Arne Haugestad
| Arne Haugestad | |||
|---|---|---|---|
 Haugestad (t.v.), daglig leder i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC, taler til et folkemøte i 1972 | |||
| Født | 19. juni 1935 Horten (Norge) | ||
| Død | 23. sep. 2008[1] (73 år) Horten (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, advokat, forsvarer, forsvarer | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1960) (deles ut av: Universitetet i Oslo) | ||
| Utdannet ved | Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC | ||
Arne Haugestad (1935–2008) var en norsk jurist. Han var høyesterettsadvokat, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, sjef for Fengselsstyret og sorenskriver på Lillehammer.[2] Haugestad var daglig leder for Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC fra 1970 til 1973 og forsvarer for Arne Treholt fra 1985 til 1992.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Arne Haugestad var sønn av høyesterettsadvokat Einar Haugestad (1903–84) og Ellen Margareta Thelin (1908–99). Han flyttet til Oslo som tolvåring og tok examen artium der i 1954. 1960 avla han juridisk embetseksamen. Han var formann i Det Norske Studentersamfund i 1961 og leder av Norsk Studentunion i 1958. Han ble gift i 1959 med Anne Lise Jahr (1936–2006), datter av handelsmann Erling Jahr (1901–57) og Olaug Hestnæs (1907–86).
Haugestad var daglig leder for Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC fra 1970 til 1973 og forsvarer for Arne Treholt fra 1985 til 1992.
Mens han var ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og sjef for Fengselsstyret i perioden fra 1975 til 1980, hadde han ansvaret for kriminalmeldingen under justisminister Inger Louise Valle fra Arbeiderpartiet. Der ble det foreslått tiltak som ville ha ført til atskillig reduksjon i bruk av fengselsstraff. Meldingen nedtonet det individuelle ansvaret og den allmennpreventive begrunnelsen for straff. I stedet la den større vekt på sosiale årsaker til lovbrudd.
Lekkasjesaken
[rediger | rediger kilde]Haugestad forbindes spesielt med lekkasjesaken som førte til at Per Borten måtte gå av som statsminister. Det var under en flyreise i 1971 at Borten ba Haugestad om å lese et notat der det framgikk at et fransk kommisjonsmedlem mente Norge ikke burde søke om medlemskap da motstanden i folket var meget sterk. Innholdet i notatet ble slått stort opp i Dagbladet, og det førte til en intens kildejakt. Flere mente at Haugestad måtte være kilden. Det ble senere klarlagt at det ikke var Haugestad, men Ole N. Hoemsnes som var Dagbladets kilde.[3]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Haugestad, Arne (1970). ABC om EEC. no#: Pax.
- Haugestad, Arne (2004). Kappefall. Aschehoug. ISBN 8203182194.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ VG:Arne Haugestad er død
- ^ Ole N. Hoemsnes (1986). Skjebnedøgn : om Borten-regjeringens fall. Gyldendal. ISBN 8205169217.