Leonardo da Vinci

Leonardo da Vinci Leonardo di ser Piero da Vinci
Født		Leonardo di ser Piero da Vinci 15. apr. 1452[1][2][3][4] Anchiano (Den florentinske republikk)[5][2][3]
Død		2. mai 1519[6][2][3][4] (67 år) Clos Lucé (Kongeriket Frankrike, Touraine)[1][2][3]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, ingeniør, astronom, filosof, anatom, matematiker, billedhugger, polyhistor, arkitekt, sivilingeniør, diplomat, oppfinner, komponist, fysiker, fysiolog, botaniker, kjemiker, zoolog, karikaturtegner, naturviter, bygningstegner, designer, skribent, billedkunstner
Far		Piero da Vinci
Mor		Caterina di Meo Lippi
Nasjonalitet		Den florentinske republikk
Gravlagt		Château d'Amboise
Aktive år		–1519
Felt		renessansearkitektur scenografi ingeniørvitenskap fysiologi malerkunst
Elev av		Andrea del Verrocchio, Johannes Argyropoulos, Paolo dal Pozzo Toscanelli
Periode		Høyrenessansen,[7] renessansen
Kjente verk		De hellige tre kongers tilbedelse, Madonna i grotten, Mona Lisa, Nattverden, Damen med hermelinen, Den vitruviske mann, Annunciation, Saint Jerome in the Wilderness, Madonna og barnet med Sankt Anne, Saint John the Baptist, Luftskrue, Portrait of Isabella d'Este, Head of a Woman, Salvator Mundi, Maria budskapsdag
Beskyttere		Ludovico Sforza, César de Borja
Signatur
Våpenskjold
Leonardo da Vinci på Commons

Leonardo di ser Piero da Vinci (1452–1519) var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret. Han var blant annet maler, billedhogger, arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann. Han anses som universalgeniet framfor noen, arketypen på «renessansemennesket».

Det er først og fremst som maler Leonardo er kjent. To av arbeidene hans, «Mona Lisa» og «Nattverden», er de mest kjente og de som oftest reproduseres og parodieres.^[8][9] Også Leonardos tegning «Den vitruviske mann» er blitt et ikon, og viser hans interesse for menneskelig anatomi.^[10]

Leonardo var også en fremragende ingeniør og oppfinner, med ideer som lå langt forut for hans tid. På tegnebordet oppfant han blant annet helikopteret, stridsvognen,^[11] bruken av konsentrert solenergi, kalkulatoren, dobbeltskroget og en grunnleggende teori for platetektonikk. Få av tegningene hans ble konstruert og realisert i løpet av hans levetid.^{[n 1]} Som vitenskapsmann gjorde han oppdagelser innen anatomi, astronomi, byggeteknikk, optikk og hydrodynamikk.

Leonardo ble født den 15. april 1452 i den lille toskanske fjellandsbyen Vinci, som "uekte" sønn av bondejenta Caterina og den florentinske notaren Piero da Vinci. Leonardo hadde ikke noe etternavn i den moderne betydningen; da Vinci betyr ganske enkelt «fra Vinci». Hans fulle navn var «Leonardo di ser Piero da Vinci», som betyr «Leonardo, sønn av (Mes)ser Piero fra Vinci».

Lite er kjent om Leonardo da Vinci første år. De fem første årene bodde han i Anchiano i nærheten av Vinci. Deretter bodde han sammen med sin far, farens kone Albiera, besteforeldrene og en onkel (Francesco) i den lille landsbyen Vinci.

Den unge Leonardo viste tidlig ualminnelige evner, og da han var fjorten år satte faren ham i lære hos en av datidas mest framgangsrike kunstnerne, Andrea del Verrocchio. Verrocchio var en begavet og allsidig billedhogger, maler, bronsestøper og gullsmed. Han hadde uten tvil stor innflytelse på Leonardos utvikling. Verkstedet hans var senter for det intellektuelle Firenze, og den unge Leonardo fikk der en utdanning innen humanistiske fag. Andre berømte malere som gikk i lære hos, eller på andre måter blir assosiert med Verrocchios verksted, er Ghirlandaio, Perugino, Botticelli og Lorenzo de Credi.

I 1472 ble Leonardo opptatt i Sankt Lukas-gildet som maler. Men selv etter at faren fikk ham etablert med eget verksted, var han så nært knyttet til Verrocchio at han fortsatte å samarbeide med ham. Leonardos tidlige arbeider inneholder blant annet en pennetegning av Arno-dalen, tegnet 5. august 1473. I denne perioden arrangerte han også Medici-familiens prosesjoner i 1469 og 1475.

Fra 1482 til 1499 var hertugen av Milano Ludovico Sforza Leonardos velynder. Leonardo hadde sitt eget verksted med lærlinger. Han var egentlig tilkalt som ariktekt og byggingeniør, men i samme periode malte han også Madonna i grotten, den berømte Nattverden, Damen med røyskatten samt arbeidet på "Gran Cavallo", en rytterstatue av Sforza til hest.

Milano falt for franskmennene under Ludvig XII i 1498, og Sforza ble fordrevet. Leonardo ble i Milano, inntil han en morgen så franske bueskyttere anvende prototypen av Gran Cavallo som øvelsesmål. Sammen med Salaì og vennen Luca Pacioli reiste han til Mantova og to måneder senere til Venezia, for i slutten av april 1500 å fortsette til Firenze.

I Firenze gikk han i tjeneste som militær arkitekt og ingeniør hos Cesare Borgia, sønn av Rodrigo Borgia, senere kjent som pave Alexander VI. Det var også rundt denne tiden han begynte på Mona Lisa. I 1506 vendte han tilbake til Milano, som nå var i hendene på Maximilian Sforza, etter at leietropper hadde fordrevet franskmennene. Her møtte han også Francesco Melzi, som skulle bli en nær venn og Leonardos ledsager og arving.

Fra 1513 til 1516 bodde han i Roma, hvor malere som Rafael og Michelangelo arbeidet på denne tiden. Leonardo skal ikke ha hatt så mye kontakt med dem.

I 1515 gjenerobret Frans I av Frankrike Milano, og Leonardo fikk til oppgave å skape et verk: «en mekanisk løve» til fredsforhandlingene i Bologna mellom den franske kongen og Pave Leo X. I 1516 gikk han i tjeneste hos Frans I, og han fikk landstedet Clos Lucé nær kongens residens på slottet Amboise. Leonardo fikk et stort beløp til sitt underhold og ble en nær venn av kongen.

Han døde den 2. mai 1519 på Clos Lucé, og ble begravet i kapellet i kirken Saint-Florentin i Amboise, en kirke som for lengst er revet ned. Etter hans ønske fulgtes kisten av 60 tiggere.

Leonardo synes ikke å ha hatt nære forbindelser med kvinner. I 1476 ble han anonymt beskyldt for å ha en homoseksuell forbindelse med den sytten år gamle modellen Jacobo Saltarelli, som også var kjent som prostituert. Han ble, sammen med tre andre unge menn, beskyldt for sodomi. Alle fire ble likevel frikjent i to omganger. Siden ble Leonardo og de andre overvåket av Firenzes «Nattens offiserer» – en form for politistyrke. Man kan ikke med sikkerhet fastslå om Leonardo var homoseksuell – eller om han simpelthen bare var aseksuell.

På Leonardos tid var maleriet oftest et felles arbeid, hvor mesteren malte de viktigste figurene og assistenter og lærlinger resten på basis av skisser og instruksjoner fra mesteren. Det tidligste kjente verk av Leonardo antas å være den venstre engelen i Verrocchios «Kristi Dåp».

Leonardo signerte som regel sine verk «Leonardo» eller «Io, Leonardo» (Jeg, Leonardo), og derfor omtales hans verker oftest som «Leonardos», og ikke «da Vincis».

Med sikkerhet å fastslå hvilke bilder som er malt av Leonardo selv, og hvilke som er malt av ham sammen med andre, eller av helt andre, er en vitenskap i seg selv, siden kunstnerne ikke fikk lov til å signere bildene sine selv. Dermed var det vanlig at kunstnerne på denne tiden puttet inn tegn som viste til navnet sitt eller hvem de var. Enten om det var et selvportrett eller tegnspråk for de første bokstavene i navnet sitt. Det finnes mange slike eksempler på hvordan kunstnerne la inn hemmelige signaturer i renessansen.

• «Madonna Benois» ca. 1475–78. Eremitasjen, St. Petersburg
• «Portrett av Ginevra de'Benci» ca. 1478–80. National Gallery of Art, Washington, D.C.
• «Sankt Hieronymus» 1480–82. Uferdig del av en altertavle. Vatikanmuseene, Vatikanstaten
• «De hellige tre kongers tilbedelse» ca. 1481–82. Galleria degli Uffizi, Firenze
• «Madonna i grotten» 1483–86. Louvre, Paris.
• «Damen med røyskatten» ca. 1490. Czartoryski Museum, Kraków.
• «Madonna med barn og helgener» 1493.
• «Nattverden» ca. 1495–98. Santa Maria delle Grazie, Milano.
• «Madonna og barnet med Sankt Anne» ca. 1502–16. Louvre, Paris.
• «Mona Lisa» ca. 1503–06. Louvre, Paris.
• «Leda og svanen» ca. 1505–10. Det originale maleri er tapt, og det finnes bare kopier.

• «Bebudelsen» ca. 1472–75.
• «Madonna Litta» ca. 1490.
• «Portrett av en ung mann» (muligvis musikeren Franchino Gaffurio) ca. 1490.
• «Portrett av en ukjent kvinne» ca. 1490.
• «Madonna i grotten» ca. 1493–1508. National Gallery, London.
• «Madonna med barn» ca. 1501.
• «Johannes Døperen» ca. 1513–16.
• «Johannes Døperen ved foten av et tre» ca. 1513–16.

I 2005 oppdaget man at et bilde man før hadde ment var malt av en av Leonardos elever, høyst sannsynlig var malt av Leonardo selv. Bildet bærer tittelen «Maria Magdalena» og viser en barbrystet kvinne kledt i rødt med et slør for magen.^[12]

Leonardos kunstneriske, ingeniørmessige og vitenskapelige arbeide er dokumentert gjennom opp mot 13 000 sider notater og tegninger med en blanding av kunst og vitenskap. Manuskriptene kan fremstå som kodede. Leonardo var venstrehendt og skrev baklengs, det vil si fra høyre mot venstre, som i orientalske skriftspråk. Leonardo kunne samle flere korte ord til et ord og tilfeldig oppdele lange ord i flere deler, og han brukte heller ikke punktum og komma. Når en enkelt side videre kan inneholde notater om flere forskjellige emner, er det ytterst vanskelig for den alminnelige leser å få en sammenheng ut av notatene.

Leonardo deltok i obduksjoner og utførte på den bakgrunnen en rekke ytterst detaljerte tegninger av menneskets anatomi. Han studerte spesielt muskler, sener og skjelett. Blodomløp, hjerte, kjønnsorganer og fostre ble også studert. I kunsten jobbet han ofte med hvordan sinnet påvirket ansiktets uttrykk. I 1502 tegnet han for sultan Beyazid II av Konstantinopel en bro med en spennvidde på 240 meter til bruk over Bosporosstredets Det Gylne Horn mellom Konstantinopel og havnebyen Pera. Broen ble aldri bygget, men i 2001 ble en bro basert på Leonardos tegninger bygget ved Ås i Norge. Den kalles Da Vinci-broen.^[13]

Hans notater omfatter også adskillige militære oppfinnelser, herunder et pansret kjøretøy drevet av mennesker eller hester, stridsvogner med roterende skjær og en kjempemessig armbrøst. Selv om man den gang antok at en kanonkules bane var en rett linje, fremgår det av Leonardos skisser at han hadde forstått at banen i høyere grad hadde form som en parabel.

Dessuten fremgår det at han syslet en del med optikk. Hans notater viser at forsøkene han gjorde innenfor optikken, var noe han holdt særdeles hemmelig. Mye av informasjonen om dette fikk han i kontakt med alkymisten Tommaso di Giovanni Masini, også kalt Zoroaster fra Peretola.

Flyvning fascinerte ham, og derfor gjennomførte han detaljerte studier av fuglenes flyvning og planla adskillige flyvende maskiner; også et helikopter drevet av fire menn, samt en lett hangglider som antagelig ville ha virket. 3. januar 1496 forsøkte han uten hell en flyvende maskin som han hadde konstruert selv.

Leonardo offentliggjorde ikke selv sine skrifter, og de forble faktisk ukjente frem til det 19. århundre; de har derfor ikke hatt betydning for den tekniske utvikling. Noen av de mindre oppfinnelsene hans, den automatiske spolevikleren og en maskin for å utprøve materialers strekkfasthet, ble likeledes ikke kjent før etter Leonardos død.

Mange av Leonardos tegninger eies i dag av det britiske kongehus.

• Liste over personer fra renessansen

• (en) Leonardo da Vinci – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Leonardo da Vinci – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Leonardo da Vinci på Internet Movie Database
• (en) Leonardo da Vinci hos The Movie Database
• (en) Leonardo da Vinci på Discogs
• (en) Leonardo da Vinci på MusicBrainz
• http://www.wga.hu/frames-e.html?/html/l/leonardo/04/1monali.html
• http://www.wga.hu/frames-e.html?/bio/l/leonardo/biograph.html
• http://www.wga.hu/frames-e.html?/html/l/leonardo/index.html
• Art Gallery – Leonardo da Vinci
• Leonardos notatbøker Arkivert 1. oktober 2004 hos Wayback Machine.
• BBC Leonardo homepage
• January 12 2005, iol: Researchers hail find of secret Da Vinci lab
• Sep. 2005: Interessante funn i de dypere lag av "the adoration of the magi"

Wikiquote: Leonardo da Vinci – sitater