Mars-500
Mars-500 var et romforskningsprosjekt som simulerte en bemannet romferd til planeten Mars. Prosjektet besto av en rekke eksperimenter omkring langtidsisolering under en romferd, og var et samarbeidsprosjekt mellom Den europeiske romfartsorganisasjon og den føderale russiske romorganisasjonen. Mars-500 ble i sin helhet utført på Jorden ved det Det russiske vitenskapsakademis Institutt for biomedisinske problem (IMBP) sitt anlegg utenfor Moskva.[1][2][3][4][5] Prosjektet startet i 2007 og ble avsluttet i 2011. Et av de viktigste spørsmålene prosjektet søkte å finne svar på var hvordan mennesker håndterer så lang isolasjon i et lite romfartøy som en ferd til Mars vil innebære. Prosjektet har vist at psykologisk har den rette besetningen ikke problemer med dette.[6]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Mars er den fjerde planteten i vårt solsystem og ligger ca 230 millioner km fra jorden, avstander varierer imidlertid fra 55,7 millioner km til 401,3 millioner km.[7] En reise tur-retur Mars er beregnet å ta 17 måneder. I fase III i Mars-500 ble det simulert en reise på 520 dager, som skulle dekke 250 dagers reise til planeten, et opphold på 30 dager, og 230 dagers hjemreise.[6]
Fase I
[rediger | rediger kilde]Denne fasen startet 15. november 2007 og pågikk til 27. november samme år. Her ble den tekniske utrustningen testet, i tillegg til bakkemodulen og de operative rutinene. Besetningen ble isolert i 14 dager for å gjennomføre testene.[1][2]
Besetningen bestod av seks medlemmer:
- Sergej Rjazanskij, Russland, kosmonaut, leder
- Anton Artamonov, Russland, ingeniør
- Oleg Artemjev, Russland, kosmonaut
- Aleksandr Kovalev, Russland, ingeniør
- Dmitrij Perfilov, Russland, narkoselege
- Marina Tugusjeva, Russland, biolog
Fase II
[rediger | rediger kilde]Denne fasen ble startet 31. mars 2009 og pågikk til 14. juli samme år. Her testet en effektene ved langtidsisolering. Besetningen ble isolert i 205 dager[1][2].
Besetningen bestod av seks medlemmer:
- Sergej Rjazanskij, Russland, kosmonaut, leder
- Oleg Artemjev, Russland, kosmonaut
- Aleksej Baranov, Russland, lege
- Cyrille Fournier, Frankrike, pilot
- Oliver Knickel, Tyskland, ingeniør
- Aleksej Sjpakov, Russland, idrettsfysiolog
Fase III
[rediger | rediger kilde]Denne fasen startet 3. juni 2010 kl 13:49 Moskvatid da en testbesetning på seks medlemmer gikk inn i den spesialbygde bakkemodulen for å gjennomføre en simulert reise til Mars.
Det ble beregnet at besetningen etter 250 døgn skulle ankomme Mars. Arbeidene på Mars-overflaten ble beregnet til å vare i 30 døgn fram til 10. mars. Hjemkomsten ble beregnet til 10. november 2011, etter ytterligere 240 døgn til hjemturen.[1][2][3]
Astronautene har arbeidet i skift på fem dager i uka, med to dagers hvile. De har måttet klare seg med medbrakt mat, og eneste kommununikasjon med omverdenen har skjedd ved hjelp av e-post med en forsinkelse på opptil 40 minutter.[1][2][3]
4. november 2011 kl 11:00 CET ble prosjektet avsluttet, et par dager før den beregnede datoen. Astronautenes mentale og fysiske helsetilstand har blitt overvåket under hele prosjektet, og forskere er svært fornøyde med resultatene. Prosjektet tyder på at en bemannet romferd til Mars kan være forsvarlig.[6]
Besetningen besto av[1][2][3]:
- Aleksej Sitev, 38 år, Russland, leder
- Suchrob Kamolov, 32 år, Russland, lege
- Aleksandr Smolievskij, 33 år, Russland, kosmonaut
og
- Romain Charles, 31 år, Frankrike, ingeniør
- Diego Urbina, 27 år, Italia/Colombia, ingeniør
- Wang Yue, 27 år, Kina, taikonaut
Bakkemodulen
[rediger | rediger kilde]
Bakkemodulen består av fire enheter[1][5] med et sammenlagt overflateareal på 550 m²:
- Den medisinske modulen
3,2 × 11,9 m, totalt cirka 38 m², med medisinsk utstyr for behandling og overvåkning, to sykesenger og et toalett.
- Boligmodulen
3,6 × 20 m, totalt cirka 72 m², med seks rom på vel 3 kvm, kjøkken, stue, kontrollrom og et toalett.
- Landningsmodulen
6,3 × 6,17 m, totalt cirka 39 m², med tre senger, to arbeidsstasjoner, et toalett og ett kontrollrom med analyseutstyr.
- Lagermodulen
3,9 × 24 m, totalt cirka 94 m², med fire enheter for oppbevaring av mat, drivhus og treningsrom.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Prosjekt Mars-500, ESA Arkivert 23. mai 2010 hos Wayback Machine. (lest 15. februar 2011)
- ^ a b c d e f Prosjekt Mars-500, IMBP (lest 15. februar 2011)
- ^ a b c d Menneskets første steg på "Mars" NRK.no (lest 15. februar 2011)
- ^ Mars-500 artikkel, Space.com (lest 15. februar 2011)
- ^ a b Mars-500 artikkel, Astrobiology Magazine.net (lest 15. februar 2011)
- ^ a b c Sybille Hildebrandt (4. november 2011). ««Astronauter» vender hjem». forskning.no. Arkivert fra originalen 29. januar 2013.
- ^ Mars Fact Sheet, NASA Arkivert 12. juni 2010 hos Wayback Machine. (lest 15. februar 2011)