Diskursanalyse

Diskursanalyse er en metode i sosiolingvistikken og et generelt begrep for en rekke tilnærmingsmetoder for å analysere skriftlige, muntlige og semiologiske hendelser. Sosiolingvistikken er den delen av språkvitenskapen som arbeider med forholdet mellom språket og samfunnet, dvs. studiet av språket som sosialt fenomen. Diskursanalyse er en kvalitativ metode som analyserer mening der meningen oppstår, i språket selv. En diskurs er en meningsytring, utfoldelse eller utveksling av kulturuttrykk på bestemte felter over tid. Diskurser kan etablere seg som et sett koder og tegn på et område.^[1] Diskursanalyse faller innenfor det sosialkontruktivistiske forskningsparadigmet.

Målet med diskursanalyse er å analysere det språklige og det materielle innholdet i en diskurs, dette gjøres ved å studere og analysere det lingvistiske innholdet i en tekst, eller flere tekster.^[2][3] Ordet tekst forstås i denne sammenhengen som et vidt begrep som innebærer alt som kan forstås som tekst, slik at for eksempel samfunnsprosesser også kan fortolkes som tekst. Eksempler på potensielle kilder for materiale er aviser, offentlige arkiver og blogger.

I diskursanalyse anses forskeren ikke som objektiv. Dette betyr ikke nødvendigvis at forskeren bør være objektiv som et ideal, men at hun må forstå at hun er subjektiv av natur. For å gjøre en diskursanalyse i et tema bør man være vel belest innenfor området og forstå temaet som analyseres før man begynner analysen. Det finnes mange måter å utføre en diskursanalyse på i praksis, et eksempel er Neumann (referert ovenfor), som foreslår tre temaer som bør ses på:

• Avgrensing
• Representasjoner
• Lagdeling

Avgrensing dreier seg om å begrense diskursene som skal inkluderes og materialet som analyseres. Dersom forskeren ser på innvandring i Norge som hoveddiskurs er det mange temaer som kan være interessante å inkludere, slik som representasjoner av innvandrere som kriminelle, asyldebatt, politiske meninger, formuleringer i lov og ytringsfrihet, og også mer spesifikke debatter slik som debatten om bruk utenlandske flagg i 17. mai-tog.^[4] Det vil være svært vanskelig for en forsker å studere alle disse områdene, og dermed må studiet avgrenses til hva forskeren mener er relevant.

I et sosialkonstruktivistisk verdensbilde (ontologi) er det tillatt å diskutere hvorvidt det finnes en virkelighet utenfor menneskelig oppfatning, i den forstand kan virkelighet forstås som delte representasjoner.^[5] Ulike representasjoner kan dermed sees som konkurrerende virkeligheter. I en diskurs finner man ofte en dominerende virkelighet og en eller flere mindre konkurrerende virkeligheter. Å se på representasjoner kan avdekke maktstrukturer og lag med mening. De ulike virkelighetene kan avdekkes og beskrives gjennom for eksempel innholdsanalyse.

Når forskeren så ser på lagdeling er det varigheten til de ulike linjene i diskursen som er temaet. Her ser man på hvordan en virkelighetsoppfatning utvikler seg og sprer seg. Det kan også være interessant å studere på hvordan begreper defineres i denne sammenhengen. For eksempel i innvandringsdebatten kan det være at både «mer innvandring»- og «mindre innvandring»-sidene i debatten ønsker å definere begrep som «inkludering» og «asylsøker» og foruten også relaterte begreper slik som sosial dumping fordi meningsinnholdet i slike begreper påvirker verdensbildet til de som benytter ordene.

• «The Discourse Attributes Analysis Program (DAAP)» Arkivert 16. mars 2023 hos Wayback Machine., The Referential Process
• «Discourse Analysis» ved Z. Harris