[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Hans Werner Henze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Werner Henze
FødtHans Werner Henze
1. juli 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gütersloh[5][4][6]
Død27. okt. 2012[1][2][7][8]Rediger på Wikidata (86 år)
Dresden[9]
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, jazzmusiker, universitetslærer, dirigent, filmmusikkomponist, musikkpedagog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
GravlagtLazio
Medlem avAkademie der Künste der DDR
Akademie der Künste Berlin
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
12 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1983)[10]
Musikpreis der Stadt Duisburg (1995)
Praemium Imperiale (2000)[11]
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1998)
Ridder av Æreslegionen
Berliner Kunstpreis (1958)
Ernst von Siemens' musikkpris (1990)[12]
Hans von Bülow-medaljen (1997)
Æresdoktor ved Royal College of Music (2010)[13]
Deutscher Tanzpreis
Royal Philharmonic Society Award (Chamber-Scale Composition) (2000)[14]
Hans Werner Henze på Commons

Hans Werner Henze (født 1. juli 1926 i Gütersloh i Westfalen, død 27. oktober 2012 i Dresden) var en tysk komponist, best kjent for sin «vedvarende kultivering av teatermusikk gjennom hele sitt liv».[15] Han behersket et bredt spekter av uttrykk, og har hentet inspirasjon fra serialisme, atonal musikk, Igor Stravinskij, italiensk musikk, arabisk musikk og jazz, i tillegg til de tradisjonelle retningene innenfor tysk komposisjon.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hans Werner Henze vokste opp i Hitlertidens Tyskland som han kom til å betrakte som et kulturelt fengsel. I 1944 ble han innkalt til hæren, men vedte etter kort tid tilbake til sine musikkstudier som britisk krigsfange.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Han var elev til blant andre Wolfgang Fortner, og fremtrådte i 1946 på sommerkursene i Darmstadt og skrev en forbløffende mengde verker i mange stilarter. Han tilhørte den første etterkrigsgenerasjonen av tyske komponister. Etter studier for Fortner og René Leibowitz virket Henze 1948-49 som musikalsk ledere for Heinz Hilperts Deutsche Theater i Konstanz.

Etter å ha avsluttet sin virksamhet som kunstnersk leder for baletten ved Staatstheater i Wiesbaden (1950-53), bestemte han seg for i fortsettelsen å bo i Italia. Han var skuffet over to forhold i hjemlandet – over det politisk restaurative klima i Vest-Tyskland, og av deler av den kritikk som inder innflytelse av Darmstadskolen krevde en konsekvens seriell musikk (noe Henze betraktet som en insnevrelse av kreativiteten). Først dro han til Forio på Ischia, der han dyrket en ivrig kontakt med den intellektuellekolonien som bodde der (bl. a. Wystan Hugh Auden, Golo Mann og William Walton). Fra 1956 bodde han i Napoli, senere i Roma og Castel Gandolfo, til han til slutt fant et varig tilhold i Marino i Albanerfjellene i regionen Lazio. Han reiste også mye, særlig til Storbritannia og Tyskland, i forbindelse med sitt kunstneriske arbeid. Som overbevist marxist og medlem av det italienske kommunistpartiet komponerte han verk som hyllet Hồ Chí Minh og Che Guevara. Ernst Schnabel, librettisten til Henzes rekviem for Che Guevara, Das Floß der Medusa (Medusas tømmerflåte), var blant de mange som ble arrestert ved premieren i Hamburg i kjølvannet av opptøyene som fulgte etter at et rødt flagg var blitt plassert på scenen. Henze tilbrakte senere ett år med musikkundervisning på Cuba, men mistet senere troen på Fidel Castro.

Han virket innenfor tolvtonemusikken, men på et stilistisk grunnlag som hadde mest til felles med Alban Bergs valg av tematikk og tonalitet. Han står også i gjeld til Igor Stravinskij, og deltok i musikkseminarene i Darmstadt rundt 1950, i konkurranse med Karlheinz Stockhausen.

Henze har fortsatt å komponere også etter at han passerte 80.[16]

Han har skrevet operaer, symfonier, balletter, kammermusikk og instrumentalverker. I 2007 hadde hans seneste opera, Phaedra, urpremiere i Berlin. En lang rekke av hans verker er utgitt på CD.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Werner-Henze, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006031, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10555, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хенце Ханс Вернер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Famed German composer Hans Werner Henze dies», besøkt 27. oktober 2012[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ To Vima, «Πέθανε ο γερμανός συνθέτης Χανς Βέρνερ Χέντσε», utgitt 29. oktober 2012, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.hamburg.de, besøkt 4. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.evs-musikstiftung.ch, besøkt 2. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.rcm.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Royal Philharmonic Society Website, royalphilharmonicsociety.org.uk, besøkt 20. desember 2024, «2000 Hans Werner Henze: Six Songs from the Arabian»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Richards, Guy (1995): Hindemith, Hartmann and Henze. Phaidon Press. ISBN 0 7148 3174 3: s. 198.
  16. ^ Hans Werner Henze: A matter of life and death (intervju i Guardian.com)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans_Werner_Henze&oldid=22263856»