Keith Jarrett

Keith Jarrett
	Jarrett i august 1975
Født	8. mai 1945 (79 år); Allentown
Beskjeftigelse	Pianist, komponist, jazzmusiker, plateartist
Utdannet ved	Berklee College of Music; Emmaus High School
Nasjonalitet	USA
Medlem av	American Academy of Arts and Sciences; Charles Lloyd Quartet; Art Blakey & The Jazz Messengers
Utmerkelser	Guggenheim-stipendiet (1972); Léonie Sonnings musikkpris (2004); NEA Jazz Masters
	Musikalsk karriere
Sjanger	Jazz
Instrument	Piano, saksofon, orgel
Aktive år	1958–
Plateselskap	ECM, Atlantic Records
Nettsted	https://www.keithjarrett.org
IMDb	IMDb
	Keith Jarrett på Commons

Keith Jarrett (født 8. mai 1945 i Allentown i Pennsylvania) er en amerikansk jazzpianist.

Jarretts stil kjennetegnes særlig av soloimprovisasjoner med elementer ikke bare fra jazz, men også andre musikkformer, særlig klassisk musikk, gospel, blues og etnisk musikk fra mange kilder. Improvisasjonene er dokumentert i usedvanlig omfangrike live-innspillinger (for eksempel The Köln Concert, Bremen/Lausanne, The Sun Bear Concerts).

Musikk

Han debuterte i 1965 sammen med Art Blakeys Jazz Messengers. I den følgende tiden spilte han i treblåseren Charles Lloyd quartet hvor han traff trommeslager Jack DeJohnette som senere ble en fast musikalsk partner; kvartetten som forøvrig hadde Cecil McBee på bass, var ved Moldejazz 1966. Jarrett opptrådte i Mo i Rana i 1969.^[4] Dette var en del av en turne i Nord-Norge, som også omfattet Harstad og Tromsø, og han ble også foreviget av NRK TV i forbindelse med denne turneen.^{[trenger referanse]} Etter at Charles Lloyd quartet ble oppløst spilte han en tid med Miles Davis, et band som gjestet Chateau Neuf den 9. november 1971, en konsert som ble vist i NRK året efter. Jarret gjestet Moldejazz i 1972 og 1973. Fra 1971 til 1976 spilte han sammen med Dewey Redman, Charlie Haden og Paul Motian i «The American Quartet». Fra 1974 spilte han med Jan Garbarek sax, Palle Danielsson bass og Jon Christensen trommer, i «The European Quartet» (også kjent som «Belonging-kvartetten»). De ga ut «Belonging» i 1974, «My Song» i 1977 (innspilt i Talent studios), og tre liveplater «Nude Ants» fra Village Vanguard i New York City 1980 og senere «Personal Mountain» og «Sleeper» fra Tokyo-konserten i 1979 (alt utgitt på det tyske ECM (plateselskap) ). Utgivelsen «The Köln Concert» (ECM 1975) er historiens mest solgte solopianoplate uansett sjanger med 3,5 millioner solgte plater. Han opptrådte i november 1977 på Club 7 si spesialuke. I 1983 dannet han en trio sammen med Gary Peacock og Jack DeJohnette, denne var ved Moldejazz i juli 1986 og på Oslo Konserthus i oktober 1989, der konsertopptaket resulterte i «Standards in Norway» på ECM i 1995. Ved siden av arbeidet med gruppene har han hele tiden laget musikk solo, og også innspillinger av klassisk musikk. Ikke uventet mottok han i 2003 den svenske Polarprisen.

Privat

Fra 1996 til 1998 var han rammet av kronisk utmattelsessyndrom. Utgivelsen «A Melody At Night With You» ble spilt inn mot slutten av dette sykdomsoppholdet, og tittelsporet er til ære for Jarretts daværende kone, som hadde stått av sykdommen med ham.

I 2018 ble Jarrett rammet av to slag som gjorde ham delvis lam i venstre side av kroppen. Selv regnet han musikerkarrieren som over siden han ikke lenger kunne spille piano med venstre hånd.^[5]

Diskografi (utvalg)

Solo live

I studio eller med gruppe

Swinging Big Sound, 1962, med Don Jacoby and the College All-Stars
Buttercorn Lady, 1966, med Art Blakey and the New Jazz Messengers
Dream Weaver, 1966, live, med Charles Lloyd
Forest Flower, 1967, live, med Charles Lloyd
Love-In, 1967, live, med Charles Lloyd
Journey Within, 1967, live, med Charles Lloyd
Charles Lloyd in Europe, 1968, live i Aulaen, med Charles Lloyd
Facing You, 1971
Gary Burton & Keith Jarrett, 1971
Belonging, 1974, med Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christensen
Staircase, 1976
My Song, 1978, med Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christensen
Nude Ants, 1979, med Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christensen
Standards Vol. 1, 1983
Book of Ways, 1986
Dark Intervals, 1987
Personal Mountains, 1989, med Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christensen (innspilt 1979)
24 Preludes and Fugues op. 87 (Sjostakovitsj), 1991
Bye Bye Blackbird, 1993
The Melody at Night, with You, 1998
The Out-of-Towners, 2004, live
Jasmine, 2010, med Charlie Haden
Sleeper, 2012, med Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christensen (innspilt 1979)

Priser (utvalg)

2004 – Léonie Sonnings musikkpris

Referanser og noter

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Guggenheim fellows ID keith-jarrett^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 262, Wikidata Q99181182
^ Det var Jan Ole Otnæs (født 1951) som ledet jazzklubben Bleak house i sin hjemby, der Jarrett altså innfant seg i 1969.
^ Chinen, Nate (21. oktober 2020). «Keith Jarrett Confronts a Future Without the Piano». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 13. november 2020.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Keith Jarrett – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Keith Jarrett på Internet Movie Database
(sv) Keith Jarrett i Svensk Filmdatabas
(da) Keith Jarrett på Filmdatabasen
(da) Keith Jarrett på Scope
(fr) Keith Jarrett på Allociné
(en) Keith Jarrett på AllMovie
(en) Keith Jarrett hos The Movie Database
(en) Keith Jarrett på Apple Music
(en) Keith Jarrett på Discogs
(en) Keith Jarrett på MusicBrainz
(en) Keith Jarrett på Spotify
(en) Keith Jarrett på Songkick
(en) Keith Jarrett på Last.fm
(en) Keith Jarrett på AllMusic

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bc0393ac6525a961fe3a45f614e25e21fedb9baf-2] Guggenheim fellows ID keith-jarrett^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-320e9aa06d13ee93f43aecd7ac92f6630075180a-v2-3] Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 262, Wikidata Q99181182

[4] Det var Jan Ole Otnæs (født 1951) som ledet jazzklubben Bleak house i sin hjemby, der Jarrett altså innfant seg i 1969.

[5] Chinen, Nate (21. oktober 2020). «Keith Jarrett Confronts a Future Without the Piano». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 13. november 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]