Luthersk ortodoksi

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Luthersk ortodoksi er en benevnelse for den strenge utformingen lutherdommen fikk på 1600-tallet.

Perioden for den lutherske ortodoksien eller rettlæretiden begynte da Konkordieformelen ble utgitt omkring 1577–80 for å roe den innbyrdes striden mellom lutheranerne. Den ble avløst av pietismen og opplysningstiden rundt hundreårsskiftet 1700.

I rettlæretiden mente man at det var viktig å holde oppe den rette lutherske lære, og å hindre at synspunkter som avvek fra denne læren fikk innpass. En mente at Bibelen var den eneste normen for dem som ville vurdere om en lære var rett, og at verken tradisjon, fornuft eller følelser skulle få dømme mot læren i Den hellige skrift. Viktige teologer er Martin Chemnitz og Johann Gerhard, foruten kirkereformatoren Martin Luther. Den lutherske ortodoksi kommer også til historisk uttrykk gjennom regenter som hertug Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg og Gustav II Adolf av Sverige.

Den lutherske ortodoksien skiller seg fra rasjonalistisk teologi, fra pietismen innen visse vekkelsesbevegelser, fra reformert teologi, samt fra katolsk teologi.

Epoken kjennetegnes av utviklingen av det lutherske læresystem og publiseringen av tallrike dogmatiske systemer. Den lutherske ortodoksien vendte tilbake til skolastikken, og ble påvirket av den filosofiske strømningen kalt nyaristotelismen, som vant innpass ved tyske universiteter på denne tiden, til å ta i bruk den aristoteliske metafysikken til en mer dyptgående bearbeiding av de vitenskapelige grunnbegrepene. Personen Martin Luther, og hans lære, var et viktig referansepunkt og en udiskutabel teologisk autoritet.

Man deler denne teologiske epoken inn i tre avsnitt: Tidligortodoksien (1580–1600), Høyortodoksien (1600–1685) og Senortodoksien (1685–1730). Tiden fra Martin Luthers død i 1546 og til publiseringen av Konkordieformelen (1580) hører også til Tidligortodoksien.

• Martin Chemnitz (1522–1586), Loci theologici, 1591 posthum
• Leonhard Hutter (1563–1616), Compendium locorum theologicorum, 1610

se også: Konkordieformelen

• Jakob Martini (1570–1649), Wittenberg
• Balthasar Meisner (1587–1626), Wittenberg, Philosophia sobria
• Johann Gerhard (1582–1637), Jena, Loci theologici, 9 Bind, 1610-1622
• Johann Conrad Dannhauer (1603–1666), Straßburg, Hodosophia christiana (1649)
• Johann Friedrich König (1619–1664), Rostock, Theologia positiva acroamatica (1664)
• Abraham Calovius (1612–1686), Wittenberg, Systema locorum theologicorum (1655–1677)
• Johann Andreas Quenstedt (1617–1688), Wittenberg, Theologia didactico-polemica sive Systema Theologicum (1685)
• Johann Deutschmann (1625–1706), Wittenberg, Discussio anatomias Augustanae Confessionae (1662)

• David Hollatius (1648–1713), Exam theologicum acroamaticum (1707).
• Johann Franz Buddeus, Institutiones Theologiae Dogmaticae (1723).
• Heinrich Müller
• Christian Scriver.

• Jesper Rasmussen Brochmand
• Johann Wilhelm Baier
• Valentin Ernst Löscher