Forsvar (fotball)

En forsvarer eller forsvarsspiller i fotball er de utespillerne på et lag som i utgangspunktet er i den bakre forsvarlinjen i spillesystemet i laget og har hovedsakelig som oppgave å forsvare sitt eget mål ved å avverge angrepene til motstanderne. I eldre tider hadde forsvarerne nesten utelukkende fokus på forsvarsspillet, mens de i moderne fotball også blir benyttet i angrepsspillet.

Tallet på forsvarsspillere på et lag er normalt tre, fire eller fem etter hvilket spillesystem som blir benyttet og de blir tradisjonelt inndelt i tre typer: midtstopper, libero og back

Forsvarerne blir delt inn i tre hovedgrupper: stopper, libero og back.^[1][2] Hovedrollen deres er å forsvare sitt eget mål ved å:

• Organisere forsvarlinjen sin i tråd med spillesystemet og posisjonen sin for å hindre eller gjøre det vanskelig for de angripende spillerne til motstanderlaget å sende ballen i eller i nærheten av sitt eget målbur.
• Markere angrepsspillerne til motstanderne slik at de ikke kan ta imot pasninger.
• Hindre og stoppe angrep fra motstanderne ved å ta fra de ballen gjennom såkalte taklinger eller brytinger.

Hvor mange forsvarsspillere et lag har varierer med taktikken og spillesystemet. Det vanligste tallet er fire, et offensivt spillesystem tre og i et defensivt spillesystem fem. Det er fritt frem for laget å omdisponere tallet på forsvarer under en kamp etter egen taktikk og det resultatet en vil oppnå. Det er ingen forskjell i fotballreglene for en forsvarer, midtbanespiller eller angriper.

Midtstopper^[3], eller midtforsvarer (på engelsk centre-half eller central defender^[4]), hører i utgangspunktet til i midten av den bakre forsvarrekken til laget. Hovedformålet for en midtstopper er å hindre spillerne til motstanderne, og fremfor alt de sentrale angriperne til motstanderlaget, fra å gjøre mål og starte angrepsspillet til laget fra egen banehalvdel.

I de fleste moderne spillesystem benytter en to og av og til tre midtstoppere.

En libero^[5] (på engelsk sweeper^[1]) er en forsvarsspiller som ikke har markeringsoppdrag og isteden er fri (liber) til å hjelpe laget hvor det trengs. Liberoen har normalt sett utgangspunkt i midten av forsvarlinjen. Noen lag benytter liberoen utelukkende som defensiv spiller, mens liberoen i andre lag kan være med frem på banen og delta i angrepet.

I senere år har det blitt nokså uvanlig å bruke libero og dette henger sammen med at færre lag spiller mann-mann-markering og isteden spiller et soneforsvar. Dette har gjort liberoen delvis overflødig.^[6]

Sidebackene (på engelsk full-back eller wing-back^[4]) er de forsvarerne som har utgangspunkt på kantene, på hver side av midtstopperne.[3] Normalt sett blir det benyttet en sideback på hver kant, og de blir da kalt høyreback og venstreback.

Sidebackene har som regel i oppgave å hindre kantspillerne til motstanderne fra å ta seg forbi forsvarlinjen på kantene og angripe målet eller skape målsjanser i form av pasninger eller innlegg, mot målet. I moderne fotball har sidebackene fått stadig større offensivt ansvar. De skal gi laget bredde i angrepsspillet og selv kunne ta seg forbi forsvarerne til motstanderne for å slå innlegg mot målet til motstanderlaget.

I spillesystem som benytter seg av tre midtstoppere, får sidebackene oftest en posisjon høyere i banen, noen ganger i høyde med midtbanen. De har da ansvar for å passe kantspillet både offensivt og defensivt.