Aslaug Groven Michaelsen

Aslaug Groven Michaelsen
Født		27. apr. 1926[1] Oslo
Død		20. nov. 2017[2][1] (91 år)
Beskjeftigelse		Professor, litteraturviter, skribent
Embete		Vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1973–1977, Hedmark valgdistrikt, 1973–1977)
Far		Eivind Groven[2]
Søsken		Gudmund Groven Dagne Groven Myhren Tone Groven Holmboe
Nasjonalitet		Norge[3]

Aslaug Groven Michaelsen (1926–2017)^[4][5][6] var en norsk skjønnlitterær forfatter, filolog (fagkrets engelsk, nordisk og spansk), litteraturforsker og kulturarbeider. Fra 1980 til 1996 var hun professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Trondheim. Hun var gift med lektor mag.art. Per Michaelsen som var tilsatt ved latinskolen i Drammen (i dag Drammen videregående skole) og siden ved Hamar katedralskole.

Hun debuterte med romanen Draugen ler i 1953, om streberen Olav Aure. Gjennombruddet kom med Bryllupet på «Arken», 1955, som skildrer et kunstnermiljø og de konflikter som kan oppstå mellom kunstneren og «borgeren». Samme år holdt hun foredraget «Abraham i sandkassa eller misforstått aktivitet» som siden ble trykt i essaysamlingen Korsvei (1964).

Som rever blant ruiner (1959) berører religiøse problemstillinger. Hvor svalene bor fra 1961 skildrer livet i en studentbrakke. Essaysamlingen Korsvei omhandler noen av Aslaug Groven Michaelsens mest sentrale problemstillinger. De som var 14 (1968) skildrer representanter for den generasjonen som opplevde å få ungdomstida preget av annen verdenskrig. Serien av erindringsbøker, som begynner med Atta i kunstnerhuset, kaster lys over Groven Michalsens egen bakgrunn og miljø, med nærbilder av bl.a. Ingeborg Refling Hagen (som var søster av hennes mor, Ragna) og av faren, komponisten Eivind Groven. Den siste boka i serien på i alt 7 bøker, Bestemor blir pendler, kom i 2008. 6. bind avsluttes med en oversikt over produksjonen og en kortfattet presentasjon av forfatterskapet fram til utgivelsesåret. Jf. "Ild igjen" s.309-14.

Aslaug Groven Michaelsen samarbeidet i mange år med sin mors søster Ingeborg Refling Hagen om hennes kulturarbeid Suttung i Oslo og på Tangen. I 1950 var hun med på å grunnlegge den første barnesuttunggruppa på Simensbråten i Oslo.(Se Ingeborg Refling Hagens bok Løftet må holdes.) Groven Michaelsen har også drevet lesesirkler og har holdt innledninger til, og vært instruktør ved, Suttungteateret. Flere av hennes innledningsforedrag ved Suttungteaterets forestillinger er utgitt i bokform under samletittelen Velkommen til samarbeid. Etter Refling Hagens død var Groven Michaelsen sentral i teaterets videre drift. Hun bidro også til etableringen av Ingeborgmuseet på Tangen og forlaget Krystalline.

Hennes innsats som forsker har særlig vært konsentrert om Henrik Wergelands diktning, men tar også for seg blant andre Hans E. Kinck, Henrik Ibsen, Gunnar Heiberg og Rolf Jacobsen. Avhandlingen Den gyldne lenke (1977) drøfter romantikkbegrepet og setter det inn i et litteraturhistorisk og idehistorisk perspektiv. Med forankring i moderne spansk litteraturteori gir Groven Michaelsen dertil analyser av tekster fra nordisk romantikk, av N.F.S. Grundtvig, Carl Jonas Love Almquist og Henrik Wergeland med hovedvekt på den siste. Undersøkelsen av Henrik Wergelands Jan van Huysums Blomsterstykke er spesielt omfattende og nyskapende. Hun har også gjort et pionérarbeid med sine studier i Wergelands farsediktning. I Forfatternes litteraturhistorie og siste utgave av Norsk biografisk leksikon er hun ansvarlig for bidragene om Hans E Kinck.

Draugen ler – 1953

Bryllupet på «Arken» – 1955

Som rever blant ruiner – 1959

Hvor svalene bor – 1961

De som var 14 – 1968

Mathias Orre som jeg kjente ham – 1969

Gjør det, mamma! – 1981

Lektor i tre stadier – 1983

Havfruen og hjulet – 1987

En annen kvinne – 1974

Berg et tre, lille ordfører – 1994

Even gutt og Betsy jente – 1997

Korsvei – 1964

Kjetterier om diktning og sannsynlighet – 1969

På vegne av livet – 1971

Kjetterier om vitenskapens mytologier – 1982

Kunstverket spøker – 1993

Til minne om en velferdstat – 1996.

Atta i kunstnerhuset – 1988

Fakkelen – 1990

Den gyngende bro – 1993

Pegasus på vårslepp – 2000

Skjebneår – 2002

Ild igjen! – 2004

Bestemor blir pendler – 2008

Den gyldne lenke. Norsk litteraturutvikling og det harmoniske imperativ – 1977 (Inneholder bl.a. en grunnleggende analyse av Wergeland:Jan van Huysums Blomsterstykke)

Ibsens Bygmester Solness som tidsdiagnose – 1982

En plassering av Gunnar Heibergs ungdomslyrikk – 1983

En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning (3 bind) – 1987-2002

Ingeborg Refling Hagen som teaterbygger – 1990

Pressekritisk tradisjon i norsk dramatikk – 1995

• Gunnar A. Steen (red.): Apalen – festskrift til Aslaug Groven Michaelsen. Tangen, 1997.

Inneholder bibliografi.

• "Bryllupet på "Arken" en mytopoetisk roman fra 1950-årene", i "Apalen" s. 63-132. museet 1997

• «Sterk og ren av hjertet : Aslaug Groven Michaelsen 1926-2017) er gått bort». Vigdis Ystad i Klassekampen 24. november 2017

• (no) Offisielt nettsted
• (no) Aslaug Groven Michaelsen hos Stortinget
• (no) Aslaug Groven Michaelsen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
• (no) Aslaug Groven Michaelsen hos Sceneweb