Víkarbyrgi

Víkarbyrgi (IPA: [ˈvʊikaɹˌbɪɹdʒɪ], dansk: Vigerbirge) er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger ved Víkarfjørður på Suðuroys østkyst. Til bygda regnes også Hamrabyrgi, som er adskilt med en liten elv. De to bygdene ble lagt øde av svartedauden i 1349, og var begge ubebodd frem til omkring 1830. Siden 2010 regnes bygda som fraflyttet igjen.^[1]

Det er ikke kjent når Víkarbyrgi ble grunnlagt, men den er antageligvis en av Færøyenes eldste.^[2] Det sies at irske munker ble fordrevet fra Baglhólmur ved Víkarbyrgi allerede før vikingene slo seg ned på øyene, og at bygdas grunnleggelse slik sett er forbundet med den tidligste bosettingen.

Bygda var i middelalderen en av de største bygdene på Suðuroy med egen kirke og kirkegården, og rester etter disse kan sees ennå. I 1349 ble Víkarbyrgi utslettet av svartedauden, og bare kvinnen Sneppan i Hamrabyrgi overlevde. Den lange isolasjonen under pesten gjorde at hun ikke ville ha kontakt med andre. For at hun ikke skulle dø av sult, heiset menn fra nabobygda Sumba tørket kjøtt ned til henne fra en fjellhammer. Ruinene ved fossen i Hamrabyrgi bærer navnet Snepputoftin etter henne.

I 1830 bygde Joen Joensen fra Sumba seg hus i Víkarbyrgi, og flyttet dit sammen med sin familie. I 1834 hadde bygda 13 innbyggere, og i 1906 hadde tallet steget til 40. 31. mars 1942 drev en mine i land og tilførte skader på en del hus. I 1970 hadde Víkarbyrgi 22 innbyggere, og i 1977 fikk bygda veiforbindelse – som den siste på Suðuroy. Samme år bygde man et oppdrettsanlegg for laks.

Utover 1980- og 1990-årene var bygda for det meste, i praksis, fraflyttet. Det har den igjen vært siden november 1998, selv om bygda har én registrert innbygger.^[1]

• Poulsen, Erling: Víkarbyrgi (Tórshavn, 1990)

• (en) Víkarbyrgi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Víkarbyrgi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Víkarbyrgi på faroeislands.dk