Espen Lind

Espen Lind
Født	13. mai 1971 (53 år); Tromsø
Beskjeftigelse	Sanger, låtskriver, plateartist
Utdannet ved	Kongsbakken videregående skole
Partner(e)	Hanneli Mustaparta (2005–2014)
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Spellemannprisen for årets popsolist (1997) (for verk: Red); Årets spellemann (2008); Spellemannprisen for årets artist (1997); Spellemannprisen for årets hit (1997)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Popmusikk
Instrument	Gitar, vokal
Aktive år	1995–
Plateselskap	Universal Music Group
Nettsted	http://www.espenlind.no/
IMDb	IMDb
	Espen Lind på Commons

Espen Lind (født 1971) er en norsk artist, låtskriver og produsent fra Tromsø. Han flyttet til Oslo i 1990-årene, har bodd i New York og bor i dag utenfor Oslo med kone og barn. Han har gitt ut fem soloalbum og vunnet fem Spellemannpriser, blant annet ble han kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2008. Han har produsert og skrevet musikk for en rekke internasjonale artister, bl.a. Taylor Swift, Beyonce, Jennifer Hudson, Selena Gomez, Train og Emeli Sande, og han har hatt fem låter inne på topp 20 på Billboards singelliste, deriblant «Hey, Soul Sister» og «Drive By» for Train samt «Irreplaceable» for Beyoncé.

Solokarriere

Han debuterte med artistnavnet Sway med musikkalbumet Mmm … Prepare to Be Swayed i 1995. Linds gjennombrudd kom i 1997 med singelen «When Susannah Cries» fra albumet Red.^[3] Låten gikk inn på topp 10 i elleve land og var mest spilt på norsk radio i 1997. Lind mottok tre priser under Spellemannprisen 1997: Årets popsolist, Årets låt og Årets artist. Han fikk dessuten Gammleng-prisen i klassen pop i 1998.^[4]

I 2000 kom albumet This Is Pop Music som fikk relativt bra kritikker, men som var en kommersiell skuffelse sammenlignet med forgjengeren. Den internasjonale versjonen av albumet inneholdt også duetten «Where The Lost Ones Go» med Sissel Kyrkjebø. Låten var også inkludert på Kyrkjebøs soloalbum All Good Things.

I 2005 ga Espen Lind ut albumet April etter fire år som produsent. Den første singelen fra plata, «Unloved», gikk rett inn på VG-listas førsteplass, og ble liggende på lista i 13 uker.

Soloalbumet Army Of One ble utgitt 23. juni 2008 til gode kritikker og solgte 48 000 eksemplarer det neste halve året.^[5]^[6] Under Spellemannprisen 2008 ble han kåret til Årets spellemann.^[7]

Låtskriver og produsent

Espen Lind startet produksjonsselskapet Espionage sammen med sin mangeårige samarbeidspartner, Amund Bjørklund. Sammen har de hatt flere hits både i Norge og internasjonalt, blant annet med låten «Hey, Soul Sister» og det amerikanske bandet Train. Låten var den mest solgte på iTunes i USA i 2010, er den mest nedlastede låten i Columbias historie. Den har passert 8 millioner solgte på verdensbasis og ble tildelt prisen ASCAP Song of the Year i 2011. I tillegg vant den en Grammy-pris i kategorien beste pop-opptreden med vokal av en duo eller gruppe.

I samarbeid med Tor Erik Hermansen og Mikkel S. Eriksen fra Stargate har Espen Lind skrevet Beyoncés «Irreplaceable», som var nummer 1 både i USA og Europa. Låten lå på førsteplass på Billboard Hot 100 i ti uker og var den største låten i USA i 2007 – i tillegg til å være Beyoncés største solohit noensinne. Han har også skrevet og produsert låter for Tinie Tempah, Lionel Richie, Leona Lewis, Jennifer Hudson, SafetySuit, Ne-Yo og Take That-medlem Mark Owen, samt en rekke norske artister, blant andre Sissel Kyrkjebø.

I 2012 produserte Lind Vamps album Liten Fuggel. Albumet ble det mest solgte i Norge i 2012.^[8] Lind produserte også Kurt Nilsens album Inni en god periode i 2013, samt Ingebjørg Bratlands Månesinn i 2015.

Sideprosjekter

I mars 2006 la Lind ut på det som skulle være en kort turné med Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm. Enorm etterspørsel gjorde at turnéen ble forlenget ut 2006, og konsertplata Hallelujah Live ble det raskest-selgende albumet i norsk historie med over 100 000 solgte eksemplarer på litt over en uke. Albumet solgte til sammen over 250 000 eksemplarer.^[9] Sammen vant de klassen Årets hit for gruppens versjon av Leonard Cohens «Hallelujah» under Spellemannprisen 2006.

I 2011 skrev Lind bestillingsverket «Linds – reviderte» til Olavsfestdagene i Trondheim.^[10] Verket består av salmetekster fra Norsk Salmehåndbok, hvor Lind har komponert ny musikk og melodi, og ble framført av folkemusikeren Ingebjørg Bratland.^[11]. I 2018/2019 ble den samme konserten gjenoppført under turnéen Til alle tider, og i 2019 ble det gitt ut et album med samme navn som inneholdt studioinnspillinger av konserten.^[12]

Utmerkelser, priser og nominasjoner

1997: Spellemannprisen: Vant klassen Årets artist
1997: Spellemannprisen: Vant klassen Årets låt
1997: Spellemannprisen: Vant klassen Årets popsolist
1997: Mottok Gammleng-prisen i klassen populærmusikk
1998: HitAwards: Vant klassen Årets norske mannlige artist^[13]
1998: HitAwards: Vant klassen Årets internasjonale mannlige artist
1998: HitAwards: Vant klassen Årets artist
2001: HitAwards: Vant klassen Årets norske mannlige artist^[14]
2006: Spellemannprisen: Vant klassen Årets hit
2008: Spellemannprisen: Vant klassen Årets spellemann
2008: BMI Awards London: Mottok The Robert S. Musel Award for Song of the Year^[15]

Soloalbum

Mmm … Prepare to Be Swayed (MCA, 1995) (under artistnavnet Sway)
Red (Universal, 1997) (internasjonal versjon kalt Red II (blått cover) i 1997)
This Is Pop Music (Universal, 2000) (internasjonal versjon 2001)
April (Universal, 2005)
Army of One (Universal, 2008)
Hallelujah Live (Sony BMG/Universal, 2006) (med Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm)
Hallelujah Live – Volume 2 (Sony BMG/Universal, 2008) (med Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm)

Solosingler

«Yum, Yum, Gimme Some»
«Blast Yer Brain»
«American Love»
«When Susannah Cries» (Nummer 1 på VG-lista)
«Baby You're So Cool»
«Lucky For You»
«It's a Damn Shame About You»
«American Love»
«Black Sunday»
«Where The Lost Ones Go», duett med Sissel Kyrkjebø
«Life Is Good»
«Unloved» (Nummer 1 VG-lista)
«Look Like Her»
«Million Miles Away»
«Hallelujah» (med Lind, Nilsen, Fuentes & Holm)
«Scared of Heights» (Nummer 1 VG-lista)
«Sweet Love»

Utvalgt diskografi som låtskriver og/eller produsent

The Very First Night - Taylor Swift
Can’t Stop The Rain - Jennifer Hudson
Enough – Emeli Sandé
Månesinn – Ingebjørg Bratland
Liten Fuggel – Vamp
«Middle of Nowhere», Selena Gomez & The Scene
Angel – Leona Lewis
Angel in Blue Jeans – Train
Can We Dance – The Vamps (sammen med Bruno Mars)
Wild Heart – The Vamps
Inni en god periode – Kurt Nilsen
«Drive By» – Train (Nummer 10 på Billboard Hot 100)
«Hey, Soul Sister» – Train (Nummer 3 på Billboard Hot 100)
«50 Ways to Say Goodbye» – Train (Nummer 20 på Billboard Hot 100)
«Love Suicide» – Tinie Tempah
«Summer Rain» – Matthew Morrison
«Irreplaceable» – Beyoncé (Nummer 1 på Billboard Hot 100)
«With You» – Chris Brown (Nummer 2 på Billboard Hot 100)
«Now You Tell Me» – Jordin Sparks
«Just for the Record» – Jordin Sparks
«Go on Girl» – Ne-Yo
«Høyenhall» – Di Derre
«Hjarteskjell» – Ingebjørg Bratland
«Middels deppa millionær» – Jo Nesbø

Referanser

^ Discogs, Discogs artist-ID 290060, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0511185, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bergan, Jon Vidar (3. januar 2018). «Espen Lind». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 31. mai 2018.
^ Rockheim. «Espen Lind « Norsk pop- og rockleksikon (2013) « Rockipedia». Rockipedia. Arkivert fra originalen 14. mai 2018. Besøkt 31. mai 2018.
^ «Ingen over 100.000» (på norsk). 15. desember 2008. Besøkt 31. mai 2018.
^ Rønsen, Puls/Arild. «Puls - Espen Lind: Army Of One». www.puls.no. Besøkt 31. mai 2018.
^ «Espen Lind ble Årets spellemann». Aftenbladet. Besøkt 31. mai 2018.
^ «Espen Lind produserer Vamps nye album». Haugesunds Avis. 23. mars 2012. Besøkt 29. juli 2017.
^ «Hallelujah-gutta oppløses». TV 2 (på norsk). Besøkt 31. mai 2018.
^ «Lind setter musikk til salmer». www.nordlys.no (på norsk). 26. mai 2011. Besøkt 31. mai 2018.
^ «Heftig herjing med salmene». Vårt land. 1. august 2011. Besøkt 29. juli 2017.
^ VG: Musikkanmeldelse
^ «Vinnere». vg.no. 30. august 1998. Besøkt 25. mars 2024.
^ «Briskeby årets norske gruppe». bt.no. 15. september 2001. Besøkt 25. mars 2024.
^ «Bryan Ferry Receives Top Honors At 2008 BMI London Awards» (på engelsk). bmi.com. 7. oktober 2008. Besøkt 29. juli 2017.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Espen Lind – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Espen Lind på Internet Movie Database
(en) Espen Lind på Discogs
(en) Espen Lind på Discogs
(en) Espen Lind på MusicBrainz
(en) Espen Lind på MusicBrainz
(en) Espen Lind på Songkick
(en) Espen Lind på Last.fm
(en) Espen Lind på AllMusic

[hash-fb2eceb188ad78e7f49c3d97be81f47dbc7033b5-1] Discogs, Discogs artist-ID 290060, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-71c5e4fa5063ac71f76731d39e67dcaf87ad8fc2-2] Internet Movie Database, IMDb-ID nm0511185, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Bergan, Jon Vidar (3. januar 2018). «Espen Lind». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 31. mai 2018.

[4] Rockheim. «Espen Lind « Norsk pop- og rockleksikon (2013) « Rockipedia». Rockipedia. Arkivert fra originalen 14. mai 2018. Besøkt 31. mai 2018.

[5] «Ingen over 100.000» (på norsk). 15. desember 2008. Besøkt 31. mai 2018.

[6] Rønsen, Puls/Arild. «Puls - Espen Lind: Army Of One». www.puls.no. Besøkt 31. mai 2018.

[7] «Espen Lind ble Årets spellemann». Aftenbladet. Besøkt 31. mai 2018.

[8] «Espen Lind produserer Vamps nye album». Haugesunds Avis. 23. mars 2012. Besøkt 29. juli 2017.

[9] «Hallelujah-gutta oppløses». TV 2 (på norsk). Besøkt 31. mai 2018.

[10] «Lind setter musikk til salmer». www.nordlys.no (på norsk). 26. mai 2011. Besøkt 31. mai 2018.

[Linds_Reviderte-11] «Heftig herjing med salmene». Vårt land. 1. august 2011. Besøkt 29. juli 2017.

[12] VG: Musikkanmeldelse

[13] «Vinnere». vg.no. 30. august 1998. Besøkt 25. mars 2024.

[14] «Briskeby årets norske gruppe». bt.no. 15. september 2001. Besøkt 25. mars 2024.

[BMI.com-15] «Bryan Ferry Receives Top Honors At 2008 BMI London Awards» (på engelsk). bmi.com. 7. oktober 2008. Besøkt 29. juli 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]