Verfassungsschutz

Verfassungsschutz
BfV
Type		Bundesamt, sikkerhetstjeneste[1]
Virkeområde		Tyskland
Etablert		7. november 1950
President for Bundesamts für Verfassungsschutz		Thomas Haldenwang (15. november 2018),[2] Otto John (1950; 1954), Hanns Jess (1954; 1955), Hubert Schrübbers (15. desember 1955; 30. april 1972), Günther Nollau (1. mai 1972; 15. september 1975), Richard Meier (16. september 1975; 26. april 1983), Heribert Hellenbroich (13. mai 1983; 31. juli 1985), Ludwig-Holger Pfahls (1. august 1985; 1. april 1987), Gerhard Boeden (2. april 1987; 28. februar 1991), Eckart Werthebach (1. mars 1991; 31. mai 1995), Hansjörg Geiger (1. august 1995; 15. mai 1996), Peter Frisch (15. mai 1996; 30. april 2000), Heinz Fromm (1. juni 2000; 31. juli 2012), Hans-Georg Maaßen (1. august 2012; 15. november 2018)
Hovedkontor		Köln, Köln
Underlagt		Tysklands innenriksdepartement
Ansatte		2 750 (2012)
Jurisdiksjon		Tyskland
Nettsted		www.verfassungsschutz.de (de) (2017)
Verfassungsschutz 51°01′10″N 6°53′29″Ø

Verfassungsschutz (forfatningsbeskyttelse) betegner Tysklands føderale og statlige sikkerhetstjenester for innenriks politisk overvåkning. På grunn av landets føderale struktur, består Verfassungsschutz av både et føderalt byrå (Bundesamt für Verfassungsschutz) og i stor grad uavhengige enkeltbyråer (kalt Landesämter für Verfassungsschutz) i hver enkelt delstat.

Den viktigste oppgave som tilligger Verfassungsschutz er å overvåke organisasjoner som betraktes som en trussel mot den «frihetlig-demokratiske grunnordning». Den direkte foranledning for opprettelsen av tjenestene var den kalde krigens kommunistiske trussel.

Selv om Verfassungsschutz bruker alle typer overvåkningsteknologi og infiltrasjon, baserer den for det meste sin informasjon på publikasjoner fra organisasjonene som observeres. Informasjonen samles i årlige rapporter, kalt Verfassungsschutzberichten, som er tilgjengelig for allmennheten; trolig gis det også mer detaljerte og hemmelige rapporter til regjeringen.

Verfassungsschutz har ingen politimyndighet; når de får informasjon er de avhengig av politiet eller statsadvokatene for å forfølge straffbare forhold.

Det er den til enhver tid sittende regjering (føderalt, eller i den enkelte delstat) som avgjør hvilke organisasjoner som skal overvåkes. Dette fører til at partiet Die Linke overvåkes kun i delstatene hvor partiet CDU regjerer.

Organisasjonene Verfassungsschutz overvåker faller i fire hovedgrupper:

• Venstreekstremister
• Høyreekstremister (inkludert partiet NPD)
• Utenlandske ekstremistorganisasjoner i Tyskland (hovedsakelig muslimske ekstremister)
• Scientologi (ansett av tyske myndigheter som en autoritær, antidemokratisk kommersiell organisasjon, og ikke som en religion)

Noen av Verfassungsschutz-byråene har også andre oppgaver, som beskyttelse av regjeringsrelatert informasjon, overvåkning av utenlandske hemmelige tjenester, og av organisert kriminalitet.

• 1950–1954 Otto John
• 1955–1972 Hubert Schrübbers
• 1972–1975 Günther Nollau
• 1975–1982 Richard Meier
• 1983–1985 Heribert Hellenbroich
• 1985–1987 Ludwig-Holger Pfahls — han forsvant i juli 1999, og ble arrestert i Paris i 2004 på grunn av anklager om korrupsjon i forbindelse med et våpensalg til Saudi-Arabia mens han var statssekretær i Forsvarsministeriet i Kohl-regjeringen på 1990-tallet. Korrupsjonsanklagen ble senere frafalt.
• 1987–1991 Gerhard Boeden
• 1991–1995 Eckart Werthebach
• 1995–1997 Hansjörg Geiger
• 1997–2000 Peter Frisch
• 2000–2012 Heinz Fromm
• 2012–2018 Hans-Georg Maaßen
• 2018– Thomas Haldenwang

• Tysklands politiske system

• (de) Offisielt nettsted
• (en) Bundesamt für Verfassungsschutz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons