Utrechtsk-alblasserwaardsk

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Utrechtsk-alblasserwaardsk er en gruppe nederlandske dialekter som er sterkt preget av den hollandske. De tales i de største delene av provinsen Utrecht, i den sørøstligste delen av Zuid-Holland og i en liten del av Gelderland - avhengig av hvordan området defineres. Delen som faller i Gelderland og ellers øst for raet Utrechtse Heuvelrug regnes som regel som en egen gruppe, eemlandsk, på grunn av at de har flere fellestrekk med dialektene lengre øst.

Gruppens øvrige dialekter har en sterk tilhørighet til dialektene lengre vest, og regnes av og til som hollandske. Viktige forskjeller mellom dialektene i denne gruppen og standardnederlandsk er forandringene fra aa til ao (ôô), a til â, uttalen av g og utelatelsen av -t etter ch, f, g, k, p og s (såkalt t-utelatelse). Fra øst til vest finner en tydelig overgang sted til den hollandske dialekten sted, ved at disse kjennetegnene forekommer mindre ofte, det vil si at alblasserwaardsk er nærere standardnederlandsk enn by-utrechtsk.

Bortsett fra relasjonen til (sør)hollandsk og eemlandsk har utrechtsk-alblasserwaardsk også ook et dialektkontinuum med brabantsk og sørgeldersk. En vanlig grense er isoglossen mellom gij og jij. I dette tilfellet trekkes grensen mellom utrechtsk og sørgeldersk tvers over Betuwe og plasseres culemborgsk i den utrechtske gruppen mens tielsk faller under sørgeldersk.

Det er ikke mye litteratur på denne dialekten, men byutrechtsk brukes blant annet i revyer av artister som Rijk de Gooyer og Tineke Schouten. Dialekten brukes nå av rundt 330 000.^{[trenger referanse]}