Johann Heinrich von Bernstorff
| Johann Heinrich von Bernstorff | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. nov. 1862[1][2][3][4] London | ||
| Død | 6. okt. 1939[1][2][3][4] (76 år) Genève[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Far | Albrecht von Bernstorff[6] | ||
| Mor | Anna, Freiin von Koenneritz[6] | ||
| Parti | Deutsche Demokratische Partei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Cemetery of Genthod | ||
Johann Heinrich von Bernstorff (født 14. november 1862 i London, død 6. oktober 1939 i Genève) var en tysk greve og diplomat, sønn av Albrecht von Bernstorff.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Johann Bernstorff ble født mens hans far Albrecht von Bernstorff var prøyssisk ambassadør til Storbritannia. Faren hadde vært en av Tysklands fremste politikere, og hadde manøvrert slik at han lå godt an til å bli Tysklands rikskansler.[trenger referanse] Keiseren foretrakk Otto von Bismarck. Albrecht von Bernstorff ble ambassadør. Slik vokste Johann opp i England til han var elleve år gammel. Deretter gikk han på skole i Dresden.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Bernstorff gikk først inn i artilleriet i den tyske hær. Etter mange år vekslet han over til diplomatiet.
I 1887 giftet han seg med Jeanne Luckemeyer, en tysk-amerikaner fra New York City og datter av en rik silkehandler.
Han ble postert en rekke steder i sin karriere: Istanbul, Beograd, St. Petersburg, München og London (der fra 1902 til 1906 som ambassaderåd). Bernstorff ble i 1906 generalkonsul i Kairo i Egypt. Derfra gjorde han sitt ytterste for å finne en bileggelse av Marokkokrisen.[trenger referanse]
Til tross for problemene familien hadde hatt med Bismarck, var von Bernstorff grunnleggende overens med Bismarcks politiske beslutninger, ikke minst å grunnlegge Det ryske rike uten Østerrike i 1871 («Den lilletyske løsning»).[trenger referanse] Som diplomat støttet von Bernstorff iherdig britisk-tysk tilnærming, og betraktet keiser Wilhelm IIs politikk som hodeløs på dette punkt.[trenger referanse]
I 1908 ble han minister i Washington, D.C., der han raskt skapte seg en samfunnsposisjon.[trenger referanse] Under første verdenskrig advarte von Bernstorff energisk, men forgjeves, sin regjering mot å legge seg ut med USA og bekjempet derfor tanken om uinnskrenket ubåtkrigføring, noe som også ville gå ut over amerikanske handelsskip og som man forutså ville kunne føre til at USA oppgav sin nøytralitet og gikk til krig mot Sentralmaktene.[trenger referanse]
Han fratrådte sin post i april 1917 og var deretter sendemann i Istanbul fra august 1917 til november 1918. Bernsdorff ble i 1921 innvalgt i Riksdagen og tilhørte det tyske demokratiske parti. Han var en av forgrunnsskikkelsene i folkeforbundspolitikken og ordfører for den tyske organisasjon for dettes fremme, samt viseordfører i verdensorganisasjonen med samme formål. I samband med nazistenes maktovertakelse i Tyskland i 1933 emigrerte von Bernstorff til Sveits.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Deutschland und Amerika. Erinnerungen aus dem fünfjährigen Kriege. Berlin: Ullstein 1920
- Erinnerungen und Briefe. Zürich: Polygraphischer Verlag 1936 (Digitalisat)
- Engelsk oversettelse: The Memoirs. London: Heinemann 1936; Memoirs. New York: Random House 1936
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Johann Heinrich Graf von Bernstorff, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Heinrich-Graf-von-Bernstorff, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Prabook, Prabook-ID 1398395[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11966[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sveitsisk historisk leksikon, oppført som Johann-Heinrich von Bernstorff, HDS ID 028013, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Friedrich Hermann Schubert: «Bernstorff, Heinrich Graf von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 141 f. (digitalisering).
- W. Schmid-Bürkert: Bernstorff als deutscher Botschafter in Washington. Dissertation Tübingen 1947
- Reinhard R. Doerries: Die Tätigkeit des Botschafters Johann Heinrich Graf von Bernstorff in Washington vor dem Eintritt der Vereinigten Staaten von Amerika in den Ersten Weltkrieg. Düsseldorf 1975.
- oversatt som: Imperial Challenge: Ambassador Count Bernstorff and German-American Relations, 1908-1917. Univ. of North Carolina Press 1989.
- Svensk uppslagsbok. Malmö 1939
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Johann Heinrich von Bernstorff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Johann Heinrich von Bernstorff – galleri av bilder, video eller lyd på Commons