[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

A Clockwork Orange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
A Clockwork Orange
Generell informasjon
SjangerDrama, kriminalfilm
Utgivelsesår1971
Prod.landStorbritannia / USA
Lengde2 t. 17 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiStanley Kubrick
ProdusentStanley Kubrick
ManusforfatterAnthony Burgess
Stanley Kubrick
MusikkWendy Carlos
SjeffotografJohn Alcott
Foran kamera
MedvirkendeMalcolm McDowell
Patrick Magee
Warren Clarke
Annen informasjon
Filmformat1,66:1, farger
Prod.selskapWarner Brothers
Premiere19. desember 1971 (USA)
12. april 1973 (Norge)
Eksterne lenker
IMDb

A Clockwork Orange er en britisk-amerikansk dystopisk dramafilm fra 1971 regissert og produsert av Stanley Kubrick. Filmen er basert på Anthony Burgess' bok med samme navn (Den mekaniske appelsin på norsk). Malcolm McDowell har hovedrollen som «Alex DeLarge». Over tid har den etablert status som kultfilm.

Det amerikanske filminstituttet har kåret Alex DeLarge til filmhistoriens 12. beste skurkeskikkelse.[1]

Handling

[rediger | rediger kilde]

Noen år inn i fremtiden følger vi tenåringen Alex, som har hovedinteressene klassisk musikk (særlig Beethoven), sex og ultravold, sammen med gjengen han leder. Alex forteller historien på nadsat, en blanding av engelsk slang og russiske uttrykk. Alex blir til slutt innhentet av lovens lange arm, og blir rehabilitert gjennom ubehagelig terapi som gjør ham ute av stand til å utøve vold, selv ikke i selvforsvar. Spørsmålet filmen stiller er om Alex virkelig er god når han nå ikke lengre har mulighet til å være ond?

Etter behandlingen blir Alex offer både for sin tidligere gjeng, og for et tidligere offer. Tilslutt prøver han å ta sitt eget liv, men lykkes ikke. Etter et opphold på sykehus virker det som om «Alex» er på vei tilbake til sitt gamle jeg da han får besøk av innenriksministeren som beklager forsøkene han har blitt utsatt for. Dette har nemlig skadet partiets renommé såpass at de nå vil ha Alex til å hjelpe seg med å bygge det opp igjen. Filmen slutter med at Alex ser frem til å skape kaos på nytt, men i en form som blir akseptert av samfunnet.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]
Kostyme brukt av hovedpersonen i filmen.

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Kubrick lagde filmen etter å ha prøvd å filme Waterloo, en film om Napoleon Bonaparte han aldri fikk finansiert. Det gikk bare så vidt over et år fra filminnspillingen startet til filmen ble vist på kino, som var uvanlig kort tid for en Kubrick-film. I forhold til den kompliserte innspillingen av 2001: En romodyssé, var dette en enkel innspilling som brukte enkle teknikker. Kubrick var heller ikke den første til å filme historien. Andy Warhol hadde lagd en kortfilm av den, og det var Mick Jagger som først hadde kjøpt filmrettighetene av Burgess for $500 (Burgess var blakk og trengte penger) og så for seg en versjon der han spilte Alex og resten av The Rolling Stones var gjengen hans.

Da Alex forsøkte å ta sitt liv ved å hoppe ut av vinduet, kastet Kubrick kameraet samme vei.[2]

Musikk

[rediger | rediger kilde]

Hovedtemaet er et elektronisk arrangement av et kort utdrag fra Henry Purcells Music for the Funeral of Queen Mary, og lydsporet har innslag av Edward Elgars Pomp and Circumstance Marches. Voldtektsscenen akkompagneres av «Singin' in the Rain» av Freed og Brown med allusjon til Singin' in the Rain, den brukes på en måte som Jon-Roar Bjørkvold kaller en tilsynelatende smakløs lapskaus.[3][4]

I A Clockwork Orange er Beethovens niende symfoni i originalt arrangement knyttet til Alex' egen voldsbruk, mens Wendy Carlos sin elektroniske musikk er knyttet til den volden Alex blir utsatt for.[5]

Kubrick ønsket å bruke Pink Floyd låten "Atom Heart" Mother" i filmen, men de nektet.

Utgivelse

[rediger | rediger kilde]

Da filmen hadde premiere i USA, var den X-sertifisert (ingen under 17 slapp inn) på grunn av hyppige innslag av sex og vold. Den ble allikevel Oscar-nominert (og økte salget av Beethoven-innspillinger), og har senere blitt omsertifisert til en R (personer under 17 kan se filmen i følge med en voksen). I Storbritannia fikk den den samme, strenge sertifisering, og filmen ble anklaget for å inspirere til et angrep på en hjemløs person. Kubrick trakk senere filmen fra det britiske markedet og nektet visninger av den før sin død. Det ble sagt at Kubrick var indignert over all kritikken filmen fikk, men i en dokumentar publisert etter hans død kom det frem at den virkelige grunnen var trusler han og hans familie hadde mottatt. Filmen ble uansett ikke satt opp i Storbritannia på 27 år.

Mottakelse og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Den ble nominert til Oscar for beste film, Kubrick ble nominert til Oscar som beste regissør, Kubrick ble nominert for beste manus og William Butler for beste klipp.[6]

Filmen tematiserer det ondes problem. Hovedpersonen Alex er filmens fortellerstemme med en fortrolig tone overfor tilskueren og Alex klarer å få tilskuerens sympati. Reaksjonen på filmen var sprikende og den ble bredt debattert i Norge. Som i 2001 og Barry Lyndon har klassisk musikk en fremtredende plass. A Clockwork Orange var en relativt billig produksjon og den første produsert for Warner. Det var en kommersiell suksess tross estetiseringen av vold og overgrep.[7][8][9] Filmen er pessimistisk og uten egentlig sympatiske karakterer. Filmen ble beskyldt for å glorifisere vold og trukket fra visning i Storbritannia etter rapporter om at den hadde inspirert voldsepisoder som etterlignet filmen. New York Film Critics Circle utpekte den til årets beste film og Kubrick til beste regissør.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. Besøkt 1. juni 2018. 
  2. ^ Engelstad, Arne (1995). Den forføreriske filmen: om bruk av film i norskfaget. [Oslo]: Landslaget for norskundervisning. ISBN 8245600172. 
  3. ^ Bjørkvold, Jon-Roar (1996). Fra Akropolis til Hollywood: filmmusikk i retorikkens lys. Oslo: Freidig. ISBN 8299169402. 
  4. ^ Szaniawski, Jeremi (2020). After Kubrick: A Filmmaker’s Legacy. New York: Bloomsbury Academic. ISBN 9781501347641. 
  5. ^ Getman, Jessica L. (2014). «Review of Listening to Stanley Kubrick: The Music in His Films». Notes. 1. 71: 93–95. ISSN 0027-4380. Besøkt 10. april 2021. 
  6. ^ Schneider, Steven Jay: 1001 filmer du må se før du dør, Orion, 2004.
  7. ^ Bjørkly 2000, s. 21-22.
  8. ^ Fenwick, James; Hunter, I. Q.; Pezzotta, Elisa (4. desember 2017). «Stanley Kubrick: A Retrospective. Introduction». Cinergie – Il Cinema e le altre Arti. 12 (på engelsk). 6: 1–7. ISSN 2280-9481. doi:10.6092/issn.2280-9481/7341. Besøkt 13. juni 2020. 
  9. ^ Braaten, Lars Thomas (1984). Filmfortelling og subjektivitet. Stavanger: Universitetsforl. ISBN 8200070832. 
  10. ^ Holden, Stephen (8. mars 1999). «Stanley Kubrick, Film Director With a Bleak Vision, Dies at 70 (Published 1999)». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. mars 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=A_Clockwork_Orange&oldid=24511014»