Den romerske kurie

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Den romerske kurie er Den katolske kirkes sentrale forvaltning, med sete dels i Vatikanstaten og dels i Roma. Curia betyr på middelalderlatin 'hoff', og den romerske kurie var tidligere kjent nettopp som det pavelige hoff.

I tillegg til å administrere Den katolske kirke fungerer kurien også som Vatikanstatens statsforvaltning. Den har vokst gjennom årene, på samme måte som den offentlige forvaltning i andre stater har det. Dette skyldes både de økende kravene til statsforvaltninger, og det at Den katolske kirke har vokst.

Kuriens innflytelse har også endret seg, med et høydepunkt mot slutten av tiden da paven hadde verdslig makt i Pavestatene og Roma. Dette endte i 1870 med foreningen av Italia, og situasjonen ble avklart med Laterantraktaten av 1929, som regulerte forholdet mellom Vatikanstaten og Italia. Kurien hadde lenge administrert store deler av det sentrale Italia, og da dette forsvant gikk den over til først og fremst å være et støtteapparat for paven.

Den 19. mars 2022 fremla pave Frans I en ny forfatning eller konstitusjon for Den romerske kurien. Arbeidet med utformingen av dokumentet hadde pågått i ni år, og var en skillelinje i pavens arbeid med å omstrukturere og fornye Kurien.^[1] Den nye forfatningen kalles Praedicate evangelium, og erstatter Pastor bonus, som ble fremlagt av pave Johannes Paul II den 28. juni 1988, og senere endret både av pave Benedikt XVI og av pave Frans I. Etter den nye forfatningen utgikk blant annet de såkalte kongregasjonene og de pavelige rådene som forvaltningsorganer; i stedet ble det etablert såkalte dikaster.^[1]

Kurien bestod fra 1988 til 2022 av fem ulike hovedenheter:

• Statssekretariatet
• Kongregasjonene
• Domstolene
• De pavelige råd
• Den økonomiske forvaltning

De som ledet de forskjellige enhetene var oppnevnt av paven. Ved en paves død ble de automatisk avsatt fra sine stillinger, men fortsatte å fungere i dem inntil en ny pave var valgt. Denne ordningen var til for at pavene fritt skulle kunne sette sammen sin administrasjon ved sin tiltredelse. Normalt ville de fleste allikevel fortsette i sine stillinger, men det var ikke uvanlig med en del utskiftinger ved pavevalg.

Statssekretariatet ble grunnlagt i det 15. århundre som pavens kanselli. Dets hovedoppgave er å utføre regjeringsfunksjoner for Vatikanstaten. Det består av to avdelinger: Avdelingen for alminnelige anliggender, som arbeider med de indre anliggender, og Avdelingen for relasjoner med statene, som fungerer som utenriksdepartement. Vatikanet diplomatiske tjeneste er underlagt sistnevnte avdeling.

Lederen for sekretariatet er statssekretæren, som har tilnærmet samme posisjon som en regjeringssjef i andre land. Den nåværende statssekretæren er kardinal Tarcisio Bertone som overtok etter Angelo Sodano 15. september 2006.

Kongregasjonene er avdelinger som har ansvar for spesielle sider ved den kirkelige administrasjon. De kan sammenlignes med departementer i en vanlig statsforvaltning, men med den forskjell at de er opprettet for å ta seg av forskjellige sider ved det kirkelige styre og dermed får ganske andre virkeområder. Hvilke kongregasjoner som finnes har endret seg over tid, og de som finnes nå er:

• Kongregasjonen for troslæren

Tidligere Det hellige kontor, og før det Den romerske inkvisisjon. Ansvar for spørsmål som angår tro og moral.

• Kongregasjonen for østkirkene

Ansvar for de orientalske katolske kirker

• Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen

Ansvar for liturgi, gudstjenesteordninger, forvaltning av sakramentene.

• Kongregasjonen for helligkåringer

Ansvar for helligkåringssaker

• Kongregasjonen for biskopene

Ansvar for kontakt med biskopene, forberedelse av bispeutnevnelser

• Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide, eg. 'Troens utbredelse')

Ansvar for den katolske misjonsvirksomhet

• Kongregasjonen for kleresiet

Ansvar for presteskapet

• Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv

Ansvar for ordensvesenet

• Kongregasjonen for katolsk utdannelse

Ansvar for katolske utdanningsinstitusjoner

Det er tre domstoler i kurien:

• Den apostoliske skriftemålsdomstolen

Poenitentiaria Apostolica, kan gi prester tillatelse til å formidle absolusjon i skriftemålet for visse spesielt alvorlige synder.

• Det høyeste tribunal for den apostoliske signatur

Kirkens høyesterett, som kan overprøve andre kirkelige domstolers prosesser.

• Den romerske rota

Appelldomstol for beslutninger fattet på bispedømmenivå, f.eks. i saker om ekteskapsnullitet

Det fantes frem til 2022 tolv pavelige råd^[1]:

• Det pavelige råd for legfolket
• Det pavelige råd for fremme av kristen enhet
• Det pavelige råd for familien
• Det pavelige råd for rettferdighet og fred
• Det pavelige råd "Cor Unum"
• Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende
• Det pavelige råd for den pastorale assistanse til helsearbeidere
• Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster
• Det pavelige råd for den interreligiøse dialog
• Det pavelige råd for kulturen

Den økonomiske forvaltningen består av 5 avdelinger:

• Prefekturet for Den hellige stols økonomiske anliggender: fungerte som kuriens finansdepartement

• Administrasjonen av Den apostoliske stols patrimonium: forvaltet kirkens eiendommer og andre eiendeler

• Det apostoliske kammer: liten rolle i det daglige, men når en pave dør er de ansvarlige for å redegjøre for Den hellige stols økonomiske situasjon

• Kardinalrådet for studiet av Den hellige stols organisatoriske og økonomiske problemer: kontrollorgan for granskning og godkjenning av fagøkonomenes anbefalinger

• Finansinstituttet for religiøse arbeider

Enkelte styringsorganer stod formelt sett utenfor kurien, men er allikevel del av samme kirkens og Vatikanstatens øverste styringsorganer, og er svært nært knyttet til kurien både praktisk og personalmessig.

• Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv
• Den pavelige kommisjon for hellig arkeologi
• Den pavelige Bibelkommisjon
• Den pavelige kommisjon for revisjon og emendasjon av Vulgata
• Den internasjonale teologiske kommisjon
• Den pavelige komité for internasjonale eukaristiske kongresser
• Den pavelige kommisjon for historiske vitenskaper
• Den pavelige kommisjon "Ecclesia Dei"
• Den Romerske Kuries disiplinære kommisjon
• Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten

Bispesynoden består av lederne for de nasjonale bispekonferanser, kuriens kardinaler og enkelte andre personer som er utnevnt av paven. Synoden sammentrer hvert tredje år, eller oftere ved behov.

• Det apostoliske kammers kontor
• Administrasjonen for Den hellige stols patrimonium
• Prefekturet for Den hellige stols økonomiske anliggender
• Prefekturet for det pavelige hushold
• Kontoret for pavelige liturgiske feiringer

• Den romerske kurie på tyskog på engelsk