Cameo

Cameo (fra engelsk cameo, grunnbetydning kamé)^[1] har betydningen gjesteopptreden, en liten rolle som skiller seg fra de andre smårollene, som regel av en kjent person.^[1][2][3] Cameorolle eller en cameoopptreden, er et amerikansk begrep i et teaterstykke eller en film som betyr at en person er seg selv (og ikke en rolle), eller er tydelig annerledes enn resten av filmens handling. En cameo har sjelden eller aldri betydning for filmens handling, og er mer å betrakte som en spøk mellom produsentene av filmen og publikum.^[4]

Begrepets etymologiske historie er kompleks og uklar. Det kom til norsk fra engelsk.^[1] Til engelsk er den nærmeste kilden fra italienske cameo eller cammeo, men det er uklart hva dets endelige utgangspunkt er, men det er antatt at det er en form for orientalsk kilde, kanskje fra det arabiske qamaa'il, «blomsterknop» eller persiske chumahan, «agat».^[5][6] Til engelsk kom det først som cameu tidlig på 1400-tallet fra gammelfranske camahieu mens nårværende skrivemåte cameo er påvirket fra italiensk, registrert fra slutten av 1600-tallet.^[5][6] Begrepets betydning fra å peke på en særskilt smykkestein til en overført betydning av «liten karakter eller del som skiller seg ut fra andre mindre deler» i et skuespill er fra 1928, fra en tidligere betydning «kort litterær skisse eller portrett», første gang dokumentert i 1851.^[5][6]

En cameoopptreden ofte spilt av en skuespiller som er mer kjent eller har høyere status enn det som er normalt for en slik opptreden. En kort opptreden er også kjent som en cameo hvis den blir utført av noen som er bedre kjent for noe annet enn å være skuespiller (for eksempel en produsent, politiker eller idrettsutøver).

Den første cameo-opptredenen i filmhistorien sies å være den av Erik Satie og hans artistvenner i stumfilmen Entr'acte fra 1924. Mike Todds filmatisering av Jules Vernes bok Jorden rundt på 80 dager i 1956 var proppet med cameoopptredener og gjorde terminologien kjent utenfor skuespillerverdenen.

Bruce Willis gjorde en cameoopptreden i Ocean's Twelve (2004), der han hadde rollen som seg selv. Andre kjente cameo-opptredener har både Phil Spector, Neil Diamond, Donald Trump^[8] og Roman Polański.

Den norske skuespilleren/filmprodusenten Tom Remlov hadde en liten rolle i alle filmer fra Norsk Film mens han var direktør i selskapet 1995-2001. Også Alfred Hitchcock var kjent for å gjøre cameoopptredener i de filmene han selv regisserte, gjerne som en forbipasserende i bakgrunnen.^[9] Stan Lee (skaperen av Marvel-tegneseriene) har gjort cameoroller i alle Marvel-filmene som er lagd i nyere tid, såsom Spider-Man 1, 2 og 3 og Fantastiske Fire 1 og 2.

Den norske filmregissøren Harald Zwart liker å komme med små cameoroller i sine filmer. Lange flate ballær III (2022) dukket blant annet Samantha Fox i rollen som seg selv og kongefamiliens Märtha Louise dukker opp som lastebilsjåfør.^[10]

Cameoer er vanligvis ikke nevnt i rulleteksten, og hvis den blir utført av noen andre enn produsent/regissør i sin egen film, inneholder den gjerne en replikk.

Forfatteren Stephen King pleier ofte å ha cameoroller i filmatiseringene av sine bøker. Han var for eksempel prest i Pet Sematary, apoteker i Thinner og pizzabud i Rose Red. Sistnevnte tittel er forøvrig ikke basert på en bok, men et filmmanus skrevet av King.

• Cameo (PDF) fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier