Vauxhall

Vauxhall
Vauxhall ved elven Themsen om kvelden, utsyn oppstrøms
Land		Storbritannia
Konst. land		England
Distrikt		Lambeth
Admin. grevskap		Stor-London
Seremon. grevskap		Stor-London
Status		Sted i London
Ligger ved		Themsen
Postnummer		SW8
Vauxhall 51°29′25″N 0°07′09″V
Vauxhall på Commons

Vauxhall er et område i distriktet Lambeth, London. Det ligger på sørbredden av Themsen, vis-à-vis Tate Britain i Millbank. Det er preget av en blanding av forretningsstrøk og boliger. Vauxhall utgjorde en del av Surrey fram til 1889 da grevskapet London ble opprettet. Det ble også gjort til en parlamentarisk valgkrets som omfattet hele Stockwell og deler av Brixton og Clapham i sør. Bilprodusenten Vauxhall Motors, som hadde sin opprinnelse i dette området. Vauxhall er lokalisert 2.1 km sør for Charing Cross.

Stedets økonomi var for mer enn et århundre fram til slutten av 1900-tallet hovedsakelig bestående av hus og boliger tilhørende arbeiderklassen og som var ansatte i jernbanen og et tidligere vannverk, noe som sto i kontrast til de fasjonable nabodistriktene, særskilt Kennington og Westminster. Som tilsvarende med nabolaget Battersea førte en byutvikling ved elvebredden til endring til boligområder, parkanlegg og en ikonisk myndighetsbygning som har gitt et nytt arkitektonisk preg og endret stedets økonomi og gjort det likt nabodistriktene.

Det er generelt akseptert at etymologien for stedsnavnet Vauxhall er formet fra navnet Falkes de Breauté, en normannisk leder for leiesoldatene til kong Johan av England. Han eide et stort hus i dette området som ble referert til som Faulke's Hall, forvansket til Foxhall, og som til sist ble Vauxhall via lydlikhet.^[1] Samuel Pepys nevner «Fox Hall» i sin dagbok for den 23. juni 1665.^[2] Området ble generelt kjent ved navnet Vauxhall da parkanlegget Vauxhall Pleasure Gardens ble åpnet som offentlig attraksjon. Opprinnelig kom de fleste besøkende fra elven, men londonborgere av alle samfunnslag kom hit etter byggingen av Westminster Bridge på 1740-tallet.

Det er ingen omtaler av Vauxhall i Domesday Book som ble sammenstilt i 1086. Området utgjorde opprinnelig en del av det omfattende herregodset South Lambeth som var eid av familien de Redvers.^[3] Falkes de Breauté ble eier av det i 1216 da han giftet seg med Margaret, enken etter Baldwin de Redvers. Han ble sheriff av Oxford og Hertford og hadde en griff som sitt heraldiske emblem (en stilisert utgave av griffen ble benyttet som emblem for bilfabrikanten Vauxhall Motors).^[4] Hans besittelser gikk tilbake til familien de Redvers ved hans død i 1226.^[3] I 1293 ble godset South Lambeth og dets herregård tilhørende «la Sale Faukes» videre, antagelig ved lureri, til kong Edvard I av England.^[3] I 1317 bevilget kong Edvard II godset Vauxhall i Surrey til adelsmannen Roger d'Amory for hans «gode tjenester» ved slaget ved Bannockburn (et slag som Edvard II tapte).

Jane Vaux, muligens en etterkommer av Falkes de Bréauté, eide et hus her i 1615 med en eiendom på elleve acre som ble kalt for Spring Gardens, og som ble åpnet som en offentlig park i 1660. Det var denne parken som Samuel Pepys nedtegnet i sin dagbok at han besøkte.^[5] Vauxhall Pleasure Gardens var gjennom to århundrer en oase i London. I 1840-årene kom London and South Western Railway til området, og Vauxhall ble et område for boliger og lett industri. Dermed forsvant hagene.

I 1857 ble firmaet Vauxall Iron Works grunnlagt der. Firmaet konstruerte først industrimaskiner, og tok Fulks griff i en noe modifiserte form som sin logo. Dette firmaet ble senere til bilprodusenten Vauxhall Motors.

Vauxhall stasjon betjener både undergrunns- og jernbanetog, og rett ved siden av ligger en bussterminal. Pimlico undergrunnsstasjon ligger rett ved Vauxhall, på andre siden av Themsen.

• (en) Vauxhall, London – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Vauxhall Civic Society – nyheter, informasjon og historie