Vitikultur

Vitikultur (fra latin vitis (vinstokk/vinplante) + kultur) er en viktig del av druedyrkingspraksisen. I motsetning til vinifikasjon er vitikulturen en del av druedyrkingsprosessen der mennesket har begrenset påvirkning. Vitikultur kan deles inn i to kategorier der den ene er de naturlige forutsetningene knyttet til blant annet klima og jordsmonn, og den andre er selve plantingen og håndteringen av vinrankene.

Det finnes lite historisk belegg for å si nøyaktig hvor og når mennesker begynte å produsere vin. De tidligste bevisene for vinproduksjon kommer fra dagens Georgia og Armenia. Beholdere og verktøy som er antatt å ha vært brukt til vinproduksjon er funnet i disse område, og er datert til ca. 4000-5000 f.Kr. Sikrere bevis stammer fra oldtidens Egypt og Mesopotamia, der arkeologiske funn relatert til vinproduksjon er datert til ca. 3000 f.Kr. Vitikulturen kom til Europa via fønikerne som begynte å produsere vin ca. 1100 f.Kr., og grekerne ca 350 år senere. Det var grekerne som deretter startet vinproduksjonen i Italia før det senere Romerriket skulle spre vinproduksjonen over hele Europa til det som i stor grad konstituerer Europas vinproduserende områder.

Vitikulturen involverer det som kalles terroir. Det er de geografiske, geologiske og klimatiske forutsetningene i et gitt område. Mer bestemt er det knyttet til blant annet jordsmonnet, temperaturer, høyde over havet, solforhold, helningsgraden på vinmarken, nedbør og vind. Disse forutsetningene har bonden svært begrenset mulighet til å påvirke. Derimot finnes det flere grep bonden kan ta for å tilpasse vindyrkingen til vinmarkens naturlige forutsetninger.

Oppbinding og beskjæring av drueplantene samt hvilke druetyper som skal dyrkes er de tre viktigste områdene innenfor vitikulturen der bonden kan påvirke druenes modningsprosess og til en viss grad hvilke karakteristika bonden ønsker i det ferdige produktet. En vinbondes oppgave er altså å velge en druetype og en oppbindings- og beskjæringsmetode som passer til vinmarkens geografiske, geologiske og klimatiske forutsetninger. Alt dette har betydning for druenes modningsprosess, og i siste instans for den ferdige vinen.

Ulike druer trives i ulike jordsmonn, klimaer og temperaturer, i tillegg til at forskjellige sorter har forskjellige uttrykk både i smak, farge og tanniner. Det er derfor essensielt å velge en druesort som trives i det aktuelle klima og jordsmonn, samtidig som de innehar de ønskelige egenskapene.

Drueplanten er en klatreplante, og i de fleste tilfeller vil det være fruktbart å binde opp drueplantene. Det finnes mange ulike oppbindingsmetoder, og de bestemmes stort sett ut fra hvilke klimatiske forhold som preger vingården. I varme klimaer er det viktig å beskytte druene mot sollys, og det er derfor vanlig å velge en oppbindingsmetode der bladene vokser som et tak over drueklasene. På vingårder med mye vind kan det derimot være nødvendig å binde opp druene langs staur slik at de i større grad kan motstå vinden.

Beskjæringen av en drueplante er i stor grad knyttet til utbytte og mostens konsentrasjon i druene. Ved å trimme plantene sørger bonden for at all energien i planten fokuseres inn mot å produsere druer heller enn at planten skal vokse seg stor. I tillegg kan bonden velge å trimme vekk en del av skuddene til nye drueklaser. Ved å senke utbyttet fra en individuell plante øker smakskonsentrasjonen i de druene som er igjen, noe som i siste instans vil øke kvaliteten på vinen.

• Dominé, André. (2004): Vin. Königswinter: Tandem Verlag GmbH.
• Karlsson, B. & Karlsson, P. (2009): Ett vin blir till. Stockholm: Carlsson Bokforlag.
• Johnson, H. & Robinson, J. (2008): Vinens verden. Oslo: Schibsted forlag AS.
• Ronold, A. & Mønster, J. (2009): Verdt å vite om vin. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS.

• http://www.moestue.com/kunnskapskilden/vitikultur-i-burgund/<br^{[død lenke]} />
• http://www.vinlex.dk/Vinleksikon/Vitikultur.aspx