Chorea

Chorea (fra gresk khoreia, «kordans»), tidligere også kalt sanktveitsdans; på islandsk engingarsott, der engja betyr å presse sammen,^[1] er en sykdom og et sykdomstegn som kjennetegnes av ufrivillige bevegelser (dyskinesier) i armer, bein eller ansiktsmusklaturen som skyldes overaktivitet av de dopaminerge nevroner i de områdene av hjernen som kontrollerer bevegelser. Chorea karakteriseres ved kortvarige, uregelmessige rykninger som ikke er gjentakende eller rytmiske, men synes å bre seg fra den ene muskelgruppen til den neste.

Bevegelsene ved chorea er helt uten formål, men personene som har chorea forsøker ofte å kamuflere dem ved at de ser planlagte ut.^[2] Denne type ufrivillige bevegelser ses ved flere forskjellige sykdommer:Chorea opptrer ofte sammen med atetose, som tilfører vridende bevegelser. Chorea er et fenomen som opptrer ved Huntingtons sykdom, Sydenhams chorea, og kan forårsakes av medisiner (levodopa, antiepileptika og antipsykotika).

Chorea kan opptre ved en rekke sykdommer og tilstander.

• Chorea er et karakteristisk sykdomstrekk ved Huntingtons sykdom (arvelig sanktveitsdans), som er en progredierende arvelige sykdom.
• Tyve prosent av barn og ungdommer som rammes av revmatisk feber, utvikler Sydenhams chorea som en komplikasjon.
• Chorea kan også forårsakes av medisiner (levodopa, antiepileptika, antipsykotika), metabolske forstyrrelser, endokrine sykdommer og vaskulære sykdommer i hjernen.
• Ataxia telangiectasia (AT) er en sykdom som begynner i barndommen og kjennetegnes blant annet av okulær telangiectasia, okulær ataksi og progressiv ataksi.

På slutten av 1600-tallet trengte den engelske legen Thomas Sydenham (1624-89), Oliver Cromwells protesjé og kjent som «den engelske Hippokrates»,^[3] et navn på en sykdom med ukontrollerbare muskelbevegelser. Han tok i bruk ordet «sanktveitsdans» som navn på lidelsen, og det ble synonymt med Sydenhams chorea. På den tid var historiene om de opprinnelige sankt Veits-danserne stort sett glemt.