Det kontinentale USA

Det kontinentale USA betegner de 48 sammenhengende delstatene i USA som ligger mellom Canada i nord og Mexico i syd. Dette omfatter alle landets delstater utenom Alaska og Hawaii. Amerikanske territorier som De amerikanske Jomfruøyer, Nord-Marianene eller Puerto Rico er heller ikke inkludert i betegnelsen.

Det kontinentale USA har et areal på 8 080 464,3 km² og et innbyggertall på 306 675 006 (folketellingen 2010). Dette utgjør 83,65 % av landets totale areal og 99,33 % av det totale innbyggertallet.^[1][2]

Siden Alaska ligger på det amerikanske fastlandet er uttrykket «det kontinentale USA» noe upresist. Begrepet oppstod før Alaska fikk delstats-status i 1959, og det er derfor historiske årsaker til at Alaska vanligvis ikke regnes med. Begrepet the contiguous United States («det sammenhengende USA») brukes noen ganger hvis man vil være helt presis. Sistnevnte begrep ligger til grunn for forkortelsen CONUS, som brukes i det amerikanske forsvaret til å beskrive de sammenhengende 48 delstatene.

I de oversjøiske amerikanske områdene (Hawaii og andre mindre territorier) brukes ofte the U.S. Mainland («Fastlands-USA») til å beskrive de 48 sammenhengende delstatene.