Vakt- og vokterhunder
| Artikkelen inngår i serien om tamhunden |
|---|
 |
| FCI-grupper |
|
Gjeterhunder |
| Andre grupper |
| Lister |
|
Hunderaser alfabetisk |
Vakt- og vokterhunder er en gruppe hunderaser som stort sett inkluderer store raser som pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder, men også en hunderase det var vanskelig å plassere i en annen gruppe.
Vakt- og vokterhunder er typiske brukshundraser som ofte benyttes som tjenestehunder og redningshunder. Ofte har de en opprinnelse som en type gårdshunder, de fleste med røtter fra 1800-tallet, selv om flere raser nok er enda eldre. Blant molosserne finner man noen av verdens aller største og tyngste hunder.
Inndeling i gruppe 2
[rediger | rediger kilde]Seksjon 1: Pinschere og schnauzere
[rediger | rediger kilde]Pinschere og schnauzere var opprinnelig såkalte stallhunder, viss viktigste oppgave var å holde skadedyrbestandene nede rundt gårdsbebyggelsene. De ble derfor gjerne kalt «rottehunder». Til en viss grad fungerte også disse hundene som gårdshunder, men i dag er de nok mest kjent for sine egenskaper som vakthunder. De største typene har også blitt populære schutzhunder, hunder som er trent i å beskytte.
- Affenpinscher
- Dansk-svensk gårdshund
- Dobermann
- Dvergpinscher
- Dvergschnauzer hvit
- Dvergschnauzer salt/pepper
- Dvergschnauzer sort
- Dvergschnauzer sort/silver
- Pinscher
- Riesenschnauzer salt/pepper
- Riesenschnauzer sort
- Russisk sort terrier
- Schnauzer salt/pepper
- Schnauzer sort
- Smoushond
- Østerriksk pinscher
Seksjon 2: Molosser
[rediger | rediger kilde]
Molossere er store, tunge doggeaktige hunder. De ble opprinnelig avlet fram som vokterhunder og vakthunder. Primæroppgaven var gjerne å forsvare buskap, hus og eiendeler mot rovpattedyr og tyver, men flere av rasene har også en fortid som jakthunder på storvilt og kamphunder fra krigshandlinger.
På 1800-tallet ble det populært å bruke molossere til såkalte oksekamper. Dette var en kamp på liv og død mellom hund og okse, ofte gjennomført i en naturlig grop i naturen, slik at det var umulig for dyra å flykte. Veddemål om penger var drivkraften bak disse kampene. Denne blodsporten resulterte i flere nye såklate pitbull raser, der blandinger mellom storvokste kjempesterke molossere og energiske pågående terriere utgjør en vesentlig del av blodsgrunnlaget.
Tibetansk mastiff regnes som den viktigste stamfaren i denne gruppen. Mange dogger er etterkommere av kamphunder. På 1900-tallet voks det etter hvert fram et miljø der regulære hundekamper utspilte seg. Det har ført til at stadig flere molosserraser nå framstår som regulære hundekamphunder, med det resultat at noen har blitt forbudt å holde i flere land. Flere raser står også i fare for å bli omfattet av slike nasjonale forbud i tiden framover.
De viktigste hundene i denne seksjonen er imidlertid de tradisjonelle vokterhundene. Slike hunder blir i stor grad fortsatt benyttet til å vokte husdyr på beite i mange land. I senere år har det også vært en gryende interesse fra land som tradisjonelt ikke har brukt slike hunder, for eksempel Norge. Åraken er at rovpattedyr i større grad nå omfattes av restriksjoner hva jakt angår, slik at bøndene må finne nye metoder til å beskytte husdyra. Forsøk viser at vokterhunder kan være meget effektive i så måte.
- Aidi
- Argentinsk dogge (forbudt i Norge)
- Azores cattle dog
- Bordeaux dogge
- Boxer
- Broholmer
- Bullmastiff
- Cane corso
- Castro laboreirohund
- Cimarrón uruguayo
- Ciobanesc romanesc de bucovina
- Dogo canario
- Engelsk bulldog
- Engelsk mastiff
- Fila brasileiro (forbudt i Norge)
- Grand danois
- Hovawart
- Kangal
- Karst gjeterhund
- Kaukasisk ovtcharka
- Landseer
- Leonberger
- Napolitansk mastiff
- Newfoundlandshund
- Perro dogo mallorquin
- Pyreneerhund
- Pyreneisk mastiff
- Rafeiro do alentejo
- Rottweiler
- Sankt bernhardshund
- Sarplaninac
- Sentralasiatisk ovtcharka
- Serra da Estrelahund, langhåret
- Serra da Estrelahund, korthåret
- Shar pei
- Spansk mastiff
- Tibetansk mastiff
- Tornjak
- Tosa (forbudt i Norge)
Seksjon 3: Sennenhunder
[rediger | rediger kilde]
Sennenrasene er sveitsiske gårds- og kveghunder, som også i en viss grad har fungert som regulære vokterhunder og vakthunder.
Sennenrasene er store, sterke hunder som bøndene i Sveits gjennom tiden også har utnyttet som trekkhunder (kjerrehund, sledehund) og kløvhunder. I gamle dager kunne man ofte se slike hunder løpende mellom bakhjulene på vognlasset, på vei til markedet eller lignende. Vel framme kunne bonden være trygg på at lasset ble vel passet på av hunden, slik at han også kunne utføre ærender og andre oppgaver selv.