Gaetano Donizetti

Gaetano Donizetti Domenico Gaetano Maria Donizetti
Født	Domenico Gaetano Maria Donizetti; 29. nov. 1797; Bergamo
Død	8. apr. 1848 (50 år); Bergamo
Beskjeftigelse	Komponist
Embete	Kapellmester (1834–) ;
Utdannet ved	Conservatorio Giovanni Battista Martini
Søsken	Giuseppe Donizetti
Nasjonalitet	Kongedømmet Lombardia-Venetia
Gravlagt	Grave of Gaetano Donizetti; Santa Maria Maggiore
Utmerkelser	Ridder av Æreslegionen; Den gylne spores orden
Sjangre/; former	Opera, messe, kantate
IMDB	IMDb
	Signatur
	Gaetano Donizetti på Commons

Domenico Gaetano Maria Donizetti (født 29. november 1797 i Bergamo, død 8. april 1848 samme sted) var en italiensk komponist av bel canto-operaer.

I tillegg til Donizettis mest kjente verk, Lucia di Lammermoor (1835), inngår flere andre i standardrepertoaret på operascener verden over, som Anna Bolena (1830), L'elisir d'amore (1832), Lucrezia Borgia (1833), Maria Stuarda (1835), La fille du régiment (1840), La favorite (1840) og Don Pasquale (1843).

Liv og virke

Tidlige år

Donizetti ble født inn i en fattig familie uten tradisjoner for musikk. Familien bodde i to kjellerrom i Bergamos Borgo Canale-kvarter, rett utenfor bymurene. Faren var vaktmester ved byens pantelånerforretning, moren og søstrene arbeidet som syersker. I 1806 begynte den åtteårige Donizetti på korskolen Lezioni Caritatevoli di Musical, der han i ni år fikk musikkopplæring hos den framgangsrike operakomponisten Johann Simon Mayr.

I 1815 sendte Mayr ham til Bologna for å studere kirkemusikk-komposisjon med Padre Stanislao Mattei i Liceo Filarmonico. Her tonesatte Donizetti en rekke liturgiske tekster og skrev sin første opera, enakteren Pigmalione (oppført første gang i 1960).

Tidlig skaperfase

Donizetti vendte tilbake til Bergamo i 1818. I årene etter skrev han hovedsakelig buffaer, noen av dem med en viss suksess. Den første store triumfen var imidlertid med Zoraida di Granata (Roma 1822), en melodramma eroico som etablerte ham som det store håpet for den italienske seriasjangeren.

I 1827 innledet Donizetti et langvarig samarbeid med librettisten Domenico Gilardoni. Samme år signerte han en avtale med impresarioen Domenico Barbaia om å komponere fire operaer for Napoli de neste tre årene. Flere suksesser fulgte, som Alina, regina di Golconda, L’esule di Roma og Gianni di Calais (alle i 1828). Deretter kom Il paria, Il castello di Kenilworth og Il giovedì grasso (1829), og tilslutt Il diluvio universale (1830).

Sein skaperfase

Den tragiske operaen Anna Bolena ble med stor suksess uroppført 26. desember 1830 i Milanos Teatro Carcano. To av verkene som fulgte i årene etter er sannsynligvis Donizettis mest kjente: L'elisir d'amore (1832) og Lucia di Lammermoor (1835). Fra samme tidsperiode stammer La romanziera e l’uomo nero og Fausta (begge 1831), Il furioso all’isola di San Domingo og Parisina (begge 1833), og tilslutt Maria Stuarda (1835).

Donizetti ble i 1834 utnevnt til kapellmester i Napoli og komposisjonslærer ved byens konservatorium. I 1836 ble han professor i kontrapunkt og etter Niccolò Antonio Zingarellis død i 1838 leder av konservatoriet. Han sa fra seg stillingen i 1840 for å forsøke lykken i Paris og fikk en viss suksess ved Pariseroperaen med La favorite og La fille du régiment.

Sykdom og død

Den pleietrengende Donizetti med nevøen Andrea i 1847

Donizetti var infisert av syfilis allerede da han i 1828 giftet seg med Virginia Vasselli. Hun ble smittet og deres tre barn var til dels født med misdannelser. Ingen overlevde barnealder.

Til tross for tiltakende hodepine og tidvis sviktende mental kapasitet, fullførte Donizetti sin siste opera Dom Sébastien i 1843, men han eldet deretter hurtig og mistet sitt fordelaktige utseende og stabile humør. Symptomene skyldes nevrosyfilis som hos Donizetti gav seg utslag i sinnssykdom og demens.

Donizetti døde sterkt pleietrengende i Bergamos Palazzo dei baroni Scotti. Under gravferden ble kista båret gjennom Bergamos gater ledsaget av tre musikkorkestre, 400 fakkelbærere og nesten 4000 sørgende.

Verk

I tillegg til å være en produktiv operakomponist skrev Donizetti 19 strykekvartetter, 16 symfonier, 3 oratorier og 28 kantater. Videre skrev han en mengde sanger, instrumentalkonserter, sonater og annen kammermusikk.

71 operaer kan dokumenteres å stamme fra Donizettis hånd.^[12] Mange av de tidlige verkene er tapt. Bare L'elisir d'amore (1832), Lucia di Lammermoor (1835), La fille du régiment (1840) og Don Pasquale (1843) har vært oppført uavbrutt fram til vår tid. De andre falt i glemsel, enten etter uroppføringen eller på midten av 1800-tallet. En rekke av Donizettis operaer ble gjenoppdaget under den nyere tids bel-canto-bølge, framfor alt gjelder det Tudor-operaene Anna Bolena, Maria Stuarda og Roberto Devereux, men også Lucrezia Borgia, La favorite, Linda di Chamounix og Viva la Mamma.

Nesten alle bevarte Donizetti-operaer er spilt inn, også de lite oppførte.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gaetano-Donizetti, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 748, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 15929^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Доницетти Гаэтано, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79470^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ encyclopedia2.thefreedictionary.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani gaetano-donizetti^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Robert Steiner-Isenmann: Gaetano Donizetti. Sein Leben und seine Opern. Hallwag, Bern 1982, s. 499 ff.

Kilder

Constantin von Wurzbach: «Donizetti, Gaetano.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 3. Del. Verlag der typogr.-literar.-artist. Anstalt (L. C. Zamarski, C. Dittmarsch & Comp.), Wien 1858, s. 359–365 (Innscanning).
(en) Gaetano Donizetti hos Encyclopædia Britannica
Charles Osborne: The Bel Canto Operas of Rossini, Donizetti, and Bellini, Portland, Oregon: Amadeus Press 1994. ISBN 0-931340-71-3
Robert Steiner-Isenmann: Gaetano Donizetti. Sein Leben und seine Opern. Hallwag, Bern 1982, ISBN 3-444-10272-0.

Litteratur

John Stewart Allitt: Donizetti – in the light of romanticism and the teaching of Johann Simon Mayr. Element Books, Shaftesbury (Dorset, UK) 1991, ISBN 1-85230-299-2.
William Ashbrook: Donizetti and his Operas. Cambridge University Press, Cambridge 1982, ISBN 0-521-27663-2.

Eksterne lenker

(en) Gaetano Donizetti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gaetano Donizetti – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gaetano Donizetti på Internet Movie Database
(sv) Gaetano Donizetti i Svensk Filmdatabas
(fr) Gaetano Donizetti på Allociné
(en) Gaetano Donizetti på AllMovie
(en) Gaetano Donizetti hos The Movie Database
(en) Gaetano Donizetti hos Internet Broadway Database
(en) Gaetano Donizetti hos Internet Broadway Database
(en) Gaetano Donizetti på Discogs
(en) Gaetano Donizetti på MusicBrainz
(en) Gaetano Donizetti på Spotify
(en) Gaetano Donizetti på Songkick
(en) Gaetano Donizetti på AllMusic
(de) Verk av og om Gaetano Donizetti i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Gaetano Donizetti i Deutsche Digitale Bibliothek
(de) Liste over sceneverk av Gaetano Donizetti på grunnlag av MGG på Operone
Fondazione Donizetti (Bergamo)
Diskografi over Donizettis operaer Arkivert 18. desember 2015 hos Wayback Machine.
Libretti til Donizettis operaer
(en) Fritt tilgjengelige noter av Gaetano Donizetti i International Music Score Library Project

[hash-9bf9eb120184402815fb2c51e15683d4bf9c4cb7-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gaetano-Donizetti, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f6f7cdf3b7dec9923484fbbd5daee432400b9c0e-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-372acea874f77ee865d54aece929b329c61cbd91-3] Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 748, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6199c28c6a5f00b4e9de1df930f924515ed51d12-4] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 15929^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-332d162d365fc309135025684aa893bfe39caf21-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-315c93751a038f4ea622e6be288d511a22c7bd5b-6] www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4c4cc519c7ede39b1c4c076ed744e104d9846af4-7] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Доницетти Гаэтано, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6199817a0b6db4771d210572f902a6be1e6834aa-8] Musicalics, Musicalics komponist-ID 79470^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-9] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e8dcbc04ff34608a37582d8b27433e3dea20d558-10] yclopedia2.thefreedictionary.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0ead01fd6f9d8353dfa01869c03ee02f10b63504-11] Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani gaetano-donizetti^{[Hentet fra Wikidata]}

[12] Robert Steiner-Isenmann: Gaetano Donizetti. Sein Leben und seine Opern. Hallwag, Bern 1982, s. 499 ff.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]