Koffein

Koffein (C₈H₁₀ N₄O₂,)(1,3,7-trimetylpurin-2,6-dione) er et psykoaktivt sentralstimulerende stoff av xantin-klassen, som blant annet finnes i kaffe, te, sjokolade, og noen typer brus som cola.^[1] Koffein er stoffet som gjør at man føler seg opplagt og våken etter at man har drukket kaffe. Koffein finnes også i tablettform. Hovedkilden til koffein er kaffebønner, men stoffet finnes også i andre planter som teplanter, guarana og Yerba maté.

Koffein er det mest brukte psykoaktive stoffet i verden.^[2] Stoffet er definert som et rusmiddel, fordi det stimulerer sentralnervesystemet og forårsaker økt årvåkenhet. Den som har et inntak av koffein på mer enn 200 mg i døgnet risikerer imidlertid å utvikle både avhengighet og medikamentoverforbrukshodepine (MOH).^[3] Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) inneholder en vanlig kopp med kaffe cirka 40 mg koffein per desiliter, men dette varierer noe avhengig av forholdet mellom kaffe og vann, tilberedelsesmåte og kaffetype. En kopp espresso inneholder til sammenligning omkring 268 mg koffein per desiliter.^[4]

Ren koffein er et luktfritt, hvitt pulver med bitter smak.^[5]

Koffein gir raskere reaksjonstid og hindrer tretthet ved å blokkere virkningen av adenosin på reseptorene i hjernen. Ved inntak av koffein kan man derfor holde seg våken, selv om man er trett. Koffein fører derimot ikke til at søvnbehovet blir mindre, bare til at tretthetsfølelsen forsvinner.

Høye inntak av koffein (fra 250 til 750 mg) kan føre til hodepine, svimmelhet, rastløshet, angst^[2] og kvalme. I tillegg kan andre ingredienser i kaffe forårsake løs mage og diaré. En dødelig dose koffein er rundt 3 til 20 g, avhengig av toleransenivået til individet som inntar koffeinet. Angstlignende symptomer kan også forekomme ved allergier/overfølsomhet mot stoffet.

Koffein gir svak toleranse allerede etter få dagers sammenhengende bruk, men forsvinner når man slutter å konsumere det.

Stoffet er avhengighetsskapende.^[6] En brå slutt i koffein-inntaket kan gi abstinenser i form av hodepine, angst, tretthet og en følelse av nedsatt energi, økt irritabilitet og influensaliknende symptomer. Abstinensen starter etter 12–24 timer og kan vare i opptil en uke, men forsvinner vanligvis innen tre dager.^[2] Etter lang tids bruk av koffein kan abstinensplagene bli betydelige.

Koffein absorberes hurtig etter oralt inntak, for eksempel i form av kaffe eller energidrikker. Serumkonsentrasjonen i blodet (T^max) vil være på sitt høyeste etter 30 minutter til to timer.^[7] Mat kan imidlertid forsinke opptaket.^[7] Hurtigere opptak av koffein kan oppnås gjennom slimhinnene, for eksempel ved tygging av koffeinholdig tyggegummi eller sniffing av rent koffeinpulver.^[5]

Hos en voksen eller et barn av gjennomsnittlig størrelse på over 9 år er halveringstiden for koffein omtrent fem timer.^[8] Ulike egenskaper og tilstander kan endre koffeinets halveringstid. Den kan reduseres med opptil 50 % hos røykere.^[8] Flere eldre studier ser en sammenheng med bruk av østrogenholdige prevensjonsmidler og lengre halveringstid for koffein.^[5][9] Gravide kvinner viser en økt halveringstid på 15 timer eller mer, spesielt i tredje trimester.^[8] Halveringstiden hos nyfødte er forlenget til cirka åtte timer ved fullbåren og 100 timer hos premature barn, sannsynligvis på grunn av redusert evne til å metabolisere det.^[8]