Meander
- For å lese om meander som ornament i kunsten, se meanderbord
Meander er en vid sving i et elveløp i flatt landskap. De oppstår som følge av vannets tendens til å renne i spiral når det renner langsomt og uhindret på svakt skrånende underlag. En elv som flyter gjennom en vid dal eller flat eng vil tendere til å følge og danne en meanderkurs ettersom den lagrer sedimenter og må svinge utenom disse, og får således et «slangemønster» eller gjentatte buete løp i konvekse og konkave linjer. Typisk for slike meanderelver er Mississippielven i USA. Et annet eksempel er Leiras meandere øst og nordøst for Lillestrøm som er lett å se ved innflyvning til Gardermoen sørfra. Eller Nidelva i Froland kommune.[1]
En elvemeander blir dannet ettersom elven flyter raskere på utsiden av kanten av en liten kurve og saktere på innsiden av kurven. Avsetninger av sedimenter skjer på innsiden av kurven ettersom elven, som flyter sakte, ikke frakter sedimenter, men dytter dem foran seg. Der elva renner i sand kan den utvikle et meandermønster. I meanderløpet eroderer elva i yttersvingene og avsetter i materiale i innersvingene. På den måten flytter elveleiet seg fra side til side i dalbunnen.
Over tid kan slike meandere føre til at noen svinger går helt rundt og møter seg selv. Det vil da bli starten på en ny meander, samt at det tidligere elveløpet tetter seg til og danner en c-formet innsjø – kalt en kroksjø eller en meandersjø.
Mange steder i verden bygges demninger og diker for å hindre elver i å meandrere.
Betegnelsen er avledet fra en elv som ligger i dagens Tyrkia, men som antikkens grekere kalte Μαίανδρος, Maiandros (latin: Maeander);[2] i dag er elvens tyrkiske navn Büyük Menderes.[3]
