Karl II av Spania
| Karl II Konge av Spania | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. november 1661 Madrid | ||
| Død | 1. november 1700 (38 år) Madrid | ||
| Beskjeftigelse | Hersker  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marie Louise av Orleans Maria Anna av Pfalz-Neuburg | ||
| Far | Filip IV av Spania | ||
| Mor | Maria Anna av Østerrike | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Juan José av Østerrike
Balthasar Charles Philip Prospero, Prince of Asturias Maria Theresia av Spania Margaret Theresia av Spania Fernando Tomás de Austria | ||
| Barn | Ingen | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | Cripta Real del Monasterio de El Escorial El Escorial | ||
| Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden Montesaordenen Calatravaordenen Alcantaraordenen Grand Master of the Order of Santiago | ||
| Annet navn | Carlos II | ||
| Regjeringstid | 17. september 1665 - 1. november 1700 | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Karl II av Spania på spansk Carlos II (født 6. november 1661 i Madrid, død 1. november 1700 samme sted) var den siste konge av Spania av habsburgerslekten. I Karl IIs rike inngikk Spanske nederlandene, Sør-Italia og flere byer i Nord-Afrika. Han regjerte i perioden 1665–1700. Han var sønn av sin forgjenger, kong Filip IV av Spania og dennes andre dronning, Mariana av Østerrike, begge av habsburgerslekten. Karl var i samtiden og ettertiden kjent for å ha så alvorlige fysiske og psykiske funksjonshemminger at han var ute av stand til å styre. Han var omtalt under tilnavnet el Hechizado (den forheksede). Hans funksjonshemminger var forårsaket av innavl. Da han døde barnløs i 1700 førte arvestridigheter til Den spanske arvefølgekrigen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var den siste i den spanske gren av habsburgerslekten, fysisk handikappet, mentalt tilbakestående og vansiret (delvis grunnet mandibulær prognati, dvs. fremskutte kjever og fortenner).[trenger referanse] Det er også mulig at han led av bensykdommen akromegali.[trenger referanse] Karl var svak i sinn og kropp, og kunne knapt gå eller snakke. Hans tilstand skyldtes sannsynligvis den århundrelange innavlen innenfor Huset Habsburg.[trenger referanse] Allerede keiser Maximilian I (1459–1519) hadde tegn på den såkalte «habsburgerkjeven», et underbitt som økte i omfang i slektsledd etter slektsledd. Han nedstammet fjorten ganger fra Johanna den vanvittige.
Konge
[rediger | rediger kilde]Hans mor var regent gjennom størsteparten av hans regjeringstid. Selv om hun ble tvunget i eksil av kongens halvbror, Johan av Østerrike (den yngre), vendte hun tilbake for å regjere etter Johans død.
Spanias nedgangstid hadde vart gjennom mesteparten av århundret, og fortsatte gjennom hele Karls regjeringstid. Gjennom en fredsavtale med Portugal i 1668 ble imidlertid enklaven Ceuta i Nord-Afrika, avstått til Spania (som den fremdeles tilhører).
I 1679 giftet Karl II seg med Marie Louise (1662–1689), datter av Filip I av Orléans, den eneste bror av Ludvig XIV av Frankrike. Antagelig var kongen impotent,[trenger referanse] og han fikk dermed ingen barn. Marie Louise ble svært deprimert, sykelig overvektig og døde i 1689, noe som gjorde Karl svært forstyrret. Han giftet seg for andre gang med Maria Anna av Neuberg, svigersøster av Leopold I av det tysk-romerske rike. Men dette ekteskapet gikk ikke bedre enn det første. Mot slutten av sitt liv ble Karl stadig mer overfølsom og merkelig, og på et tidspunkt befalte han at levningene etter hans familie skulle graves opp slik at han kunne se på likene.[trenger referanse] Han skal ha grått da han så liket av sin kone, Marie Louise.
Han var mer eller mindre hjelpeløs i sine to siste leveår. Han var helt lam, døv, nesten tannløs, og nesten helt blind. Han var også offer for epileptiske anfall.
I 1700 døde han, knapt 39 år gammel. Gjennom hele Karls regjeringstid ventet Europas fyrster på at han skulle dø, for dermed ville hans ætt være utdødd, og de andre fyrstehusene kunne gjøre mer eller mindre berettigede krav på tronen.[trenger referanse] Imidlertid viste det seg at Karl II selv hadde bestemt seg for å utpeke sin etterfølger. I sitt testamente overlot han tronen til Philippe de Bourbon, hertugen av Anjou, Ludvig XIVs sønnesønn, på det vilkår at han ikke arvet Frankrikes trone. De øvrige stormaktene kunne ikke tillate at Spania falt i Ludvigs hender, og den spanske arvefølgekrigen brøt straks etter ut.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ludwig Pfandl: Karl II. Das Ende der spanischen Machtstellung in Europa, München 1940
- John Nada: Karl der Behexte. Der letzte Habsburger auf Spaniens Thron, Wien 1963
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Charles II of Spain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons