[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Justin Gatlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Justin Gatlin
FødtJustin Alexander Gatlin
10. feb. 1982[1][2]Rediger på Wikidata (42 år)
Brooklyn[3][4]
New York[5]
BeskjeftigelseFriidrettsutøver Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Tennessee[6]
Woodham High School[6]
NasjonalitetUSA[7]
SportFriidrett[1]
Høyde186 centimeter[8]
TrenerBrooks Johnson
Personlige rekorder, utendørs
Dato
15.5.15
28.6.15
12.5.01		 Øvelse
100 m
200 m
110 m hekk		 Tid
9,74 s
19,57 s
13,78
Oppdatert 8.8.2017
Personlige rekorder, innendørs
Dato
28.1.12
14.1.12
1.3.03
24.2.02
3.2.01		 Øvelse
50 m
55 m
60 m
200 m
60 m hekk		 Tid
5,71 s
6,15 s
6,45 s
20,42 s
7,86
Oppdatert 8.8.2017
Justin Gatlin på Commons
Medaljeoversikt
Friidrett:
Konkurrerte for USAs flagg USA
OLs flagg Olympiske leker
Bronse London 2012 100 m
Gull Athen 2004 100 m
Sølv Athen 2004 4x100 m
Bronse Athen 2004 200 m
DiskvalifisertLondon 2012 4 x 100 m
Friidrett VM i friidrett
Gull 2019 Doha 4×100 m
Gull London 2017 100 m
Gull Helsingfors 2005 100 m
Gull Helsingfors 2005 200 m
Sølv Moskva 2013 4x100 m
Sølv Beijing 2015 100 meter
Friidrett VM i friidrett innendørs
Gull Istanbul 2012 60 m
Gull Birmingham 2003 60 m
Friidrett Diamond League
Gull Diamond League 2014 100 m
Gull Diamond League 2013 100 m
Friidrett IAAF World Relays
Gull Nassau 2015 4x100 m
Gatlin vinner VM innendørs i 2012.
Gatlin vinner 100 meter ved Diamond League-stevnet i Doha i mai 2015.

Justin Gatlin (født 10. februar 1982 i Brooklyn, New York) er en amerikansk friidrettsutøver. Han er verdensmester på 60 meter innendørs to ganger, i 2003 og 2012, og har VM-gull på 100 og 200 meter fra VM i friidrett 2005. Han vant også 100 meter i sommer-OL 2004 i Athen. Han har vært utestengt fra friidrett på grunn av doping to ganger; fra 2001 til 2002 og fra 2006 til 2010.

Hans personlige rekord på 100 meter er 9,74, noe som gjør ham til den femte raskeste utøveren i historien på denne distansen.[9]

Gatlin tok gull på 100 meter i VM i London 5. august 2017 med tiden 9,92 og slo da favoritten Usain Bolt. Gatlin ble da eldste vinner av 100 meter noen gang.[10]

Idrettskarrière

[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Gatlin var tidlig i karrieren en lovende utøver på 110 meter hekk, men etter hvert kuttet han ut hekkene. Han ble tatt opp fra high school til University og Tennessee som hekkeløper, men universitetets trenere Vince Anderson og Bill Webb fikk ham til å satse på sprint i stedet.[11] I 2001 vant han både 100 meter (10,08) og 200 meter (20,11 med for mye medvind) i NCAA-mesterskapet utendørs.[12] I NCAA-mesterskapet innendørs kom han på 4.-plass på 60 meter og 200 meter. I Southeastern Conference utendørs vant han 200 meter, med tiden 20,32, og han kom på 2.-plass på 100 meter og 4.-plass på 110 meter hekk.[12] Han kom på 2.-plass på både 60 og 200 meter i Southeastern Conference innendørs.

Dopingsaken i 2001

[rediger | rediger kilde]

I juni 2001 testet Gatlin positivt for amfetamin i det amerikanske juniormesterskapet.[13][14] Han ble derfor utestengt fra idrett i to år. Han påklagde denne avgjørelsen, fordi resultatet skyldtes medisin han tok mot Attention Deficit Disorder (ADD), en sykdom han fikk påvist da han var 9 år gammel.[15] Klagen ble tatt til følge, og dommen ble opphevet i juni 2002.

2002-2006

[rediger | rediger kilde]
Justin Gatlin like etter at han hadde vunnet gullet på 100m i VM 2005.

Gatlin vant både 60 og 200 meter i NCAA-mesterskapet innendørs 2002. I NCAA-mesterskapet utendørs kom han på 2.-plass på 100 meter med tiden 10,22. I Southeastern Conference vant han 60 og 200 meter innendørs, og han vant også 100 meter i Southeastern Conference utendørs, men kom der på 2.-plass på 200 meter.[12]

Høsten 2002 ble han profesjonell utøver.

I VM i friidrett innendørs 2003 vant han 60 meter på tiden 6,43, foran Kim Collins og Jason Gardener. Han vant også samme distanse i USA-mesterskapet innendørs.[12] Han deltok på Louisiana State Universitys lag i det årlige Penn Relay Carnival som vant både 4 x 100 meter og 4 x 200 meter.[16] I Golden League vant han 100 meter i Zürich og 200 meter i Brüssel, og han vant også 100 meter i Moscow Challenge.

Gatlin kom på 2.-plass på både 100 og 200 meter i det amerikanske OL-uttaket, som også var USA-mesterskapet i friidrett 2004.[12] VIed OL 2004 i Athen vant han gullmedaljen på 100 meter på tiden 9,85, der han slo Francis Obikwelu fra Portugal og tittelforsvareren Maurice Greene. Tiden hans var personlig rekord, og var det nest raskeste 100 metersløpet i OLs historie. Han tok også bronse på 200 meter, og sølv med det amerikanske laget på 4 x 100 meter stafett.

I USA-mesterskapet i friidrett i juni 2005 løp han både 100 og 200 meter. 100 meteren ble dramatisk, da Gatlin først ble diskvalifisert for tyvstart, men denne diskvalifiseringen ble omgjort, og han vant løpet med tiden 10,08, der Maurice Greene måtte bryte med skade midtveis. Han vant også 200 meter, med tiden 20,04.[17] Han var den dominerende sprinteren i VM 2005 i Helsingfors, der han vant gull på både 100 meter og 200 meter. På 100 meter løp han på 9,88, og passerte mållinjen hele 17 hundredeler foran neste løper.

Gatlin satte 12. mai 2006 ny verdensrekord på 100 m med tiden 9,76 i et Super Grand Prix-stevne i Doha, Qatar. Fem dager senere ble imidlertid tiden fra Qatar korrigert til 9,77. Det betyr at Gatlin bare tangerte Asafa Powells ett år gamle rekord. Han vant også 100 meter i USA-mesterskapet i friidrett utendørs i juni 2006, men både tiden fra Qatar og seieren i USA-mesterskapet er blitt strøket på grunn av dopingsaken mot ham i 2006.

Dopingsaken i 2006

[rediger | rediger kilde]

Justin Gatlin ble i 2006 for doping og ble utestengt fra idretten i 4 år. Han var tatt for dopingbruk tidligere og fikk derfor en lang straff. Videre mistet han verdensrekorden han satte i 2006.

Tilbakekomsten i 2010

[rediger | rediger kilde]

Hans første konkurranse etter utestengelsen var 3. august 2010, da han vant et løp i Rakvere i Estland, med 10,24.[18] Han var da 28 år gammel. Noen dager senere vant han også Ergo World Challenge i Tallinn, med 10,17 sekunder. Han vant også Finnish Elite Games i Joensuu i august, og kom på 2.-plass bak Yohan Blake i italienske Rovieretto, der Blake løp på 10,06 og Gatlin på 10,09.[19]

2011

[rediger | rediger kilde]

I USA-mesterskapet i friidrett 2011 i juni vant han både sitt innledningsheat og sin semifinale, men i finalen ble han slått av Walter Dix (9,94), og kom dermed på 2.-plass med tiden 9,95. Michael Rodgers kom på 3.-plass i dette løpet. Gatlin ble tatt ut til VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea. I juli vant han Meeting de Atletismo i Madrid, med tiden 10,10, foran Dwain Chambers. I VM greide han imidlertid bare 10,23 i semifinalen, som var 13. beste tid, og kom dermed ikke til finalen. Han løp med smerter i beina i VM, fordi han hadde fått frostskader i beina rett før VM, da han skulle i kuldekammer for restitusjon etter trening, men hadde på seg våte sokker, som frøs fast til beina.[20][21] I Diamond League 2011 deltok han i Eugene Prefontaine Classic, der han kom på 6.-plass, og i Memorial van Damme, der han kom på 4.-plass.[22] I november 2011 løp han 100 meter på 9,45 på det japanske TV-shower «Kasupe!», ved hjelp av en kraftig vindmaskin som ga medvind på over 25 m/s.[23]

2012

[rediger | rediger kilde]

I USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2012 i februar kom Gatlin på 2.-plass, bak Trell Kimmons.[24] Gatlin tok gull på 60 meter i VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul, foran Nesta Carter og Dwain Chambers. Han løp på 6,46.[25] Han vant Diamond League-stevnene i Doha og Eugene, og kom på 2.-plass i Paris. Han vant USA-mesterskapet i friidrett 2012, som også var OL-uttak, med ny personlig rekord på 9,80 sekunder. I sommer-OL 2012 i London kom han på 3.-plass i finalen, bak Usain Bolt, som satte ny olympisk rekord med 9,63, og Yohan Blake, som tangerte sin personlige rekord på 9,79. Gatlin satte selv personlig rekord med tiden 9,79 sekunder.

2013

[rediger | rediger kilde]

Gatlin startet Diamond League 2013-sesongen med seier i Doha i mai.[26] Den 6. juni 2013 vant han også Golden Gala-stevnet i Roma, der han slo Usain Bolt med et hundredels sekund.[27] Han vant til sammen tre Diamond League-stevner denne sesongen, og vant Diamond League 2013 sammenlagt, med 14 poeng, foran Usain Bolt og Nesta Carter.

I USA-mesterskapet i friidrett 2013 kom han på 2.-plass på 100 meter, med tiden 9,89, bak Tyson Gay som løp på 9,75.[28] I juli ble det imidlertid kjent at Tyson Gay hadde testet positivt på doping i mai, så alle hans resultater fra juli 2012 til juni 2014 ble strøket. Gatlin står derfor som vinner av USA-mesterskapet 2013. I VM i friidrett 2013 løp han på 9,99 i innledningsheatet og 9,94 i semifinalen, og kom til slutt på 2.-plass i finalen med sesongbestenotering på 9,85, kun slått av Usain Bolt som løp på 9,77. Han deltok også på USAs stafettlag som fikk sølv på 4 x 100 meter stafett, bak Jamaica.

2014

[rediger | rediger kilde]

I Diamond League 2014 vant han de to første 100 meter-løpene Shanghai Golden Grand Prix i Shanghai og Prefontaine Classic i Eugene. Tiden hans i Prefontaine Classic var 9,76, men her hadde han for mye medvind (+2,7 m/s) til at dette er gyldig som personlig rekord. Han vant også Golden Gala i Roma og Athletissima i Lausanne, men disse telte ikke i Diamond League. Han satte personlig rekord i Memorial Van Damme, med 9,77 sekunder, og vant 100 meter i Diamond League 2014 sammenlagt med 16 poeng, foran Mike Rodgers som fikk 13 poeng. Han løp 200 meter på 19,68 i Herculis-stevnet i Monaco, og disse resultatene gjorde at han ble nominert til IAAFs Athlete of the Year (som ble Renaud Lavillenie).

2015

[rediger | rediger kilde]

I USA-mesterskapet i friidrett 2015 satte han ny personlig rekord på 200 meter, med tiden 19,57, noe som gjorde ham til den femte raskeste utøveren gjennom tidene.[29] Han vant distansen, og satte ny mesterskapsrekord med denne tiden.[30]

Da han vant Diamond League-stevnet i Lausanne 9. juli 2015, med tiden 9,75, var han ubeseiret i 26 løp på rad siden august 2013.[31]

Gatlin hadde raskest tid av alle i innledningsheatene på 100 meter i VM i friidrett 2015 i Beijing, der han løp på 9,83.[32] Han hadde også raskest tid i semifinalen, der han løp på 9,77, men i finalen ble han slått av Usain Bolt, som løp på 9,79. Gatlins tid ble 9,80.

2016

[rediger | rediger kilde]

Gatlin løp 100 meter på 9,45 sekunder i et japansk TV-show i februar 2016, men dette var med 20 m/s medvind ved bruk av en vifte, så det teller ikke som noen offisiell rekord.[33] Han vant 100 meter Diamond League-stevnet i Shanghai 14. mai, der han løp på 9,94.

2017

[rediger | rediger kilde]

35 år gammel vant han 100 meter i USA-mesterskapet i friidrett 2017, med tiden 9,95, som var ny verdensrekord i Masters-klassen (veteraner).

I VM i friidrett 2017 vant han 100 meter, foran Christian Coleman og Usain Bolt. Han løp på 9,92 i finalen, som var en forbedring av hans egen verdensrekord i Masters-klassen. Publikum på Olympiastadion i London buet da han løp, og under premieutdelingen. Usain Bolt skal ha sagt til Gatlin at han ikke fortjente buingen etter finaleløpet, mens Sebastian Coe uttalte at Gatlin burde blitt utestengt for alltid etter de to dopingsakene.[34][35]

2019

[rediger | rediger kilde]

Han vant sølvmedaljen på 100 meter under VM i friidrett 2019.[36]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • 2005 - Jesse Owens Award
  • 2004 - Jesse Owens Award

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 176453, besøkt 1. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gatlin-justin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Universalis, verkets språk fransk, Encyclopædia Universalis-ID justin-gatlin, besøkt 1. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Olympedia, verkets språk engelsk, Olympedia utøver-ID 105463, besøkt 1. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internet Movie Database, verkets språk engelsk, IMDb-ID nm1750813, besøkt 1. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b USA Track & Field athlete database, verkets språk engelsk, USA Track & Field athlete legacy ID (archived) justin-gatlin, besøkt 16. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Olympedia, verkets språk engelsk, Olympedia utøver-ID 105463, besøkt 16. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Olympedia; besøksdato: 1. mars 2021; Olympedia utøver-ID: 105463; verkets språk: engelsk.
  9. ^ Track and field all-time performances - All-time men's best 100m, besøkt 10. juli 2015.
  10. ^ «Den forhatte gullvinneren: – Bolt sa jeg ikke skulle bry meg om buingen». Aftenposten. 5. august 2017. Besøkt 3. februar 2019. 
  11. ^ United States Olympic Committee - Justin Gatlin, besøkt 10. juli 2015.
  12. ^ a b c d e USA Track & Field - Justin Gatlin, besøkt 10. juli 2015.
  13. ^ USADA - United States Anti-Doping Agency vs Justin Gatlin
  14. ^ The Guardian - Justin Gatlin: I got to the point where I said, «I don't care anymore», besøkt 10. juli 2015.
  15. ^ IAAF - The Best Ever World Juniors... (arkivert), besøkt 10. juli 2015.
  16. ^ The Penn Relays - LSU, North Carolina Women Complete Perfect Weekend Arkivert 12. juli 2015 hos Wayback Machine., besøkt 10. juli 2015.
  17. ^ USA Track & Field - 2005 USA Outdoor Track & Field Championships Arkivert 11. juni 2015 hos Wayback Machine., besøkt 10. juli 2015.
  18. ^ BBC Sport - Justin Gatlin returns after doping ban with 100m win, besøkt 14. juli 2015.
  19. ^ RunBlogRun - Yohan Blake over Justin Gatlin, by Alfons Juck, Note by Larry Eder, besøkt 14. juli 2015.
  20. ^ Steve Ritchie On Track - Justin Gatlin Overcomes Frostbitten Feet at World Championships Arkivert 14. juli 2015 hos Wayback Machine., besøkt 14. juli 2015.
  21. ^ ESPN - Justin Gatlin dealing with frostbite, besøkt 14. juli 2015.
  22. ^ Diamond League - Archive, besøkt 14. juli 2015.
  23. ^ NBC Olympics - Justin Gatlin bio (arkivert), besøkt 14. juli 2015.
  24. ^ USATF - USA Indoor Track & Field Championships - 2/25/2012 to 2/26/2012 Arkivert 9. februar 2018 hos Wayback Machine., besøkt 14. juli 2015.
  25. ^ «Gatlin tok VM-gull». Aftenposten. 11. mars 2012. Besøkt 3. februar 2019. 
  26. ^ USA Today - Justin Gatlin wins 100 at Doha Diamond League meet, besøkt 14. juli 2015.
  27. ^ ESPN - Justin Gatlin edges Usain Bolt in 100, besøkt 14. juli 2015.
  28. ^ USATF - Gay’s 9.75 leads Quartet of World Leading Marks at USA Outdoor Championships, besøkt 14. juli 2015.
  29. ^ Dagbladet.no - Nå har bare fire løpt raskere enn Justin Gatlin, besøkt 4. juli 2015.
  30. ^ MyFoxDC.com - Gatlin wins 200 with fastest time ever at US championships Arkivert 5. juli 2015 hos Wayback Machine., besøkt 4. juli 2015.
  31. ^ Jamaica Observer - Gatlin powers past Gay and Powell, besøkt 10. juli 2015.
  32. ^ Dagbladet.no - Bolt videre uten å imponere, besøkt 22. august 2015.
  33. ^ Daily Mail - Justin Gatlin breaks Usain Bolt's 100m record with 9.45 second dash on Japanese television show... but it wouldn't count, besøkt 14. mai 2016.
  34. ^ NRK.no - Gatlin om klemmen fra Bolt: – Han sa «du fortjener ikke buingen»
  35. ^ The Telegraph - Justin Gatlin should have been banned for life after he was convicted of being a drugs cheat - Lord Coe, besøkt 8. august 2017.
  36. ^ «Doha 2019 - 100 Metres Men - Final − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 2. september 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Justin_Gatlin&oldid=24249375»