Valdres Folkemuseum
| Valdres Folkemuseum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Etablert | 1901 | ||
| Åpnet | 1901 | ||
 Valdres Folkemuseum 60°58′53″N 9°13′51″Ø | |||
| Nettsted | https://valdresmusea.no/valdres-folkemuseum | ||
Valdres Folkemuseum ligger på Storøya i Strandefjorden utenfor Fagernes i Nord-Aurdal kommune i Innlandet og er det fjerde største friluftsmuseet i Norge. Valdres Folkemuseum eies av de seks Valdres-kommunene. Sammen med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger ble museet i 2006 en del av Valdresmusea. Fra 2008 har Valdresmusea også hatt driften av Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Instituttet har administrasjon og dokumentajonssenter samt bunadutstilling på Valdres Folkemuseum.
Opprettelsen
[rediger | rediger kilde]Bak opprettelsen av Valdres Folkemuseum lå ideen om hva en styrket forståelse om fortiden kunne få å si for framtiden til folk i Valdres. Det var den daværende skolestyreren ved Oppland jordbruksskole på Storhove, Nils K. Ødegård, som først lanserte tanken om et eget museum i Valdres. Etter at han kom med forslaget i avisa «Samhold» 17. desember 1900, ble det kalt inn til møte på Fagernes 10. mars 1901. Der ble det vedtatt å arbeide for å få til et museum, og det ble valgt en fra hvert av de seks herred til å forestå saken.
For å få inn kapital til stiftingen av museet ble det sendt ut lister hvor interessenter kunne tegne seg på, men når styret kom sammen 6. april var lite kommet inn av midler. Det ble vedtatt å gjøre en ny runde med trykte innsamlingslister, men styret så svart på mulighetene til å få til et museum.
Ola E. Bøe startet så på egen hånd å kjøpe inn gjenstander til museet, og sammen med Knut O. Alfstad som var formann i styret hadde de snart kjøpt inn flere hundre gjenstander. En større samling ble kjøpt av kjøpmann og antikvitetshandler Jon Hoel som holdt til på Vangsnes i Vang. En annen større samling kom fra Louise Bang som holdt til på Bagn i Sør-Aurdal. Etter noen år kjøpte de så Handeloftet 1905. I 1909 var samlingen kommet opp i 600 enkeltgjenstander. I mai 1906 ble Valdreshaugen (en tre mål stor tomt) kjøpt fra Nes gard. Der ble Handeloftet satt opp. I 1917 solgte museet Valdreshaugen og kjøpte 18,5 mål ute på Storøya. Siden har dette vært tilholdssted for Valdres Folkemuseum.
Museumssamlingene
[rediger | rediger kilde]Det er idag rundt hundre hus og anlegg innenfor skigarden på museet. Middelalderloftet fra Uppigard Høve er det eldste (fra før 1350) ikke-kirkelige trehuset i Valdres i dag og ble satt på museet i 1946-1947. Museet har et stølsområde med stølshus fra både 1700-, 1800- og 1900-tallet. Tvengestølen fra 1948 ble satt opp på museet i 1998.
Samlingene på Valdres Folkemuseum teller 27 000 gjenstander. Her er landets eldste lokale folkemusikkarkiv med over 14 000 enkeltspor med musikk og sang. Museets fotoarkiv inneholder rundt 85 000 foto. Opplandsarkivet har en avdeling her med om lag 700 ulike papirarkiv. Valdres Folkemuseum har et instrumentverksted med produksjon av langeleiker, hardingfeler og strenger.
Nybygg
[rediger | rediger kilde]Velkomstbygget ved E16 er fra 2010 og er tegnet av Lund Hagem Arkitekter. Bygningen inneholder festsal, utstillingsrom, museumsmagasin, kafé og butikk. Bygningen er en fortsettelse av den gamle museumsbygningen, og nybygget har en grunnflate på rundt 900 m². Byggematerialene er i tre, torv, glass og betong.
Viktige bygninger
[rediger | rediger kilde]Hoveloftet (stabbur, bygning 6) fra gården Hovi i Øystre Slidre, antatt bygd på 1200-tallet. Bygningen er kjøpt i 1944 og flyttet til det nåværende stedet. I øvre etasjen er det et litt uvanlig rom omtalt som «jomfruburet» og «syllaterrummet». Dørstolpene har dekorasjoner fra middelalderen. Bygningen ble restaurert i 1960.
Rognebygningen (hovedhus, bygning 7) fra gården Rogne i Øystre Slidre, antatt bygd i perioden 1670–1680. Tidligere var gården en kapteinsgard, deretter en lensmannsgard før den senere ble en skysstasjon. Kaptein Johan Reinert bodde på gården i årene fra 1670 til 1680, og senere bodde kaptain Jacob de Caucheron på stedet mellom 1712 og 1720. Valdres Folkemuseum kjøpte huset i 1917 og flyttet det til det nåværende stedet i 1923. Det er kjent at Michael Sars og Aasmund Olavsson Vinje overnattet i bygningen når de reiste til Eidsbugarden.
Brennbygningen (hovedhus, bygning 11) fra Brenna i bygda Åbjør i Nord-Aurdal. Huset ble kjøpt i 1945 og flyttet året etter. Det er antatt at bygningen er fra rundt 1740. I øvre etasje er det innbygde senger slik at selv om resten av huset ble kaldt om vinteren så skulle sengerommet fortsatt være varmt.
Handeloftet (hovedhus, bygning 12) er den første bygningen ved Valdres Folkemuseum, og ble kjøpt fra gården Hande i Vestre Slidre 27. desember 1905 for 1000 kroner. Opprinnelig ble bygningen gjenreist ved Valdres Bygdesamling i 1906, men ble så flyttet på ny til det nåværende sted i 1923. Bygningen er antatt å være bygd i perioden 1530–1640. Svalgangen på utsiden av bygningen går rundt på tre sider. Selv om navnet loftet indikerer at det er snakk om et stabbur eller soveloft, så er det antatt at bygningen er lagd som et ordinært hovedhus.
Haftonbygningen (hovedhus, bygning 14) fra gården Hafton (Gnr 43.1) på Leirskogen i Sør-Aurdal. Huset er tømra i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Huset er satt opp på museet i 1923. Tradisjonen sier at når bygningen ble reist på Hafton så kom tømmeret til gården på en eneste natt. Bygningen har et rom uten vinduer som skal ha blitt brukt til føderom. I annen etasje ble salen brukt for omgangsskole på Leirskogen.
Utendørsområdet
[rediger | rediger kilde]| Nr. | Posisjon | Beskrivelse | Bilde | Bygd | Flyttet | Kommune | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Velkomstbygget |  |
|||||
| 2 | Administrasjonsbygget |  |
|||||
| 3 | Krigsminnesmerke (1940–1945) | ||||||
| 4 | Minnestein etter Knut Hauge | ||||||
| 5 | Vegrotestein fra … | ||||||
| 6 | Gravhaug |  |
Automatisk fredet gravfelt fra middelalder[1] | ||||
| 7 | Folkemusikkhuset | ||||||
| 8 | Garasje | ||||||
| 9 | Stua etter Andris Vang |  |
Vang | ||||
| 10 | Høyne skule |  |
Vestre Slidre | ||||
| 11 | Bygning fra Jonsheggji |  |
1807 | 1977-1978 | Øystre Slidre | Variant av den akershusiske grunnformen | |
| 12 | Stue fra Skattebu |  |
1700-tallet (tidlig) | 1923 | Øystre Slidre | Enetasjes raustestue etter akershusisk grunnform | |
| 13 | Gapestokk |  |
Annen arkeologisk lokalitet[2] | ||||
| 14 | Hoveloftet fra Uppigarden Høve |  |
Øystre Slidre | Automatisk fredet gårdstun fra middelalder[3] | |||
| 15 | Rognebygningen fra Søndre Rogne |  |
Øystre Slidre | ||||
| 16 | Stall fra Måno | Nord-Aurdal | |||||
| 17 | Loft fra Måno | Nord-Aurdal | |||||
| 18 | Stabbur fra Måno | Nord-Aurdal | |||||
| 19 | Brennbygningen fra Brenn | Nord-Aurdal | |||||
| 20 | Handeloftet fra Midtre Hande |  |
Vestre Slidre | ||||
| 21 | Kårbygning fra Nedre Lome | Vestre Slidre | |||||
| 22 | Prestøybygningen fra Prestøyn | Etnedal | |||||
| 23 | Minnesten etter Jørn Hilme | ||||||
| 24 | Haftonbygningen fra Hafton |  |
Sør-Aurdal | ||||
| 25 | Amfiet |  |
|||||
| 26 | Stabbur fra Midtre Sørum | Sør-Aurdal | |||||
| 27 | Bensinbu fra Fagernes |  |
Nord-Aurdal | ||||
| 28 | Bensinpumpe fra Gausdal |  |
Gausdal | ||||
| 29 | Krambua Søvelheim fra Vang | Vang | |||||
| 30 | Nystøga | Vang | |||||
| 31 | Kilometerskilt |  |
Står ved parkeringsplassen utenfor inngangen til museet. | ||||
| 32 | Kiosk | ||||||
| 33 | Telefonkiosk | ||||||
| 34 | Slidrehuset forsamlingshus fra Slidre | Vestre Slidre | |||||
| 35 | Ishuset Susen fra Aurdal | Nord-Aurdal | |||||
| 36 | Tjærebrenning under gryte | ||||||
| 37 | Stasjonsbu/Kvilebu fra Etna | Etnedal | |||||
| 38 | Bu for planovergang fra Leira stasjon | Nord-Aurdal | |||||
| 39 | Dresinskur fra Leira stasjon | Nord-Aurdal | |||||
| 40 | Bygning fra Flatigarde | Etnedal | |||||
| 41 | Stue fra Dale | Nord-Aurdal | |||||
| 42 | Loft fra Bergji | Nord-Aurdal | |||||
| 43 | Totenbue fra Flatigarde | Etnedal | |||||
| 44 | Grishus fra Løtasletten | Etnedal | |||||
| 45 | Badstu fra Løtasletten | Etnedal | |||||
| 46 | Melkerampe fra Øygarde | ||||||
| 47 | Bygning fra Ni'igarde Kvie | Vang | |||||
| 48 | Buahus fra Ni'igarde Kvie | Vang | |||||
| 49 | Kårstove fra Nordigade Kvie | Vang | |||||
| 50 | Fjøs fra Ni'igarde Kvie | Vang | |||||
| 51 | Låve fra Ni'igarde Kvie | Vang | |||||
| 52 | Stall fra Ni'igarde Kvie | Vang | |||||
| 53 | Tørrstue fra Nordigarde Kvie | Vang | |||||
| 54 | Smie fra Lome | Vestre Slidre | |||||
| 55 | Einangsferja fra Einangssundet | Vestre Slidre | |||||
| 56 | Utvandrerhus fra Decorah, Iowa | ||||||
| 57 | Vegrotestein fra … | ||||||
| 58 | Bygning fra Høve |  |
Vestre Slidre | ||||
| 59 | Stue fra Midtre Tvengji | Vestre Slidre | |||||
| 60 | Eldhus fra Lome | Vestre Slidre | |||||
| 61 | Lauvløe fra Sygarde Nørre Hamre | Vang | |||||
| 62 | Tjæreovn fra Dokken | Nord-Aurdal | |||||
| 63 | Stue fra Dølahushaugen | Øystre Slidre | |||||
| 64 | Fjøs fra Kveto | Øystre Slidre | |||||
| 65 | Kullgrop | Automatisk fredet kullfremstillingsanlegg fra jernalder - middelalder[4] | |||||
| 66 | Stabbur fra husmannsplassen Svingen | Nord-Aurdal | |||||
| 67 | Stue fra Øvre Fristadplassen |  |
Vestre Slidre | ||||
| 68 | Skåle fra Øvre Fristadplassen | Vestre Slidre | |||||
| 69 | Løe fra Øvre Fristadplassen | Vestre Slidre | |||||
| 70 | Låve fra Øvre Fristadplassen | Vestre Slidre | |||||
| 71 | Stall fra Øvre Fristadplassen | Vestre Slidre | |||||
| 72 | Fjøs fra Nygaard | Vestre Slidre | |||||
| 73 | 60°58′44″N 9°14′16″Ø | Lyftestein | |||||
| 74 | Sel fra Øygaardsstøle | Vestre Slidre | |||||
| 75 | Fjøs fra Lehøvdstøle | Vestre Slidre | |||||
| 76 | Seterbu fra Svartfjell | ||||||
| 77 | Løe fra Vassetlien | ||||||
| 78 | Slåttebu fra Beitostølen | ||||||
| 79 | Løe fra Beitostølen | ||||||
| 80 | Dusjbad fra Ølken hotell | ||||||
| 81 | Fiskesløe fra Nystøga | ||||||
| 82 | Kvernhus fra Mo | ||||||
| 83 | Kvernhus fra Lalim | ||||||
| 84 | Sel fra Rennsenn | Nord-Aurdal | |||||
| 85 | Fjøs fra Haugastølen | Vestre Slidre | |||||
| 86 | Melkerampe |  |
|||||
| 87 | Sel fra Tvengjistølen |  |
Vestre Slidre | ||||
| 88 | Fjøs fra Tvengjistølen | ||||||
| 89 | Sel fra Smørlien | Nord-Aurdal | |||||
| 90 | Reinsbu fra Galdeberg |  |
Vang | ||||
| 91 | Fangstgrop | Automatisk fredet fangstlokalitet fra jernalder - middelalder[5] | |||||
| 92 | Røys | ||||||
| 93 | Røys | ||||||
| 94 | Reingrav |  |
|||||
| 95 | Bogahi |  |
|||||
| 96 | Kullgrop | Automatisk fredet kullfremstillingsanlegg fra jernalder - middelalder[6] | |||||
| 97 | Hellekiste |  |
Automatisk fredet gravminne fra jernalder[7] | ||||
| 98 | Elvelund sag- og plogsmie/Leira perse og fargeri | Nord-Aurdal | |||||
| 99 | Fiskebu fra Haldorsynøyn |  |
Øystre Slidre |
Nummereringen følger Valdres folkemuseum: Førar til samlingane.
Samlinger
[rediger | rediger kilde]- Gamle leker
- Slektsforskning
- Folkemusikk, opptak og folkedans
- Bunad — Norsk institutt for bunad og folkedrakt holder til på museet
- Billedarkiv
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «Nes – Gravminne». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Nes – Røysfelt». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Hoviloftet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Storøye». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Nes – Fangslokalitet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Storøye». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ (no) «Storøye». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Valdres folkemuseum, Valdres trykkeri, Fagernes, 1962
- Hermundstad, Knut (1888-1976) (1953). Valdres folkemuseum i 50 år. Leira: Valdres folkemuseum.
- Hermundstad, Knut (1888-1976) (1977). Valdres folkemuseum: førar til samlingane. Fagernes.
- Hvattum, Harald (1954-) (1993). Valdres folkemuseum: førar til samlingane. Fagernes: Valdres folkemuseum. ISBN 8299077982.
- Noraker, Anne Marit (1971-). (2016). Dei antikvariske husa med relaterte objekt på Digitalt Museum
- Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN 8271770039.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Valdres Folkemuseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Valdres folkemuseum på Digitalt museum
