Kondritt

Kondritter er de eldste og mest primitive av meteorittene. De tilhører steinmeteorittene, og har ikke vært smeltet om etter at de de ble dannet og raskt nedkjølet i starten av solsystemet. Karakteristisk for kondrittene er at de er satt sammen av centimeter-store kondruler av olivin og pyroksen, sjeldnere også glass eller feltspat. De har gjennomgått omforming på moderplaneten, men ikke så mye som akondrittene eller som stein omdannet på jordkloden.^[1]

Selve bergartene i meteorittene er ofte ikke så vesensforskjellige fra dem vi finner på jorda, men kan være svært forskjellige fra dem som ellers finnes i det lokale området hvor meteoritten faller ned. Dette gir ofte grunnlaget for å identifisere bergarten som meteorisk.

Kondritter gir svært viktig informasjon om solsystemets utvikling fordi bergartene ikke har blitt særlig omdannet - i motsetning til hva steinmateriale på jorda har blitt. Antakelig oppstod de ved svært rask størkning (mindre enn 1 time) tidlig i universets historie.^[2]

Etter kjemisk innhold blir kondrittene delt inn i tre grupper:

1. Ordinære kondritter (O)
2. Enstatittkondritter (E)
3. Karbonholdige kondritter (C)

Ordinære kondritter uten karbonat, har synlige, glassaktige kondruler. De utgjør (2010) hoveddelen med hele 677 av i alt 832 kjente meteoritter. I denne undergruppen inngår også enstatittkondritter som består av bergarten enstatitt, med bare ett funn.

Karbonat-kondritter er kondritter med kondruler og stort karbonatinnhold, og utgjør (2010) 35 av i alt 832 kjente meteoritter.

Videre finnes gruppene Rumurutiites (R) og Kakangri (K), der hver av dem kun er representert av ett enkelt eksemplar.

De ulike gruppene skiller seg fra hverandre blant annet gjennom ulike antall oksygenisotoper, ulikt metall– og kondrulinnhold og ulike kondrulegenskaper (størrelse, type, osv.).

• Liste over bergarter

• «Chondrite» s. 84 i Philip's Astronomy Encyclopedia utgitt i 2002.