[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Johannes Brun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Brun
FødtJohannes Finne Brun
10. mars 1832[1]Rediger på Wikidata
Verdal i Nord-Trøndelag
Død7. mars 1890[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Kristiania
BeskjeftigelseSkuespiller
Ektefelle1851–1866: Louise Larsine Brun (f. Gulbrandsen; 1830–1866)
1880–1890: Georgine Dorthea Schou (1841–1908)
FarDiderik Brun (1810–1839)
MorRebekka Dorthea Ring Olberg (1811–1887)
BarnSvend Busch Brun (1861–1916)
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund i Oslo
Johannes Brun på Commons

Johannes Finne Brun (1832–1890) var en norsk komisk skuespiller som i sin samtid var Norges mest kjente.

Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[2]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Johannes Brun var sønn av gårdbruker Diderik Brun (1810–1839) og Rebekka Dorthea Ring Olberg (1811–1887). Mellomnavnet Finne fikk han etter farmora Anna Margrethe Finne.[3] På farssiden nedstammer han fra den kjente bergensbiskop Johan Nordahl Brun. Moren havnet etter farens død i 1836 etterhvert i Bergen, der hun i 1850 ble gift med Johan Koren.

Johannes Brun selv var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått i Bergen i 1851 med skuespiller Louise Larsine Gulbrandsen (Louise Brun) (1830–1866). I 1880 giftet han seg på nytt i Kristiania med Georgine Dorthea (Thea) Schou (1841–1908). Med Louise fikk han sønnen Svend Busch Brun (1861–1916), som ble oppleser og far til offiser og bridgeekspert Johannes Schwartz Brun (1891–1977). I ekteskapet med Thea fikk han datteren Johanne Brun, som ble skuespiller ved Nationaltheatret.

Kunstnerisk virke

[rediger | rediger kilde]

Johannes Brun var en dyktig tegner, og ble først satt i litografilære. Selv om han røpet et visst anlegg for faget, viste han mindre vilje for gravøryrket. Så mottok han plass som lærling hos en urmaker, men da han heller ikke her viste noen entusiasme, bar det på nytt tilbake til litografen som svenn. Som syttenåring hadde han vært i lære i til sammen fem år.

Selv om det var enighet om at han var oppvakt og lærenem, fordrev han mye av arbeidstiden med påfunn og guttestreker. Det ble klart at han måtte finne en annen måte å tjene til livets opphold. Han skal ha hatt drømt om å bli klovn på sirkus, men innså at dette ikke var et respektabelt yrke for sønnesønnen til en stiftsprost. Derimot laget han dukketeater og oppførte små forestillinger med dukker som karikerte kjente skikkelser i Bergen. Han satte også opp en amatørteaterforestilling over Ludvig Holbergs Jeppe på Bjerget med kameratene sine i ulike roller.[4]

Skuespillerdebut ved den nye norske teaterscenen

[rediger | rediger kilde]

23. juli 1849 averterte Ole Bull etter folk som ville gjøre prøver for Det norske Theater som han planla å etablere i Bergen. Blant en masse folk som mistrivdes i sine yrker, var skadet eller for svake til å utføre annet arbeid, møtte det også opp slike med brukbare evner til skuespilleri. Av de mest lovende var Johannes Brun og hans senere hustru, Louise Gulbrandsen. Begge mottok ansettelse, og fikk de sentrale rollene i stykket. 21. november 1849 ble Ludvig Holbergs Den Vægelsindede gitt en prøveforestilling.[5]

På stiftelsesdagen 2. januar 1850 ble stykket vist på ordentlig.[2] Fra nå av fremsto Johannes Brun som teaterets ypperste skuespillertalent, og hans hustru Louise Brun (1830–1866) var teaterets første primadonna.[6]

Til København med Henrik Ibsen

[rediger | rediger kilde]

Som nygifte fikk ekteparet Brun våren 1851 slå følge med sceneinstruktør (Henrik Ibsen) (1828-1906) via Hamburg til København med stipendium fra teaterets direksjon. Ibsen var pålagt å skaffe dem danseundervisning, samtidig som de naturligvis fikk se og lære atskillig om skuespillerkunsten. Ibsen skulle lære om iscenesettelser, teaterets tekniske utstyr, og utferdigelsen av kostymer, og fortatte reisen alene til Berlin og Dresden.

Som skuespiller til hovedstaden

[rediger | rediger kilde]

Med Ole Bulls hjemkomst til Bergen i 1857 oppsto en masse motsetninger i driften av teateret, og ekteparet Brun sa opp sine engasjement og forlot byen for å bli skuespillere ved Christiania Theater. Bortsett fra et lite avbrekk som skuespillere ved Kristiania norske Theater i 1862–1863, da utøverne selv drev den konkursbegjærte scenen videre på egen hånd.

Utmerkelser og æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

En statue av Johannes Brun, utført av Brynjulf Bergslien, ble avduket i 1902 på det som i dag heter Johanne Dybwads plass ved Nationaltheateret i Oslo. Statuen ble senere flyttet til Bankplassen, hvor Christiania Theater i sin tid lå.

I 1896 ble en gate på Bolteløkka i Oslo døpt Johannes Bruns gate. I Bergen ligger Johannes Bruns gate på Nygårdshøyden. Også i Verdal finnes Johannes Bruns gate.

Fotogalleri

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Musikverkets auktoritetsdatabas, calmview.musikverk.se, utgitt 6. oktober 2017, besøkt 6. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kari Gaarder Losnedahl, Johannes Brun, utdypende artikkel fra Store norske leksikon.
  3. ^ Farmora Anna Margrethe Finne (1783–1858)[1] var datter av regimentskvartermester Johannes Finne (1748–1822)[2] som eide og bodde på Bakke gård i Trondheim.
  4. ^ «Johannes Brun : Et Mindeblad». urn.nb.no (på norsk). 1890. Besøkt 9. november 2017. 
  5. ^ «Femtiaarsjubilæet». Bergens Tidende No. 1. Tirsdag 2den Januar 1900, s. 2. (Artikkelen fortsattes i No. 2. Onsdag 3den Januar 1900, s. 1.)
  6. ^ Også Ole Bulls svigerinne, Marie Bull (f. Midling), som var gift med teaterets kapellmester, Edvard Bull, viste et stort talent for skuespilleryrket. Hun oppga tidlig karrieren da ektemannen mislikte at hun viste seg frem på scenen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johannes_Brun&oldid=24685112»