Mauritz Stiller

Mauritz Stiller
Født		Mowscha Stiller 17. juli 1883[1][2][3][4] Helsingfors[5]
Død		8. nov. 1928[1] (45 år) Stockholm[6] Gustav Vasa församling[1]
Beskjeftigelse		Filmregissør, manusforfatter, skuespiller
Søsken		Abraham Stiller
Nasjonalitet		Sverige (1921–)[1] Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Mosaiska kyrkogården Norra begravningsplatsen[7][8][9]
Utmerkelser		Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Mauritz Stiller på Commons

Mauritz Stiller (født 17. juli 1883 i Helsingfors i Finland, død 8. november 1928 i Stockholm i Sverige) var en svensk skuespiller, regissør og manusforfatter. Han blir ansett som den som oppdaget Greta Garbo.

Mauritz Stiller ble født i Finland. Hans store drøm var å bli skuespiller, og som sekstenåring i 1899 ble han tatt opp på Finlands nasjonalteater. Få år senere ble han innkalt til militærtjeneste i tsarens hær, men flyktet til Sverige. Han endte opp i Stockholm, og fortsatte sin skuespillerkarriere på svenske scener. I 1912 ble han ansatt av Charles Magnusson i Svenska Biografteatern (Svenska Bio). Sammen med Victor Sjöström og Georg af Klercker skulle han bli en av de tre største filmregissørene som preget svensk filmindustri frem til 1925.

Dessverre brant mye av Stillers filmer opp i 1915, og en del har forsvunnet på annen måte, så man kan ikke si mye om hans første år i Svensk Bio, bortsett fra at det eksisterer flere manus som han skrev. Men hans arbeid fra 1916 og fremover er bevart. Ut fra dette ser man at Stiller hadde en helt annet interesse enn Sjöström. Mauritz Stiller var opptatt av komedier. Han produserte kjente filmatiske verk som Erotikon (1920), Hr. Arnes Penger (1919), Sången om den Eldröda Blomman (1919) og Thomas Graals bedste Film (1917). I tillegg til gode komedier er Stiller også kjent for sitt turbulente forhold til Selma Lagerlöf. Da Stiller fikk lov til å filmatisere hennes roman En Herregårdssägen gjorde han brutale inngrep slik at filmen En Herregaardssaga (1923) ikke sto i stil med romanen. Dette ble Lagerlöf veldig opprørt over. Forholdet ble ikke noe bedre da Stiller i 1923 begynte på en ny filmadapsjon av Selma Lagerlöf, mot hennes vilje. Resultatet ble Gösta Berlings Saga (1924), med samme navn som romanen. Denne filmen gjorde Greta Garbo til stjerne.

Mauritz Stiller jobbet for Magnusson helt frem til 1925. Da hadde han fått svensk statsborgerskap. Stiller dro videre til USA for å prøve lykken som regissør i Hollywood. Først jobbet han for MGM. Dessverre klarte han ikke å tilpasse seg de strenge og firekantede metodene og ble erstattet. Erich Pommer, som jobbet i Paramount disse årene, ansatte dermed Stiller for å regissere filmen Hotel Imperial (1927). Dette er blitt sett på som hans beste Hollywood produksjon. Dessverre klarte han ikke å lage like gode filmer som i Sverige, og i 1928 dro han tilbake til Stockholm og døde samme året, bare 45 år gammel.

• 1928 – Street of Sin (regi)
• 1927 – The Woman on Trial (regi)
• 1927 – Barbed Wire (regi)
• 1927 – Hotel Imperial (regi)
• 1926 – Fristerinnen (The Temptress) (regi)
• 1924 – Gösta Berlings Saga (regi, manus)
• 1923 – En Herregaardssaga (Gunnar Hedes saga) (regi, manus)
• 1921 – De landsflyktige (regi, manus)
• 1921 – Johan (regi, manus)
• 1920 – Fiskebyn (regi)
• 1920 – Erotikon (manus, regi)
• 1919 – Sången om den Eldröda Blomman (manus, regi)
• 1919 – Hr. Arnes Penger (Herr Arnes pengar) (regi, manus)
• 1918 – Thomas Graals bedste barn (Thomas Graals bästa barn) (regi)
• 1917 – Thomas Graals bedste Film (Thomas Graals bästa film) (regi)
• 1917 – Alexander den store (regi, manus)
• 1916 – Vingarne (rolle, manus, regi)
• 1916 – Lyckonålen (regi)
• 1916 – Kärlek och journalistik (regi)
• 1916 – Kampen om hans hjärta (regi)
• 1916 – Balletprimadonnaen (Balettprimadonnan) (regi)
• 1915 – När konstnärer älska (regi)
• 1915 – Mestertyven (Mästertjuven) (regi)
• 1915 – Minlotsen (regi)
• 1915 – Skjæbnens søn (Madame de Thèbes) (regi)
• 1915 – Lekkamraterna (regi, manus)
• 1915 – Hämnaren (regi)
• 1915 – Hans hustrus förflutna (regi)
• 1915 – Hans bryllupsnat (Hans bröllopsnatt) (regi)
• 1915 – Dolken (regi, manus)
• 1914 – Stormfågeln (regi)
• 1914 – Skottet (regi)
• 1914 – Det røde Taarn (regi, manus)
• 1914 – När svärmor regerar (regi, manus, rolle)
• 1914 – For sin kjærlighets skyld (För sin kärleks skull) (regi, manus)
• 1914 – Brødrene (Bröderna) (regi)
• 1914 – Kammarjunkaren (manus)
• 1913 – Vampyren (regi, manus)
• 1913 – Smuglerne (På livets ödesvägar) (regi)
• 1913 – En pojke i livets strid (regi)
• 1913 – Den okända (regi, manus)
• 1913 – När larmklockan ljuder (regi)
• 1913 – Naar kjærlighed dør (När kärleken dödar) (regi, manus)
• 1913 – Den moderna suffragetten (regi, manus)
• 1913 – Mannekängen (regi, manus - ikke fullført)
• 1913 – Livets konflikter (regi)
• 1913 – Grænsefolket (Gränsfolken) (regi)
• 1913 – Barnet (regi)
• 1912 – Den tyranniske fästmannen (rolle, manus, regi)
• 1912 – Trädgårdsmästaren (rolle, manus)
• 1912 – De svarta maskerna (regi, manus)
• 1912 – Mor och dotter (regidebut, manus)
• 1912 – I livets vår (rolle)

• Furhammar, Leif: Filmen i Sverige. Stockholm: Dialogos, 2003
• Thompson, K. & Bordwell, D.: Film History, 2nd ed. McGraw-Hill, 2003

• http://www.filmsoundsweden.se/backspegel/stiller.html
• (en) Mauritz Stiller på Internet Movie Database
• (sv) Mauritz Stiller i Svensk Filmdatabas
• (da) Mauritz Stiller på Filmdatabasen
• (fr) Mauritz Stiller på Allociné
• (en) Mauritz Stiller på AllMovie
• (en) Mauritz Stiller hos The Movie Database