Carl Czerny
| Carl Czerny | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. feb. 1791[1][2][3][4] Wien[5][6][7][8] | ||
| Død | 15. juli 1857[9][6][10][11] (66 år) Wien[12][6][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, musikkpedagog | ||
| Utdannet ved | Universität für Musik und darstellende Kunst Wien | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
Carl Czerny (født 21. februar 1791 i Wien i Østerrike, død 15. juli 1857 samme sted) var en østerriksk pianist, komponist og musikklærer. I dag huskes han best for sine bøker med etyder for piano.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Carl Czernys foreldre var av tsjekkisk bakgrunn. Moren var fra Mähren. Foreldrene talte tsjekkisk med ham i hjemmet. Czerny kom fra en musikalsk familie: En bestefar var fiolinist i Nymburk, nær Praha, og faren Wenzel, var oboist, organist og pianist. Allerede da Czerny var seks år gammel, tok hans far arbeide som pianolærer på en polsk herregård, og familien flyttet til Polen. Der ble de boende til Polens tredje deling. Da vendte de tilbake til Wien i 1795.
Czerny fikk først pianoundervisning av sin far, før han fikk timer av Johann Nepomuk Hummel, Antonio Salieri og Ludwig van Beethoven. Han var et vidunderbarn, og opptrådte offentlig for første gang i 1800, med en pianokonsert av Wolfgang Amadeus Mozart. Han fikk også æren av å gi Wien premieren på Beethovens femte pianokonsert i 1821.
Musiker
[rediger | rediger kilde]Han begynte raskt å lære videre til andre, og var også et vidunderbarn på dét feltet — i en alder av 15 var han allerede en ettertraktet instruktør. Blant mange andre underviste han Franz Liszt. Senere dediserte Liszt sine Transcendentale etyder til Czerny, som var en av de første komponister som brukte ordet «etyde» («studie») som tittel.
Czerny foretok i sine yngre år konsertreiser til Italia, Paris og London. Han komponerte også mange egne stykker, blant annet en rekke messer og rekviemer, samt et stort antall symfonier, konserter, sonater og strykekvartetter. Disse stykkene spilles sjelden i dag, og han er kjent som komponist nesten utelukkende basert på etydene han skrev. Mange av disse studiene brukes fremdeles i dag. Han omtales som skaperen av pianoforteteknikken.
I tillegg car Carl Czerny også musikkteoretiker. Han skrev en Systematische Anleitung zum Fantasieren auf dem Pianoforte Op. 200, og var en av de aller første redaktører av en samleutgave av Bachs verker (men ettersom edisjonspraksisen ble satt spørsmålstegn ved, ble prosjektet snart avsluttet). Han oversatte fire omfangsrike komposisjonstraktater av Anton Reicha: Compositionslehre (4 bind, 1832) og Die Kunst der dramatischen Composition (1839). Hans utgave av Das Wohltemperierte Klavier av J. S. Bach er kommet i en rekke opplag.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118677667, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grove Music Online[Hentet fra Wikidata]
- ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version, MGG Online ID 14014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12765007h, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3277, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Czerny, Karl (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Черни Карл, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 80975[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Karl Czerny, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0021178[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Uwe Harten: «Czerny, Carl» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
- «Czerny Carl». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 1, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1957, s. 162 f. (Direkte lenker: s. 162, s. 163)
- Constantin von Wurzbach: «Czerny, Karl.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 3. Del. Verlag der typogr.-literar.-artist. Anstalt (L. C. Zamarski, C. Dittmarsch & Comp.), Wien 1858, s. 105–108 (Innscanning).
- (de) Carl Ferdinand Pohl: «Czerny, Karl». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 673–676.
- (de) Willi Kahl: «Czerny, Karl.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 460 f. (digitalisering).