Max Hirsch
| Max Hirsch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. des. 1832[1] Halberstadt | ||
| Død | 26. juni 1905[1] (72 år) Bad Homburg vor der Höhe[2] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i økonomi | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Universitetet i Heidelberg Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Søsken | Adolphe Hirsch | ||
| Parti | Deutsche Freisinnige Partei | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee | ||
Max Hirsch (1832–1905) var en tysk samfunnsøkonom og sosialpolitiker. Sammen med Franz Duncker (1822–1888) grunnla han liberale fagforeninger (de Hirsch-Dunkerske fagforeninger) i Tyskland. Han bidro også til utviklingen av parlamentarismen og det pasifistiske foreningsliv i landet.[3]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Hirsch ble født inn i en arbeiderfamilie i Halberstadt. Han fikk likevel mulighet til å ta abitur på Magdeburg Domgymnasium. Han studerte deretter jus og samfunnsøkonomi i Tübingen, Heidelberg og Berlin. Tilbake i Magdeburg arbeidet han som kjøpmann og i bokforlag. Samtidig engasjerte han seg i forskjellige foreninger som kunne gi arbeidere utdannelse. På en reise i England i 1868 lærte han fagforeningene å kjenne. Samme år grunnla han i Tyskland sammen med Franz Duncker flere fagforeninger. de Hirsch-Dunkerske fagforeningene (Hirsch-Dunckerschen Gewerkvereine) hadde som grunnleggende ide å forbedre arbeidernes kår og sosiale vilkår, uten å komme i konflikt med arbeidsgiverne. Hirsch var samtidig ikke overbevist om statlig støtte til livsopphold, men talte for hjelp til selvhjelp.[4][5]
Hirsch arbeidet også som parlamentariker, og satt fra 1869 til 1893 i Riksdagen i Det nordtyske forbund og senere i Riksdagen under keiserriket. Han representerte da Fortschrittpartei og senere Freisinnige Partei. Samtidig arbeidet han for den pasifistiske bevegelse. Han var leder av Det tyske fredsselskap (Deutsche Friedensgesellschaft) og ledet den tyske delegasjonen til Den interparlamentariske union, en tidlig sammenslutning av parlamentarikere som arbeidet for fredssaken.[4]
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 20. mai 2022. «Darüber hinaus war Hirsch auch Teil der parlamentarischen Entwicklung des Liberalismus und dem pazifistischen Vereinswesen»
- ^ a b «Max Hirsch». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 21. februar 2022.
- ^ «Hirsch-Dunckersche Gewerkvereine». Besøkt 21. februar 2022.