Defenestrasjonene i Praha

Defenestrasjonene i Praha (tsjekkisk: Pražská defenestrace; tysk: Prager Fenstersturz) var hendelser i historien til Böhmen hvor flere mennesker ble kastet ut gjennom et vindu, en handling som kalles for defenestrasjon. Den første defenestrasjon skjedde i 1419 og den andre 1618. Selv om betegnelsen «Defenestrasjonen i Praha» som oftest henviser til den siste hendelsen, var det to hendelser, og begge utløste langvarige konflikter i og utenfor Böhmen. Den første hendelsen utløste husittkrigen. Den andre hendelsen utløste tredveårskrigen.

Den første defenestrasjonen i Praha involverte drap på sju medlemmer av et fiendtlig bystyre, gjennomført av en folkemengde av radikale tsjekkiske husitter den 30. juli 1419. Husittkrigen brøt ut kort etter og varte til 1436.

Den andre defenestrasjonen i Praha var sentral i utløsningen av trettiårskrigen i 1618. Det bøhmiske aristokrati var i opprør etter valget av habsburgeren Ferdinand II til konge, noe som knyttet Böhmen enda nærmere det katolske tysk-romerske rike. Etter Rudolfs abdikasjon i 1611 og senere død i 1612 flyttet hans bror Matthias hoffet fra Praha til Wien. Han trakk også tilbake Rudolfs keiseredikt som hadde gitt protestantene like rettigheter i Böhmen. Under et møte på Hradcany – borgen i Praha – ble Matthias' to stattholdere og deres skriver kastet ut av et vindu under en storming av palasset den 23. mai 1618. De overlevde alle det 16 meter høye fallet – de landet nemlig i en haug med møkk.

Umiddelbart etter defenestrasjonen begynte de protestantiske godsene og de katolske habsburgerne hver på sin side å samle allierte og ruste opp til krig.^[1] Etter at den tysk-romerske keiser Matthias var død i 1619, ble Ferdinand II valgt til ny tysk-romersk keiser. På samme tid ble Ferdinand avsatt av godsene i Böhmen som deres konge. De erstattet ham med Fredrik V av Pfalz, en ledende kalvinist som også var svigersønn av den protestantiske kong Jakob I av England (og av Skottland og Irland).

Ettersom de hadde avsatt en korrekt valgt konge, kunne ikke protestantene samle den internasjonale støtten de trengte for krigen.^[1] Kun to år etter defenestrasjonen fikk Ferdinand II og katolikkene makten i slaget ved Hvitefjell den 8. november 1620.^[2] Det ble kjent som det første slaget i tredveårskrigen.^[3]

En tredje «defenestrasjon» hendte 10. mars 1948 i Praha da den tsjekkoslovakiske utenriksminister Jan Masaryk, landets siste gjenværende ikke-sosialistiske minister, ble funnet død under baderomsvinduet i utenriksdepartementet om lag en måned etter etableringen av en klart kommunistisk dominert regjering. Man spekulerer fremdeles over dødsårsaken, selv om intet bevis verken for eller mot regimet har blitt funnet.