[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

David Letterman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David Letterman
Født12. apr. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Indianapolis (Indiana)
BeskjeftigelseTV-programleder, komiker, værmelder, skribent, skuespiller, journalist, TV-produsent Rediger på Wikidata
Utdannet vedBall State University
Broad Ripple High School
Partner(e)Merrill Markoe (1978–1988)
NasjonalitetUSA
UtmerkelserPrimetime Emmy Award
Daytime Emmy Award
Kennedy Center Honors
Sagamore of the Wabash (2007) (deles ut av: Mitch Daniels)
Mark Twain Prize for American Humor (2017)
Aktive år1974–
IMDbIMDb
David Letterman på Commons
David Letterman i desember 2004

David Michael Letterman (født 12. april 1947 i Broad Ripple i Indianapolis i Indiana) er en amerikansk programleder, tekstforfatter, komiker og fjernsynsprodusent.

Han ledet fjernsynsprogrammet The Late Show with David Letterman som ble sendt på CBS. Showet produseres i Ed Sullivan Theater på Broadway i New York. Programmet ble tidligere sendt på NRK 2, Metropol, ZTV, TVNorge og sist på VOX.[5] Programmet hadde sin siste sending 20. mai 2015.[6]

Oppvekst og karriere

[rediger | rediger kilde]

David Letterman ble født i Indianapolis, Indiana. Hans far Harry Joe Letterman, som var blomsterhandler[7], døde i 1973 av hjerteinfarkt nummer to, 57 år gammel. Harry Joe Letterman fikk sitt første hjerteinfarkt i en alder av 36 år. Etter farens første hjerteinfarkt var frykten for å miste faren alltid til stede hos David. I et intervju med Esquire fortalte David Letterman at han beundret farens evner til å fortelle vitser.[8] Hans mor, Dorothy Letterman, var sekretær for den presbyterianske kirke, og i tillegg hjalp hun sin mann. Letterman har to søstre, Janice, som er den eldste, og Gretchen, som er den yngste.

Letterman bodde på nordsiden av Indianapolis i Meridian-Kessler område, 6.4 km nord for bykjernen av Indianapolis, ikke langt fra Indianapolis Motor Speedway.

Han begynte på School 55, og senere begynte han på Broad Ripple High School der han ble uteksaminert i 1965. Ved siden av jobbet han på Atlas Supermarket. Etter at han fullførte high school i 1965 begynte han å studere telekommunikasjon ved Ball State University i Muncie, Indiana, og gikk ut med en B.A.[klargjør] i telekommunikasjon i 1969.[7]

Værmelder og tidlig TV-karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1970 startet han sin TV-karriere som værmelder og tv-annonsør på den lokale tv-stasjonen WLWI (nå WTHR) i Indianapolis og var der til 1974. Ved en anledning gratulerte han en tropisk storm etter at den hadde blitt oppgradert til en orkan med å si: «I guess congratulations are in order». Fra 1974 til 1975 ledet han barneprogrammet Clover Power på radiokanalen WXLW. Dette ble sendt tidlig lørdag morgen.[7] I 1971 var han også reporter for ABCs Wide World of Sports dekning av Indianapolis 500.

Los Angeles

[rediger | rediger kilde]

I 1975 flyttet Letterman til Los Angeles, California, for å prøve lykken som stand up-komiker og tekstforfatter for forskjellige TV-programmer. I samme tidsperioden begynte han med stand up-opptredener på The Comedy Store i Los Angeles. Han begynte også å skrive for TV-programmer som The Peeping Times og Good Times. I 1978 var han alt en minikjendis etter å ha deltatt på tv-programmer som The Gong Show, Mary Tyler Moores tv-serie Mary, Liar's Club, The $10,000 Pyramid, Password Plus og The Starland Vocal Band Show. Han hadde også spilt inn en pilot av et game show kalt The Riddlers i 1977, men showet ble aldri noe av.

Johnny Carsons Tonight Show

[rediger | rediger kilde]

24. november 1978 fikk han sin første opptreden hos sitt store forbilde Johnny Carson på The Tonight Show starring Johnny Carson. Han var gjesteprogramleder for The Tonight Show første gang 9. april 1979, da Johnny Carson var vert for Oscar utdelingen.[9] Han ble så populær på slutten av 70-tallet at han ble fast gjesteprogramleder for The Tonight Show. Carson hadde fire programmer i uka og lot en gjesteprogramleder ta seg av mandagsepisoden. Letterman var gjesteprogramleder hele 51 ganger og gjest 22 ganger.

NBC

[rediger | rediger kilde]

The David Letterman Show (The Morning Show)

[rediger | rediger kilde]

NBC så et stort potensial i den unge Letterman og ga ham et eget program i 1980 kalt The David Letterman Show, som selv om det fikk gode omtale av kritikerne og vant to Emmy Awards, bare var på lufta fra 23. juni til 24. oktober 1980.

Biff Henderson, Barbara Gaines, Merrill Markoe, Gerard Mulligan og Hal Gurnee var allerede da med i besetningen, og det var i denne perioden Letterman begynte med segmentene Small Town News og Halloween Costumes.

Late Night with David Letterman

[rediger | rediger kilde]

Omtrent på samme tid hadde Tom Snyder problemer med sitt The Tomorrow Show, som gikk like etter The Tonight Show starring Johnny Carson. Mange kandidater ble nevnt til det nye programmet som skulle hete Late Night, blant andre Jack Paar som hadde ledet The Tonight Show før Johnny Carson, men Carson ga klar beskjed om at det var helt uaktuelt. Isteden falt valget på David Letterman, som fortsatt var gjesteprogramleder for The Tonight Show, til å ta over sendetiden etter Carson med Late Night with David Letterman som ble sendt første gang 1. februar 1982. Bill Murray var den første gjesten og gjorde en minneverdig versjon av Olivia Newton-Johns sang «Physical». Don Herbert, kjent som «Mr. Wizard», var også gjest[10].

Lettermans program ble ganske kontroversielt. For det første kom Letterman med politiske vitser hvor Carson hadde styrt unna politiske referanser. Det skulle vise seg at TV aldri skulle bli det samme etter at David Letterman gjorde sitt andre forsøk på et TV-program i 1982. Blant annet hadde de sprø konkurranser, ringte til vilt fremmende mennesker og pratet om de underligste ting. Men programmet var en suksess og fikk meget høye seertall, spesielt blant ungdommer. Han var såpass populær at han flere ganger hadde minst like høye seertall som Carson.[11]

NBC til CBS

[rediger | rediger kilde]

I 1991 annonserte Johnny Carson at han skulle gå av med pensjon. Mange trodde da at Letterman var den naturlige arvtakeren til Carson, mens NBC mente at Letterman var for kontroversiell og hellet seg mer i retning av Jay Leno som nå var fast gjesteprogramleder for The Tonight Show. En annen grunn var at Johnny Carson var så populær at han var større enn NBC, og når de var uenige med NBC, sa administrerende produsent Peter Lassally at det var slik Johnny ville ha det, og slik ble det. Det ville ikke NBC ha noe av. De ville ha styringen selv, noe de ikke ville få med Letterman som ville ha eierskap for sitt show selv (slik han i dag gjør med sitt Late Show with David Letterman), og Letterman gjorde mer eller mindre hva han ville alt, mens med Leno ville fortsatt NBC eie showet og mer eller mindre gjøre hva de ville med det. Jay Leno ble valgt, og Letterman fortsatte inntil videre med sitt Late Night.

14. januar 1993 annonserte Letterman på en pressekonferanse at han gikk til CBS og Late Show with David Letterman, etter blant annet rådført seg med Johnny Carson. Nå var startskuddet gått i konkurransen om talkshow sent på kvelden. NBC begynte med å prøve å nekte Letterman å bruke kjennetegn som «Top Ten List», «Stupid Pet & Human Tricks», «Viewer Mail» og navnet Larry «Bud» Melman (kallenavnet til Calvert DeForest på NBC) selv om det var Letterman og hans tekstforfattere som hadde funnet på det. Letterman og co måtte skifte navn på mange ting, blant annet at Calvert DeForest måtte bruke sitt virkelige navn, i stedet for Larry «Bud» Melman, og de måtte kalle The Top Ten List for «Late Show Top Ten» og Viewer Mail ble til «CBS Mailbag».

Siste Late Night

[rediger | rediger kilde]

Siste Late Night with David Letterman ble sendt 25. juni 1993 med Tom Hanks som gjest, og Bruce Springsteen var den musikalske overraskelsesgjesten. Han framførte sangen Glory Days sammen med The World's Most Dangerous Band og David Sanborn på tamburin og saxofon. Dette var også første gangen Bruce Springsteen var gjest hos Letterman.

Late Show with David Letterman

[rediger | rediger kilde]

Første Late Show

[rediger | rediger kilde]

Letterman begynte å sende Late Show with David Letterman i 30. august 1993 på CBS, og første sendig hadde mer enn 23 millioner seere, ifølge CBS NEWS. Bill Murray var første gjest som han var da Late Night with David Letterman hadde premiere i 1982. Billy Joel er musikalsk gjest og blir intervjuet og opptrer med sangen No Man's Land. NBCs nyhetsanker Tom Brokaw gjør en overraskende opptreden under monologen når han kommer og gratulerer Letterman med nytt program og ønsker han lykke til, men sier han er litt sjokkert og går bort og henter de to siste plakantene fra plakatgutt Tony Mendez og sier: "These last two jokes are the intellectual property of NBC" og går ut av scene etterpå. Letterman sier: «Who would have thought you would ever hear the words 'intellectual property' and 'NBC' at the same sentence». Litt senere prøver Letterman å tilkalle Ed Sullivans gjennferd som introduserer Paul Newman som reiser seg opp fra salen og spør: «Where the hell are the singing cats?».

Johnny Carsons siste TV-opptreden

[rediger | rediger kilde]

13. mai 1994 gjorde Johnny Carson sin siste TV-opptreden noensinne hos David Lettermans Late Show with David Letterman. Mange, inkludert Jay Leno, mener dette er beviset på at Letterman var Johnny Carsons favoritt til å bli hans etterfølger for The Tonight Show.

Bypassoperasjon

[rediger | rediger kilde]

14. januar 2000 gjennomgikk David Letterman en bypassoperasjon med fem separate inngrep samtidig på Cornell Medical Center, New York Presbyterian Hospital, gjennomført av hjertekirurgen Dr. Wayne Isom[12], som tidligere hadde operert andre kjendiser som Larry King, Walter Cronkite, Jack Paar og senere Regis Philbin.[13]

Han gjorde opptaket av Late Show with David Letterman før på dagen og nevnte at han skulle inn og ta et angiogram da han intervjuet Regis Philbin, som var en av gjestene den dagen.[13]

21. februar 2000 gjorde David Letterman comeback etter hjerteoperasjonen med Regis Philbin og Robin Williams som gjester og Foo Fighters som fremførte sangen «Everlong», som Letterman introduserte som sitt favorittband og «Everlong» som sin favorittsang. Jerry Seinfeld kom også ut under monologen.

Han inviterte også alle de åtte som hadde vært med og operere ham, til programmet sitt den kvelden.

Første sending etter terrorangrepene i New York

[rediger | rediger kilde]

17. september 2001 returnerte Letterman på lufta etter terrorangrepene 11. september 2001 i New York City med Regis Philbin og Dan Rather som gjester, mens Tori Amos framførte sin versjon av Tom Waits sang "Time".[14] Programmet vant senere en Emmy Award for denne episoden som ble kalt «one of the purest, most honest and important moments in TV history» av New York Daily News. Time Magazine kåret Lettermans retur til Tv-skjermen etter terrorangrepet Best TV Moment of 2001.[15] Entertainment Weekly tok med episoden på sin best-of liste for tiåret. De skrev som begrunnelse, "He's snarky. He's snide. But when a solemn Letterman returned to the air Sept. 17, 2001 (his was the first late-night comedy show to air after the attacks), his off-the-cuff monologue showed the shell-shocked audience it was okay to laugh…and to cry."

25-årsjubileum

[rediger | rediger kilde]

2. februar 2007 markerte Letterman 25 år som late night talkshow-vert. Ingen veldig stor markering, men nok en gang var Bill Murray gjest for å markere jubileet. Cleveland Cavaliers stjernespiller LeBron James var også gjest.[16]

30-årsjubileum

[rediger | rediger kilde]

1. februar 2012 feiret Letterman at det var 30 år siden første Late Night with David Letterman ble sendt. Gjester var radiotalkshow-vert Howard Stern og bandet Airborne Toxic Event.

20-årsjubileum med Late Show og CBS

[rediger | rediger kilde]

29. august 2013 feiret Late Show with David Letterman 20-årsjubileum på CBS. Bill Murray, utkledd som Liberace[17][18], var gjest. Murray sang også I Will Always Love You[19]. Bill Murray var også den første som gjestet Late Show 30. august 1993.

Musikalske gjester var Lenny Kravitz og Gladys Knight som fremførte sangen You and I Ain't Nothin' No More fra filmen Lee Daniels' 'The Butler. Dette var også Gladys Knight aller første opptreden hos Letterman.

Kontrakt med CBS

[rediger | rediger kilde]

3. april 2012 annonserte CBS at de hadde kommet til enighet med David Letterman om en ny kontrakt som strakk seg ut 2014.[20]

4. oktober 2013 kunngjorde CBS at de hadde forlenget kontrakten med Letterman ut 2015.[21]

Han annonserte 3. april 2014 at han ville pensjonere seg fra Late Show with David Letterman i 2015[22]

Cabin Boy

[rediger | rediger kilde]

Under pseudonymet Earl Hofert (navnet lånte han av en gammel, «gal» onkel på morssiden) spilte han en birolle i filmen Cabin Boy fra 1994, der blant annet Chris Elliott er en av de mer sentrale skuespillerne. Filmmanuset ble skrevet av Chris Elliott og Adam Resnick som hadde jobbet sammen i Late Night with David Letterman.

67th Academy Awards

[rediger | rediger kilde]

27. mars 1995 var han programleder for 67th Academy Awards i 1995.

CAA

[rediger | rediger kilde]

Han var tilknyttet agentbyrået CAA(Creative Artists Agency) og brukte agent Michael Ovitz, som senere ble president for The Walt Disney Company fra 1995–1997, til å forhandle sin kontrakt da han forlot NBC til fordel for CBS i 1993. CAA har siden reforhandlet alle kontraktfornyelsene med CBS på vegne av Letterman.

Siste Late Show

[rediger | rediger kilde]

20. mai 2015 ble siste Late Show sendt fra Ed Sullivan Theater med opptredener av kjente tidligere gjester av showet som Jerry Seinfeld, Tina Fey, Chris Rock, Jim Carrey og Bill Murray. Dette markerte slutten på en 22 år lang karriere som programleder for The Late Show with David Letterman.[23] Bandet Foo Fighters var de siste som opptrådte på Late Show-scenen. Stephen Colbert er annonsert som etterfølger. Hans nye talkshow lanseres i september 2015.[6]

Rahal Letterman Lanigan Racing

[rediger | rediger kilde]
David Letterman, 2015 Indianapolis 500

Letterman er en ivrig tilhenger av motorsport, spesielt Indianapolis 500. Han er deleier av racinglaget Rahal Letterman Lanigan Racing (RLL), sammen med Bobby Rahal og Mike Lanigan.

I 1996 ble Letterman deleier av Rehal Racing. I 2002 realiserte Letterman igjen en livslag drøm da han for første gang ble deleier av en bil i Indianapolis 500. Til ære for Letterman kjørte Rehal Racing hele Indianapolis 500 under navnet Rahal Letterman Racing. To år senere, i 2004, skiftet laget navn til Rehal Letterman Racing for å reflektere Lettermans omfattende engasjement i teamet. I 2011 skiftet laget navn til Rehal Letterman Lanigan Racing.[24][25]

American Foundation for Courtesy and Grooming

[rediger | rediger kilde]

American Foundation for Courtesy and Grooming er en privat stiftelse der David Letterman er grunnlegger, president og største bidragsyter.[26] Stiftelsens kasserer er Fred Nigro, som er Lettermans regnskapsfører. Stiftelsen drives fra Fred Nigros kontorer i Los Angeles, California .[27] Stiftelsen støtter blant annet Earnhardt Family Foundation, Michael J. Fox Foundation, The Larry King Cardiac Foundation, Paul Newmans Hole in the Wall Gang Camp, NewYork-Presbyterian Hospital og American Red Cross.

George Miller og Letterman

[rediger | rediger kilde]

George Miller og David Letterman møttes på The Comedy Store i Los Angeles tidlig på 1970-tallet, og de ble etter hvert nære venner. I 1979 kom Miller og flere andre komikere i konflikt med The Comedy Store og nektet å opptre der mer. David Letterman var på den tiden fast gjesteprogramleder for The Tonight Show starring Johnny Carson og var programleder hver mandag for Johnny Carson, som noen år tidligere hadde fått ny kontrakt av NBC som ga ham mer penger og mer fri. Letterman trengte et sted å prøve ut vitsene sine, så av den grunn boikottet han ikke The Comedy Store. En kveld kom Miller for å se på sin venn opptre, men klubbens eier likte ikke det og ringte politiet og fikk ham kastet ut. Etter at Dave hørte hva som hadde skjedd, opptrådte han aldri mer på The Comedy Store, ifølge Miller.

I et intervju med Time Magazine like før Letterman skulle begynne hos CBS fortalte Miller at da Letterman første gang ble invitert til The Tonight Show starring Johnny Carson, fikk Miller vite om det av Lettermans kjæreste på den tiden; Merrill Markoe. «I was a little ticked off. But it's just because he's so private», sa Miller.

Etter at Miller døde i 2003 sa Letterman: «George was my oldest friend, and one of the funniest people I ever knew. We are all very sad that he is gone».

Miller var gjest på Late Night with David Letterman og Late Show with David Letterman hele 56 ganger.

Johnny Carson og Letterman

[rediger | rediger kilde]

Da David Letterman var 14; i 1962, fikk Johnny Carson jobben som programleder for The Tonight Show starring Johnny Carson. Carson var Lettermans store idol, og han så opp til ham som den beste av de beste når det gjaldt komedie og klasse. I mange år ville Letterman bli Johnny Carson.

I 1975 flyttet Letterman til Los Angeles, California, av samme grunn som tre generasjoner komikere skulle komme til å gjøre, for å være nær Johnny Carson og The Tonight Show. Hvis du trodde du var morsom og trodde du kunne være i samme ligaen som de store gutta måtte du komme deg til The Tonight Show starring Johnny Carson. Det var nærmest en regel. Hadde du ikke vært hos Johnny Carson på The Tonight Show, så var du ikke en ordentlig komiker.

Letterman begynte med stand-up på The Comedy Store i Los Angeles og gjorde noen opptredener på forskjellige TV-program som gjorde at han alt i 1978 var en minikjendis. 24. november 1978 fikk han sin første opptreden hos sitt store forbilde, Johnny Carson på The Tonight Show starring Johnny Carson. Etter å ha gjort sitt stand up- nummer, ble Letterman invitert til sofaen for å snakke med Carson, noe som på den tiden var regnet som noe av det største en komiker kunne få. Carson likte ham så god så han året etter (1979) fikk jobben som fast gjesteprogramleder for Carson. Gjesteprogramlederen skulle ta seg av mandagsepisoden på grunn av at Carson hadde skrevet en ny kontrakt som sa at han bare måtte gjøre fire programmer, tre dager i uken. Letterman var gjesteprogramleder hele 51 ganger og gjest 22 ganger mellom 1978 og 1992.

23. mai 1991 annonserte Carson under NBCs presentasjon av høstsesongen 1991 i Carnegie Hall i New York City at 22. mai 1992 var datoen det siste Tonight Show starring Johnny Carson var på lufta og at han gikk inn pensjonistenes rekker.

Alle lurte på hvem som skulle bli Carsons etterfølger og bli programleder for The Tonight Show. Det sto mellom David Letterman, som var programleder for Late Night with David Letterman, som gikk etter Johnny Carsons Tonight Show, og Jay Leno som var fast gjesteprogramleder for The Tonight Show starring Johnny Carson. Både Johnny Carson, David Letterman og hans støttespillere trodde at Letterman skulle ta steget opp fra klokken 00.30 og Late Night til 23.30 og The Tonight Show. Det verken Carson, Letterman eller noen andre visste var at Jay Leno og hans agent Helen Kushnick allerede hadde skrevet under en kontrakt som sikret Leno jobben som programleder for The Tonight Show den dagen Johnny Carson gikk av.

Da Letterman fikk vite avgjørelsen var han knust. Helt siden han var 14 år hadde han drømt om å være den som tok over for Carson. Han engasjerte superagent Michael Ovitz fra CAA for å representere seg. Til slutt annonserte Letterman at han gikk til CBS, en sak han hadde spurt Johnny Carson om råd i for å ta en avgjørelse.

13. mai 1994 gjorde Carson sin siste TV-opptreden noensinne hos David Lettermans Late Show with David Letterman. Mange, inkludert Jay Leno, mener dette er beviset på at Letterman var Johnny Carsons favoritt til å bli hans etterfølger for The Tonight Show.

Letterman fremførte få dager etter Carsons død en monolog der alle vitsene var skrevet av Johnny Carson, som en hyllest til hans store forbilde. De hadde også Carson produsent; Peter Lassally, som fortalte hvordan det var å jobbe sammen med Johnny i 22 år. Hans orkesterleder fra NBC Orchestra; Doc Severinsen, var også gjest, og sammen med Tommy Newsom, Ed Shaughnessy og The CBS Orchestra fremførte de Carsons favorittsang Here's That Rainy Day. Peter Lassally bekreftet også at Carson mente at Letterman var hans rettmessige etterfølger som The King of Late Night og burde fått The Tonight Show.

Warren Zevon og Letterman

[rediger | rediger kilde]

Warren Zevon var erstatter for Paul Shaffer og gjest gjentatte ganger mellom 1982 og 2001. 30. oktober 2002 var Zevon som eneste gjest på Late Show with David Letterman for å fortelle at han led av sykdommen lungekreft. Til slutt i programmet spilte Zevon Roland the Headless Thompson Gunner på forespørsel fra David Letterman, og dette var den siste sangen Warren Zevon noen gang fremførte for offentligheten. Etter programmet ga Zevon bort gitaren sin som han brukte på showet til Letterman, og sa: "Here, I want you to have this, take good care of it." Fra plata My Ride's Here fra 2002 snakker Letterman på sangen "Hit Somebody! (The Hockey Song)". Zevon døde av lungekreft 7. september 2003.[28]

Worldwide Pants Incorporated

[rediger | rediger kilde]

Letterman har også et eget TV-produksjonsselskap kalt Worldwide Pants Incorporated. Det produserer hans Late Show with David Letterman og Late Late Show with Craig Ferguson. Den mest kjente TV-serien han har produsert er Alle Elsker Raymond.

Worldwide Pants startet plateselskapet Clear Entertainment/C.E. Music i 2010. Deres første signering var bandet Runner Runner.[29]

David Letterman Communication and Media Building

Ball State University

[rediger | rediger kilde]

David Letterman Communication and Media Building

[rediger | rediger kilde]

Han gikk på Ball State University, og 7. september 2007 ble media- og kommunikasjonsentret oppkalt etter ham. Sentret heter David Letterman Communication and Media Building og kostet 21 millioner amerikanske dollar.

Letterman Telecommunications Scholarship

[rediger | rediger kilde]

Letterman opprettet i 1985 Letterman Telecommunications Scholarship på Ball State University som gir studenter finansiell støtte basert på hans eller hennes kreativitet, ikke karakterer.[30] Stipendene er på $10,000, $ 5,000 og $ 3,333.[31]

Voksenliv

[rediger | rediger kilde]

I 1969 giftet han seg med sin high school-kjæreste; Michelle Cook. De skilte seg i 1977. Han hadde også et langtidsforhold til sin tekstforfatter; Merrill Markoe. Det var hun som fant på segment som for eksempel Stupid Human/Pet Tricks og Viewer Mail.

I dag bor han i North Salem, New York, sammen med sin kone; Regina Lasko, som han giftet seg med 19. mars 2009 i Teton County Courthose i den lille byen Choteau, Montana. De hadde da vært sammen siden februar 1986.[32] 3. november 2003 fikk de sønnen Harry Joseph, oppkalt etter Lettermans far som døde av et hjerteinfarkt i 1973. Letterman hadde selv i år 2000, i en alder av 52, en bypassoperasjon med fem separate inngrep.

Han har Tinnitus.[33]

Utpressingsforsøk

[rediger | rediger kilde]

Under sendingen av Late Show 1. oktober 2009 avsløte Letterman for seerne at han hadde utsatt for utpressingsforsøk. Utpresseren, CBS-produsent Robert Joe Halderman, truet med å avsløre Lettermans utroskap med en tidligere ansatt hvis han ikke fikk to millioner dollar. Utpresseren ble gitt en falsk sjekk på to millioner dollar og ble pågrepet av politiet da han prøvde å innløse den. Letterman valgte også å avsløre for offentigheten at han hadde vært utro.

9. mars 2010 ble Robert Joe Halderman dømt til et halvt års fengsel, fem års prøvetid og 1000 timer samfunnstjeneste.[34]

Forfulgt av «gal» fan

[rediger | rediger kilde]

Lettermans mest kjente stalker; Margaret Mary Ray, ble første gang arrestert i 1988 da hun ble stoppet av politiet i Lincoln Tunnel, New York City i Lettermans Porsche og presenterte seg som "Mrs. Letterman". Hun har også blitt arrestert etter å ha brutt seg i Lettermans hjem gjentatte ganger. Hun begikk selvmord i 1998 da hun hoppet foran et tog.[35]

Letterman har blitt forfulgt av minst to andre «stalkere».

I 2005 anklaget en kvinnelig tv-seer Letterman for å sende kodede meldinger gjennom tv-skjermen til henne.[36] Hun fikk først medhold av en domstol, men dommen ble senere opphevet.

Da Letterman hadde popstjerne og American Idol-dommer Paula Abdul på besøk 10. desember 2008 oppfordret en småirritert Letterman henne til å saksøke produsentene bak American Idol og TV-kanalen Fox etter at å ha sendt inn, med overlegg, nå avdøde Paula Goodspeed som var en såkalt "stalker", inn på audition med Abdul.[37]

Kidnappingsforsøk

[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble en mann arrestert etter å ha planlagt å kidnappe David Lettermans sønn, Harry Joseph, og barnevakten fra Lettermans ranch i Montana.[38]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

TV

[rediger | rediger kilde]

Film

[rediger | rediger kilde]

Produserte TV-serier

[rediger | rediger kilde]

Tekstforfatter

[rediger | rediger kilde]
  • Good Times, 1974 (tv)
  • The Starland Vocal Band Show, 1977 (tv)
  • The David Letterman Show, 1980 (tv)
  • Late Night with David Letterman, 1982 (tv)
  • Late Night with David Letterman: 6th Anniversary Special, 1988 (tv)
  • Late Show with David Letterman, 1993 (tv)
  • Late Show with David Letterman: Video Special, 1995 (tv)
  • Late Show with David Letterman: Video Special II, 1996 (tv)

Bøker

[rediger | rediger kilde]
  • 2008: Late Show Fun Facts by David Letterman and the Late Show Writers ISBN 978-1-4013-2307-3
  • 1996: David Letterman's Book of Top Ten Lists: and Wedding Dress Patterns for the Husky Bride ISBN 0-553-10243-5
  • 1995: David Letterman's Book of Top Ten Lists and Zesty Lo-Cal Chicken Recipes ISBN 0553763571
  • 1994: Roman Numeral Two! Top Ten Lists from "Late Night with David Letterman" ISBN 0671511440
  • 1991: Roman Numeral Two! An Altogether New Book of Top Ten Lists from "Late Night with David Letterman" ISBN 0671749013
  • 1990: Book of Top Ten Lists by David Letterman and the "Late Night with David Letterman" writers ISBN 0671726714

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/David-Letterman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021209, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID davidmichaellettermd[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som David Michael Letterman, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id letterman-david-michael, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Letterman» (på norsk). voxtv.no. Arkivert fra originalen 21. januar 2012. Besøkt 23. januar 2012. 
  6. ^ a b «David Letterman takket av». NRK. 21.05.2015. Besøkt 23.05.2015. 
  7. ^ a b c «David Letterman Indianapolis-born comedian, talk show host» (på engelsk). indystar.com. Arkivert fra originalen 12. januar 2010. Besøkt 25. februar 2010. 
  8. ^ «The Fall and Rise of Dave Letterman» (på engelsk). esquire.com. Besøkt 24. februar 2010. 
  9. ^ «Why Jay Leno and David Letterman Hate Each Other» (på engelsk). popeater.com. Besøkt 28. januar 2010. 
  10. ^ Watch David Letterman's First 'Late Night' Episode
  11. ^ «Biography for David Letterman», Internet Movie Database
  12. ^ «O. Wayne Isom, M.D.» (på engelsk). NewYork-Presbyterian Hospital. Arkivert fra originalen 23. mai 2009. Besøkt 31. desember 2009. 
  13. ^ a b «David Letterman Undergoes Emergency Heart Surgery Larry King Live» (på engelsk). Larry King Live CNN. Besøkt 31. desember 2009. 
  14. ^ «Late Show with David Letterman,Show #1671, Season 9, Episode 16, Aired Sep 17, 2001» (på engelsk). tv.com. Besøkt 11. mai 2012. 
  15. ^ «Best+Worst 2001» (på engelsk). time.com. Arkivert fra originalen 23. februar 2002. Besøkt 21. november 2011. 
  16. ^ «Letterman Marks A Milestone» (på engelsk). CBS NEWS. Besøkt 8. desember 2009. 
  17. ^ «David Letterman - Bill Murray's Dazzling Entrance» (på engelsk). CBS on youtube.com. Besøkt 30. august 2013. 
  18. ^ «Bill Murray does Liberace for Letterman's 20th» (på engelsk). usatoday.com. Besøkt 30. august 2013. 
  19. ^ «David Letterman - Bill Murray Sings "I Will Always Love You"» (på engelsk). CBS on youtube.com. Besøkt 30. august 2013. 
  20. ^ «Letterman and Ferguson Extend Runs on CBS» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 11. mai 2012. 
  21. ^ «Letterman to Stay at CBS Through 2015» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 5. oktober 2013. 
  22. ^ David Letterman (66) trekker seg
  23. ^ Marianne Vikås (21.05.2015). «Slutt for Letterman: – Det blir ikke det samme uten ham». Mediehuset VG. Besøkt 23.05.2015. 
  24. ^ «Rahal Letterman Lanigan Racing History» (på engelsk). rahal.com. Arkivert fra originalen 2. mai 2012. Besøkt 10. mai 2012. 
  25. ^ «David Letterman RLL co-owner» (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. januar 2012. Besøkt 10. mai 2012. 
  26. ^ «Famous and Celebrity Philanthropists» (på engelsk). youth.foundationcenter.org. Arkivert fra originalen 8. juli 2010. Besøkt 9. januar 2010. 
  27. ^ «American Foundation For Courtesy And Grooming» (på engelsk). Watchdog. The good government site with teeth. Besøkt 9. januar 2010. [død lenke]
  28. ^ «Singer and songwriter Warren Zevon dead at 56» (på engelsk). usatoday.com. Besøkt 23. februar 2010. 
  29. ^ «David Letterman starts record label, signs pop-punk band» (på engelsk). music-mix.ew.com. Besøkt 29. april 2010. 
  30. ^ «Scholarships Departmental Scholarships» (på engelsk). Ball State University. Arkivert fra originalen 2. mars 2010. Besøkt 28. februar 2010. 
  31. ^ «David Letterman Scholarship Information And Guidelines» (på engelsk). Ball State University. Arkivert fra originalen 4. juni 2010. Besøkt 27. februar 2010. 
  32. ^ «Nygift Letterman» (på norsk). NRK. Besøkt 8. desember 2009. 
  33. ^ «David Letterman - Pete Townshend's Tinnitus» (på engelsk). cbs.com. Besøkt 4. desember 2012. 
  34. ^ «Ex-CBS producer Robert Halderman pleads guilty to blackmailing David Letterman» (på engelsk). nydailynews.com. Besøkt 3. mai 2010. 
  35. ^ «Train Kills Letterman Stalker» (på engelsk). CBS NEWS. Besøkt 8. desember 2009. 
  36. ^ «David Letterman idømt besøksforbud» (på norsk). Dagbladet. Besøkt 8. desember 2009. 
  37. ^ «Slår tilbake mot Paulas «Idol»-refs» (på norsk). Dagbladet. Arkivert fra originalen 10. februar 2009. Besøkt 8. desember 2009. 
  38. ^ «Ville kidnappe sønnen til Letterman» (på norsk). Nettavisen. Besøkt 8. desember 2009. [død lenke]
  39. ^ «Barbara Walters heart special with Letterman, Regis, Clinton, Williams (video)» (på engelsk). examiner.com. Besøkt 8. februar 2011. 
  40. ^ «Barbara Walters and 'The View' get back to work» (på engelsk). usatoday.com. Besøkt 23. januar 2011. 
  41. ^ «Full cast and crew for The 38th Annual Emmy Awards (1986)» (på engelsk). imdb.com. Besøkt 3. mars 2011. 
  42. ^ «David Letterman's sharp humour» (på engelsk). cbc.ca. Besøkt 1. februar 2013. 
  43. ^ «Letterman, Led Zeppelin among those receiving Kennedy Center Honors» (på engelsk). cnn.com. Besøkt 4. desember 2012. 
  44. ^ «The Television Critics Association Announces 2012 TCA Awards Winners» (på engelsk). tvcritics.org. Arkivert fra originalen 21. mars 2014. Besøkt 12. august 2012. 
  45. ^ «David Letterman Presented with The Johnny Carson Award for Comedic Excellence» (på engelsk). thecomedyawards.com. Besøkt 29. mars 2011. 
  46. ^ «David Letterman hyllar Aftonbladet. Höll tacktal och skojade med svenskarna i sin show» (på svensk). aftonbladet.se. Besøkt 12. august 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=David_Letterman&oldid=24577394»