Fenrik

Fenrik (tysk: Fähn(d)rich, 'fanekonge'^[1]) er en militær grad som finnes i flere avdelinger og militære organisasjoner. Fenrik betyr egentlig "fanebærer" men er over tid anvendt som militær grad. Den norske graden tilsvarer NATO-rangkoden OF-1 og ble frem til 1930 kalt sekondløytnant^[2], en tittel som fortsatt brukes i andre land.

Graden fenrik har sine historiske røtter i den tyske graden Fähnrich. Ordet stammer fra gammelhøytysk faneri, middelhøytysk venre og tidlignyhøytysk venrich, og betød en soldat som bar troppsfanen. I kavaleriet utviklet begrepet kornett seg analogt til fenrik. I Bundeswehr regnes fenrik (Fähnrich) i dag som en underoffisersgrad, men har NATO-rangkode OF(D) (offiserskandidat), dvs. sammen med offiserene og høyere enn OR-9 og lavere enn OF-1.

Fenrik er den laveste offisersgraden i det norske Forsvaret. Fenriker blir gjerne tildelt ansvar for ledelse på troppsnivå i regulære avdelinger og kan ha ansvar for å instruere i forskjellige disipliner. For å bli fenrik i det norske Forsvaret må man ha fullført utdanningen ved en av Krigsskolene, eller ha gjennomført tilsvarende utdannelse i et annet NATO-land.

Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgrad som fenrik og løytnant. Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste stabssersjantene derfor fikk kapteins grad. Fra 1970-tallet til 2015 var dermed fenrik et steg høyere enn sersjant og kvartermester (OR-5). Ved militærordningen av 2015 ble det innført fire spesialistgrader (OR 6–9) mellom sersjant og fenrik: Oversersjant/vingsersjant, stabssersjant, kommandersersjant og sersjantmajor i Hæren/Luftforsvaret og skvadronmester, flotiljemester, orlogsmester og flaggmester i Sjøforsvaret.

Fenrikgraden symboliseres med én stjerne i Hæren og Luftforsvaret eller med en galon i Sjøforsvaret.

• 
  Distinksjon for fenrik i Hæren
• 
  Distinksjon for fenrik i Luftforsvaret
• 
  Distinksjon for fenrik i Sjøforsvaret