, hadde verdenspremiere 4. september 2016 under filmfestivalen i Venezia. Filmen er basert på en sann historie om den amerikanske medisinstudenten Desmond T. Doss (Andrew Garfield) som i mai 1945 reddet et utall medsoldater på den japanske øya Okinawa under andre verdenskrig. Den fikk god kritikk.^[25] Gibson ble nominert til en Golden Globe for beste regi for arbeidet.^[26]

• 1995 –
  • Vinner – Beste regi – Braveheart
  • Vinner – Beste film – Braveheart (delt med Alan Ladd Jr. og Bruce Davey)

• 2016 – Nominert – Beste regi – Hacksaw Ridge
• 2002 – Vinner – Best Performance by an Actor in a Motion Picture – Comedy/Musical – What Women Want
• 1997 – Nominert – Best Performance by an Actor in a Motion Picture – Drama – Ransom
• 1995 – Vinner – Best Director – Motion Picture – Braveheart

Saturn Award (Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films, USA)

• 2007 – Nominert – Best Direction – Apocalypto
• 1983 – Nominert – Best Actor – Mad Max 2

Global Achievement Award (Australian Film Institute)

• 2002 – 'Vinner –

AFI Award (Australian Film Institute)

• 1983 – Nominert – Best Actor in a Lead Role – The Year of Living Dangerously
• 1981 – Nominert – Best Actor in a Lead Role – Gallipoli
• 1979 – Nominert – Best Actor in a Lead Role – Tim

People's Choice Award (People's Choice Awards, USA)

• 2004 – 'Vinner – Favorite Motion Picture Actor
• 2003 – 'Vinner – Favorite Motion Picture Actor
• 2001 – 'Vinner – Favorite Motion Picture Actor
• 2001 – 'Vinner – Favorite Motion Picture Star in a Drama
• 1997 – 'Vinner – Favorite Motion Picture Actor
• 1991 – 'Vinner – Favorite Motion Picture Actor

• 2017 - Daddy's Home 2
• 2014 - The Expendables 3
• 2013 - Machete Kills
• 2012 - Get the Gringo
• 2011 - The Beaver
• 2010 - Edge of Darkness
• 2004 - Paparazzi
• 2003 - The Singing Detective
• 2002 – Signs
• 2002 – Pokèmon 4Ever: Celebi & Cuicune (stemme)
• 2002 – We were soldiers
• 2000 – Patrioten
• 2000 – Flukten fra hønsegården (stemme)
• 2000 – What Women Want
• 1999 – Payback
• 1999 – The Simpsons (stemmen til seg selv)
• 1998 – Dødelig våpen 4
• 1996 – Ransom
• 1995 – Braveheart
• 1995 – Pochahontas (stemme)
• 1994 – Maverick
• 1992 – Forever young
• 1992 – Dødelig våpen 3
• 1990 – Hamlet
• 1989 – Dødelig våpen II
• 1987 – Dødelig våpen
• 1985 – Mad Max 3: Beyond Thunderdome
• 1984 – The Bounty
• 1981 – Mad Max 2
• 1981 – Gallipoli
• 1980 – Kjedereaksjonen (liten birolle)
• 1979 – Tim
• 1979 – Mad Max
• 1977 – Jeg lovet deg aldri en rosenhave (I Never Promised You a Rose Garden)
• 1977 – Summer City

• 2016 – Hacksaw Ridge
• 2006 – Apocalypto
• 2004 – The Passion of the Christ
• 1995 – Braveheart

Mel Gibson har selv sagt at han startet å drikke da han var 13 år gammel.^[27]

I 1984 ble Gibson arrestert i Toronto for å kjøre bil med alkoholnivå i blodet mellom 0,12%-0,13% etter at han kjørte på en bil bakfra. Gibson erklærte seg skyldig og ble bøtelagt $300 og forbudt å kjøre bil i Ontario i tre måneder.^[28][29]

I 1985 dro Gibson til sin australske farm i over et år for å komme seg, men han fortsatte med å streve med sitt misbruk. I et intervju i 2004 med Diane Sawyer innrømmet Gibson at han ved et tilfelle drakk 5 pints med øl før han begynte å arbeide.^[30] Han tok seg mer fri fra skuespill i 1991 og søkte profesjonell hjelp. Det året klarte Gibsons advokater å hindre en tabloidavis fra å skrive hva Gibson fortalte på AA-møter.^[31] I 1992 ga Gibson penger til Hollywood's Recovery Center, og sa at «alkoholisme er noe som går igjen min familie. Det er noe som er nær meg. Folk kommer tilbake fra det, og det er et mirakel.»^[32]

28. juli 2006 ble Gibson igjen arrestert for fyllekjøring. Han innrømmet også i ettertid å ha kommet med antisemittiske kommentarer da han ble arrestert, og unnskyldte sin «upassende» oppførsel, og sa at kommentarene kom i et øyeblikk av «galskap» og ba om å få treffe jødiske ledere for å hjelp med å komme seg. Etter Gibsons arrestasjon fortalte hans talsmann at han hadde gått inn i et program for å bekjempe sin alkoholisme. 17. august 2006 erklærte Gibson seg skyldig i anklagene om fyllekjøring, og fikk tre år betinget fengselsstraff.

I et intervju 12. oktober 2006 med Diane Sawyer snakket Gibson om sin kamp for å forbli edru: «Risikoen for alt – livet, lemmer, familie – er ikke nok for å holde deg unna fra det... Du greier det ikke selv. Og folk kan hjelpe, javisst. Men det er Gud. Du må gå dit. Du bare må gjøre det. Eller så overlever du ikke… Hele denne erfaringen, på en måte, er det for meg, jeg ser det nå som en form for velsignelse ettersom jeg fikk stoppet før jeg gjorde virkelige skade på noen andre. Takk Gud for det. Jeg har ikke skadet meg selv, jeg har ikke etterlatt mine barn uten far… Den andre tingen er at du noen ganger trenger en bøtte med kaldt vann i fjeset for å komme ut av det ettersom du har en form for sykdom på sjelen, en besettelse på sinnet og en fysisk allergi. Og noen folk trenger et tungt klapp på skulderen. I mitt tilfelle synes det som om hva jeg trengte var offentlig ydmykelse i global skala.»^[33] På en høring i mai 2007 roste dommeren Gibson for å oppfylle kravene i dommen mot han.^[34]

• (en) Mel Gibson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Mel Gibson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Mel Gibson på Internet Movie Database
• (sv) Mel Gibson i Svensk Filmdatabas
• (da) Mel Gibson på Filmdatabasen
• (da) Mel Gibson på Scope
• (fr) Mel Gibson på Allociné
• (en) Mel Gibson på AllMovie
• (en) Mel Gibson hos Turner Classic Movies
• (en) Mel Gibson hos Rotten Tomatoes
• (en) Mel Gibson hos The Movie Database
• (en) Mel Gibson hos Behind The Voice Actors
• Time Magazine: Apocalpto Now
• Roles turned down by Mel Gibson Arkivert 2. oktober 2007 hos Wayback Machine.