Dokumentarfilm

Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder.

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Dokumentarfilm er en filmform som har utløp fra en virkelighet.

Mange fiksjonsfilmer er også basert på sanne historier, og har en forankring i noe fra virkelige hendelser. I noen tilfeller er det da litt vanskelig å skille dokumentarfilm fra fiksjonsfilm.

Dokumentarfilmen bærer videre arven fra fotografiet, den har som hensikt å dokumentere og bevise. Dokumentarfilmen har historiske aner til før filmhistoriens begynnelse gjennom oppdrag i vitenskapens tjeneste: seriefotografiet. Videreført i filmmediet med filmer som blant annet: Toget ankommer stasjonen (Lumière, 1895), Arbeiderne forlater fabrikken (Lumière, 1895) Filmene viser små glimt fra hverdagen og kan derfor sies å ha en dokumenterende funksjon.

Briten John Grierson kom med begrepet «dokumentarfilm» da han anmeldte en film for en amerikansk avis. I 1920- og 1930-årene blir begrepet ganske kjent. Grierson mente dokumentarfilmens funksjon var å dokumentere nå-tiden, noe som ble sammenkoblet med definisjonen. Med dette dannet det seg også en avstikker fra den fiksjonelle filmen som videre ble kjent som dokumentarfilm.

Grierson har blitt stående som opphavsmann til dokumentarfilmbegrepet, men det var også andre som anvendte dokumentarbegrepet i forbindelse med film. Grierson omformet imidlertid dokumentarfilmbegrepet og ga det ny betydning.

På Grand Cafe på Bulevard des Capucines like ved Operaplassen i Paris 28. desember 1895 ble filmen Arbeiderne forlater fabrikken vist. Det var en enkel uklippet scene hvor vi ser arbeidere forlate en fabrikk. Filmen har det som kan kalles dokumentarisk verdi.

Av de filmene som ble vist på kino før 1910 var ca. 90 prosent dokumentariske filmer av varierende lengde. Rundt 1930 utvikler dokumentarfilmen seg og får en annen og ny posisjon i samfunnet. Det skal ikke bare virke som et dokument for fremtiden, men som en hammer som skal være i stand til å endre samfunnet med argumenter.^{[trenger referanse]}

• Fiktiv dokumentarfilm, også kalt mokumentar.
• Filmhistorie
• Filmteori
• Filmproduksjon
• Talkshow
• Spillerfilmer basert på virkelige hendelser

• Bjørn Sørensen Å fange virkeligheten. Dokumentarfilmens historie 1. utgave 2001 2. utgave 2007 ISBN 978-82-15-01186-8

•  (en) Documentary films – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Dokumentarfilm; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)