Kristian Erslev

Kristian Erslev
Født		28. des. 1852[1][2] København Frederiksberg[3]
Død		20. juni 1930[1][4][2] (77 år) Frederiksberg[3]
Beskjeftigelse		Historiker
Embete		Rektor (Københavns Universitet, 1910–1911) rigsarkivar (1916–1924)
Akademisk grad		Ph.d.
Utdannet ved		Københavns Universitet
Ektefelle		Anna Hude (1910–)[5]
Far		Jacob Erslev
Søsken		Regitze Barner
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Medlem av		Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie (1886–)[6][5] Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1888–)[5]
Utmerkelser		Dannebrogordenens hederstegn (1908)[5] Storkors av Dannebrogordenen (1926)[5]
Kristian Erslev på Commons

Kristian Sophus August Erslev (født 28. desember 1852 i København, død 20. juni 1930 på Frederiksberg) var en dansk historiker.

Erslev, som var professor i historie ved Københavns Universitet fra 1883 til 1916 og riksarkivar fra 1916 til 1924. Som middelalderhistoriker, utgiver av kildeskrifter og universitetslærer hadde han stor innvirkning hvordan kildekritikk ble utøvd og hans syn på historisk metode har hatt stor innflytelse på samtidige og senere historikere i hele Skandinavia.

Egentlig ble han døpt Christian, men den formen sees ikke brukt offentlig, men forekommer konsekvent i kirkebøkene også siden.

Kristian Erslev ble født i København som sønn av forlagsbokhandler Jacob Erslev og Jacobine Marie, født Castenschiold. Da han ble født, bodde familien i Gothersgade 28, men da han ble døpt 19. juni, skjedde det «paa Frederiksberg», som det står i kirkeboken fra Trinitatis kirke.

10. juli 1870 gikk Erslev ut fra Mariboes Skole i København, og begynte studier ved Københavns Universitet i København.

Etter at magistergraden var ferdig i 1876 la han ut på en utenlandsreise som varte frem til august 1879. Reisen gikk til Tyskland, Italia, Hellas og Paris i Frankrike. Etter hjemkomsten ble han 8. november samme år dr.phil. med avhandlingen Konge og Lensmand i 16. Aarh. Studier over Statsomvæltningen 1536 og dens Følger for Kongemagt og Adelsvælde. Disputasen bygde på studier av de danske lensmenn og forleningsvilkårene for de danske len i perioden 1513–1596.

1. januar 1881 ble Erslev stipendiat ved Gehejmearkivet, og 1. mars 1883 ble han professor i historie ved Københavns Universitet. Året før var Erslevs gamle læremester, professor Caspar Paludan-Müller, blitt avløst av Johannes Steenstrup. Erslevs virksomhet innenfor historisk metode de kommende år ble på mange måte preget av et oppgjør med Paludan-Müllers metode, mens Steenstrup i høyere grad videreførte hans arv.

Han ble urnebegravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård.

• Kr. Erslev: Vort Slægtleds Arbejde i Dansk Historie. Rektortale ved Københavns Universitets Aarsfest 16. November 1911. Med en Udsigt over hans Litterære Arbejder og Universitetsvirksomhed. Udgivet af Kr. Erslevs Elever i Anledning af hans 70aarige Fødselsdag 28. desember 1922, Gyldendalske Boghandel-Nordisk Forlag:København-Kristiania-Berlin-London 1922
• Festskrift til Kristian Erslev den 28 December 1927 fra danske historikere, Den danske historiske Forening:København, 1927
• Historie og Hjælpevidenskaberne. Rigsarkivar Prof. Kr. Erslevs Bibliotek, Andr. Fred. Høst & Søn:København 1930 (katalog over Erslevs bogsamling ved hans død)
• Leo Tandrup: Ravn. En beretning om Kristian Erslevs udvikling som menneske, historieforsker og historieskriver og om hans syn på historien og dens værdi indtil 1912, bind I-II, Gyldendal:København 1979 ISBN 87-01-83171-2

• Biografi i Dansk biografisk leksikon 1. utgave
• Historisk Teknik(pdf) – introduksjon til Historisk Teknik skrevet av Sebastian Olden-Jørgensen
• Den radikale historikertradition(pdf) – Jens Christian Manniches verk om bl.a. Erslev i revidert utgave fra 2000
• Europæisk feudalisme og dansk lensvæsen – klassisk artikkel av Erslev fra Historisk Tidsskrift