Aouzoustripen

Aouzoustripen (arabisk قطاع أوزو) er en stripe med land i nordlige Tsjad som ligger langs grensen mot Libya. Den strekker seg sørover fra grensen til en dybde på rundt 100 km inn i Tsjads region Bourkou-Ennedi-Tibesti og utgjør et areal på 114 000 km². Regionen spilte en betydelig rolle i Den tsjadisk-libyske konflikten i tiden 1978–1987.

Aouzoustripen ble første gang definert i diskusjonene mellom Frankrike og Italia etter den første verdenskrig i sammenheng med å belønne Italia for seieren i denne krigen. Ved fredskonferansen i Paris 1919 fikk ikke kongedømmet Italia noen av de tyske koloniene, men ble isteden tildelt Jubaland (Oltre Giuba) fra Storbritannia, og Frankrike gikk med på å overgi en del områder i Sahara til italienske Libya.

Etter mange diskusjoner i løpet 1920-tallet ble det til sist oppnådd en enighet i 1935 i Mussolini-Laval-avtalen hvor Italia fikk Aouzoustripen som ble lagt til Libya. Denne avtalen ble dog ikke ratifisert av Frankrike. I 1943, under den andre verdenskrig, okkuperte franske kolonitropper stripen og forente det på nytt til franske koloniområder.

Antagelser om at området var rikt på forekomster av uran,^[1] førte til at det på nytt ble en strid med Libya om kontrollen over dette området, og som førte til krig mellom Tsjad og Libya. I 1973 satte Libya inn militære styrker for å få tilgang til mineralforekomstene og for å bruke det som en base for å påvirke politikken i Tsjad. Dette førte til sist til Den tsjadisk-libyske konflikten.

Libya argumenterte for at området var bebodd av urbefolkning som var underlagt Sanussiya, en libysk politisk-religiøs islamsk orden, og derpå underlagt Det osmanske rike, og at denne tittelen var blitt arvet av Libya. Landet støttet også sitt krav med den ikke ratifiserte avtalen fra 1935 mellom Frankrike og Italia, som var kolonimaktene i henholdsvis Tsjad og Italia, som bekreftet besettelsen av stripen av Italia. Etter å ha befestet sitt grep på Aouzoustripen annekterte Libya stripen i 1976.

Grensen var i henhold til myndighetene i Tsjad basert på en avtale fra 1955 mellom Frankrike og Libya som igjen refererte tilbake til en avtale fra 1899 mellom Storbritannia og Frankrike om «innflytelsessfærer». Til tross for andre uenigheter var dette den ene posisjonen som alle politiske partier og fraksjoner i Tsjad var i stand til å enes om.

I løpet av den såkalte Toyota-krigen i 1987, det siste stadium i konflikten mellom Tsjad og Libya, var tsjadiske styrker i stand til å tvinge libyerne til å trekke seg tilbake fra Aouzoustripen. En våpenhvile ble opprettholdt mellom de to landene fra 1987 og til 1988, fulgt av fruktesløse forhandlinger i løpet av de neste årene. Til sist kom endelig den internasjonale domstolen i 1994 til en avgjørelse hvor det ble gitt overherredømme av Aouzoustripen til Tsjad (ved et flertall på 16 til 1), og avsluttet således kravet fra Libya.

FNs sikkerhetsråd etablerte en egen observatørgruppe for Aouzoustripen i henhold til Resolusjon 915 (mai 1994) for å overvåke tilbaketrekningen av libyske tropper, og ble avsluttet i henhold til Resolusjon 926 (juni 1994) da dette var fullført.

• Avgjørelsen til den internasjonale domstolen, 13. februar 1994 (engelsk)