Vålerenga gård

Vålerenga gård eller bare Vålerenga er en av de eldre gårdene i Oslotraktene. Gårdens hovedbygninger lå omtrent der Vålerenga kirke og Vålerenga prestegård ligger i dag, i Vålerenga park. Gårdens marker på ca. 200 mål var avgrensa av Galgeberg i vest, Etterstad i øst, Alnaelva i sør og Hovinbekken i nord. Eldre skrivemåter er Waalereng, Vålen, Vålin, Vaalin, Volin og Vol-vin.

Gårdsnavn med vin-ettersleng er mellom de eldste gårdsnavna i Norge. Voll-vin betyr beitemark eller dyrkbar mark tilegna gjennom sviing av skog, noe som tyder på at gården opprinnelig var et svedjebruk.

Oslo bispestol eide Vålerenga i alle fall fra slutten av 1300-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Den siste biskop som drev gården, var Christen Schmidt som døde 6. oktober 1804. Enken etter ham giftet seg i 1806 med kjøpmann Lars Steensgaard, som fikk kongeskjøte på gården i 1827. I 1863 ble gården overtatt av overrettssakfører Carl Chr. Salomonsen. Jordene ble da stykket opp til tomter, og man fikk en forstadsbebyggelse på gårdens gamle marker. Utbyggingen av trebyen på Vålerenga skjøt sterkest fart i de siste årene før området ble innlemmet i Christiania i 1878.

På hertug Håkons tid, det vil si før 1290, blir det nevnt en kornmølle i tilknytning til Volin. Det ser forøvrig ut til at Kværner gård har vært et underbruk av Vålerenga gård. Fra 1600-tallet står Kværner fram som et selvstendig bruk.

• Vålerenga
• Kværner gård

• «Vaalerengen hovedgaard». Historier.no. Besøkt 6. april 2019.