Varefetisjisme

Denne artikkelen omhandler begrepet fetisjisme som det brukes innen politisk økonomi og kritisk teori. For andre betydninger av ordet se Fetisj (andre betydninger).

Varefetisjisme er et begrep Karl Marx introduserte som en del av sin beskrivelse av arbeidernes fremmedgjøring fra varen de produserer.
Som fenomen oppstår det i markedsøkonomiske kapitalistiske samfunn, og kjennetegnes av at sosiale relasjoner blir forvandlet til relasjoner mellom materielle objekter. Byttesituasjonen blir abstrahert til penger, hypervirkelige størelser som sirkulerer på markeder, og som der ser ut til å få et eget liv.

Begrepet ble introdusert i 1867 i åpningskapittelet til Marx' hovedverk innen politisk økonomi, Kapitalen. Siden har begrepet blitt mye brukt innen politisk økonomi og kritisk teori. Det har også blitt videreutviklet og utvidet, blant annet av situasjonistene, som utvidet bruken til andre sosiale relasjoner enn dem man tidligere hadde betraktet som byttesituasjoner.

I kapitalistiske samfunn er innbyggernes materielle liv i stor grad organisert på basis av bytteverdien av varer. Deres arbeidstid (som Marx betraktet som en vare) blir byttet mot en annen vare, penger, som så kan byttes mot nye varer.

I Marx' analyse fikk varen metafysiske kvaliteter. Med metafysiske kvaliteter refererte han til ideen om at en verdi kan være innebygget i en gjenstand, i motsetning til ideen om at verdi tilføres en gjenstand gjennom arbeid. I Kapitalen skrev han:

Varen ser ved første blikk ut til å være en selvfølgelig, triviell ting. En analyse av den viser at den er en meget vrien ting, full av metafysiske spissfindigheter og teologiske nykker. I den utstrekning den er bruksverdi, er det ikke noe mystisk ved den, enten jeg betrakter den under den synsvinkel at den gjennom sine egenskaper tilfredsstiller menneskelige behov eller at den først får disse egenskaper som produkt av menneskelig arbeid. Det er innlysende at mennesket gjennom sin virksomhet forandrer naturstoffenes form på en måte som er nyttig for mennesket. Treets form f. eks. blir forandret når man lager et bord av det. Og allikevel er bordet fortsatt tre, en ordinær sansemessig ting. Men så snart det opptrer som vare, forvandler det seg til en [...] oversanselig ting. Det står ikke bare på jorden med sine ben, men stiller seg på hodet overfor alle andre varer og utvikler ut fra sitt trehode nykker som er mye rarere enn om det hadde begynt å danse av egen fri vilje.^[1]

Problematikken ble utkrystallisert i skjæringspunktet mellom arbeidsverditeorien (en vare har kun den verdi som er tilført den gjennom arbeid), og markedsverditeorien (en vare har kun den verdi som markedet er villig til å betale for den). Disse har bidratt som modeller for årsakssammenhengene for paradokset Marx beskriver, og også som forklaringsgrunnlag for tilhengere og motstandere av marxistisk teori.

Etter Marx har begrepet varefetisjisme blitt brukt av mange, og det har vært gjennom utvidelser og redefineringer.

Etter at Freud introduserte begrepet seksuell fetisjisme, som ikke har noen relasjon til varefetisjisme, oppstod nye teorier rundt varefetisjisme, relatert til underbevisste seksuelt ladete forbindelser mellom person og vare. Spesifikt ble disse teoriene tatt i bruk innen PR og reklame, og de fikk sin hovedeksponent gjennom Freuds nevø, Edward Bernays.^[2][3]

• Karl Marx
• Edward Bernays
• Guy Debord (Situasjonisme)

• Marx, Karl; «Varens fetisjkarakter og dens hemmelighet» i Engelstad, Fredrik; Det beste av Karl Marx, tekster i utvalg, Oslo 1992 side 115-124 ISBN 82-530-1580-1

• Kaptal, vol 1 (Engelsk)
• Kapitalen, første bok (Norsk)