Coventry Patmore

Coventry Patmore
Født		Coventry Kersey Dighton Patmore 23. juli 1823[1][2][3][4] Redbridge
Død		26. nov. 1896[2][3][4][5] (73 år) Walhampton[6]
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, litteraturkritiker
Ektefelle		Emily Patmore[6]
Far		Peter George Patmore
Barn		Henry Patmore
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Signatur
Coventry Patmore på Commons

Coventry Patmore (født 23. juli 1823, død 26. november 1896) var en engelsk lyriker og litteraturkritiker som var assosiert med den engelske kunstnerbevegelsen pre-rafaelittene.

Coventry Kersey Dighton Patmore var den eldste sønnen av forfatteren Peter George Patmore og ble født ved Woodford i Essex i den bedrestilte samfunnsklasse. Han fikk utdannelse hjemme, og ble tett fortrolig med faren og delte hans interesse for litteratur. Hans første ambisjon var å bli billedkunstner og viste tidlig evner. Han ble tildelt en sølvmedalje ved en utstilling hos Society of Arts i 1838. Året etter gikk han på skole i Frankrike i seks måneder hvor han begynte å skrive poesi. Da han kom tilbake planla faren å utgi noen av hans ungdommelige dikt, men da var sønnen blitt interessert i vitenskap.

Flørten med vitenskapelige evner dalte fort og han gjenopptok poesiskrivningen, inspirert av den voldsomme suksess som poeten Alfred Tennyson hadde oppnådd. I 1844 utga han et lite bind med dikt. En del var originale, men stort sett av ujevn kvalitet, noen den litterære kritikken ikke unnlot å nevne. Patmore ble opprørt, spesielt av en hard anmeldelse i Blackwood's Magazine, og kjøpte opp resten av opplaget for å ødelegge det. Venners konstruktive hjelp fikk ham til å fortsette å skrive og han kom i kontakt med andre unge skribenter, blant dem maleren og poeten Dante Gabriel Rossetti, og via ham også i kontakt med maleren William Holman Hunt. Disse trakk ham med i moralsk kunstnerbevegelse, det såkalte Det pre-rafaelittiske broderskap. Til bevegelsens tidsskrift The Germ i 1850 bidro han med diktet «The Seasons» (Årstidene).

På denne tiden kom Patmores far i økonomiske vanskeligheter, men adelsmannen Richard Monckton Milnes skaffet ham i 1846 en stilling som assisterende bibliotekar ved British Museum, en posisjon han hadde i de neste nitten år, mens han skrev dikt i fritiden. I 1847 giftet han seg med Emily Andrews, datteren av en lege. Ved museet startet han en frivillig geværkorps, opphisset av faren for en fransk invasjon. Han skrev leserbrev til avisen The Times om dette.

I 1853 utga han på nytt noen av de bedre diktene fra sin første, ødelagte diktsamling sammen med en del nye. Året etter kom den første delen av hans mest kjente dikt, The Angel in the House, som ble fulgt av The Espousals (1856), Faithful for Ever (1860), og The Victories of Love (1862). I 1862 døde også hans hustru Emily etter lengre tids sykdom. Kort tid etter konverterte han til katolisismen.

I 1865 giftet han seg igjen med Marianne Byles, datter av James Byles fra Bowden Hall i Gloucester. Året etter kjøpte han en eiendom i East Grinstead og som han skrev om i boken How I managed my Estate (1886). I 1877 kom diktsamlingen The Unknown Eros som blir sagt å være hans fineste samling. Året etter kom Amelia, som han selv betraktet som sitt beste verk. Han skrev også et lengre essay om sine tanker om poesi og om metriske lover. Det ble begynnelsen til en rekke skrifter om litteratur og kunst, i 1879 med et verk kalt Principle in Art, og i 1893 med Religio poetae.

I 1880 døde hans andre hustru og året etter giftet han seg med Harriet Robson. De siste årene bodde han i Lymington hvor han døde i 1896.

En samling i to bind med hans dikt ble utgitt i 1886. Den hadde et forord som også fungerte som forfatterens epitaf: «Jeg har skrevet lite, men det er mitt beste. Jeg har aldri talt uten å ha noe å si. Jeg har anstrengt meg for at mine ord skal være sanne. Jeg har respektert ettertiden, og skal det være en ettertid som bryr seg om brev er det mitt håp at den vil respektere meg».

Encyclopædia Britannica av 1911 kommenterte at den opplagte oppriktighet som lå i dette utsagnet, kombinert med en viss mangel på humor som stikker fram fra uttalelsens naivitet, peker på to karakteristiske trekk på Patmores tidligste lyrikk. Hans beste arbeid kan bli funnet i boken The Unknown Eros som er preget av rikt og melodisk poesi som priser vinteren. Hans rytmisk vakre Departure kan også minnes sammen med det hjemlige, og samtidig den opphøyde patos i diktet The Toys.

Hans store kjærlighetsdikt, The Angel in the House, er langt, fortellende og lyrisk, og har fire seksjoner som diktet i løpet av flere år: «The Betrothed» og «The Espousals» (1854) lovpriser hans første hustru. De siste delene var «Faithful For Ever» (1860) og «The Victories of Love» (1862). Verket ble utgitt i 1863 og kom til å symbolisere det viktorianske kvinneideal som feministene derimot så på som en tvangstrøye. Samtiden mente dog at Patmore var en av de mest anerkjente av de viktorianske lyrikerne. Joseph Conrad karikerte Coventry Patmore som den misfornøyde lyrikeren Carleon Anthony i sin roman Chance i 1913.

Hans sønn Henry John Patmore (1860–1883) som døde i ung alder etterlot seg en rekke dikt som viste at han også hadde en lyrisk åre.

• Verker av Coventry Patmore hos Project Gutenberg (engelsk)