Tysklands kvinnelandslag i fotball

Tyskland
Forbund		Deutscher Fußball-Bund
Konføderasjon		UEFA
Landslagstrener		Steffi Jones
Flest kamper		Birgit Prinz 214
Flest mål		Birgit Prinz 128
Hjemmedrakt Bortedrakt
Olympiske leker
Deltakelser		5 (første i 1996)
Resultat		Gull i 2016 Bronse i 1996, 2000, 2004, 2008
Verdensmesterskap
Deltakelser		7 (første i 1991)
Resultat		Verdensmester i 2003, 2007 Sølv i 1995
Europamesterskap
Deltakelser		10 (første i 1989)
Resultat		Europamester i 1989, 1991, 1995, 1997, 2001, 2005,2009, 2013
Infoboks sist oppdatert: 17. juli 2017

Tysklands kvinnelandslag i fotball representerer Tyskland i internasjonal fotball for kvinner. Fram til 1990 representerte laget Vest-Tyskland, og etterpå ble laget naturlig hele Tysklands landslag. Landslaget er et av de mest suksessfulle lagene resultatmessig i verden. De er dobbelt verdensmestere, etter å ha vunnet VM to ganger på rad. Tyskland er også regjerende Europamestre, og de har vunnet EM 8 av 11 ganger (de tre andre gangene er vunnet av Norge (to ganger) og Sverige), og har tatt alle EM- og VM-titler fra 2001 til 2009. OL-gull ble det først i 2016 under olympiaden i Rio de Janeiro.

I 1955 bestemte det tyske fotballforbundet (DFB) at kvinnefotball skulle bli forbudt, med begrunnelsen: «denne kamplystne sporten er fundamentalt fremmed til den kvinnelige natur» og at «kropp og sjel ville uunngåelig bli skadelidende», og dessuten ville dette være et stygt etikettebrudd.^[1] Disse noe gammeldagse synene er ikke ulikt hva Fløya fikk av tilbakemelding fra NFF. Først i 1970 ble forbudet opphevet, men i mellomtiden hadde flere tyske kvinnefotballklubber blitt dannet. Imidlertid var DFB skeptisk til å bli involvert, og det var først i 1981 at det ble stiftet et fotballandslag for kvinner, og da først etter å bli forespurt å sende ett lag til et uoffisielt VM.

I 1982 ble det tyske landslaget offisielt dannet, og trener ble Gero Bisanz. Bisanz hadde sitt svare strev med å ta igjen forspranget Sverige, Norge, England og Italia hadde fått. Det gikk ikke bra i begynnelsen, og på tross av at Tyskland hadde vunnet det uoffisielle VM med klubblaget Bergisch Gladbach 09, lyktes det ikke laget å kvalifisere seg verken til EM i 1984 eller 1987. Imidlertid gikk det bedre i 1989, da Tyskland arrangerte EM på hjemmebane. Tyskland kom til finalen og vant overraskende 4-1 over regjerende mestre og favoritter Norge. Tyskland gjentok bragden i 1991, også da mot Norge, med 3-1 etter ekstraomganger.

Tyskland virket uovervinnelige, men allerede senere samme år forandret dette seg. Under VM i Kina i 1991 tapte Tyskland mot USA i semifinalen, og senere tapte de stort i bronsefinalen. Det samme gjentok seg i EM i Italia, der Tyskland tapte på straffespark mot vertsnasjonen i semifinalen, akkurat som Italia hadde opplevd mot Tyskland i EM i Tyskland fire år tidligere. Tyskland tapte også nå bronsefinalen, denne gangen mot Danmark. Dette var siste gang Tyskland tapte et Europamesterskap.

I VM kom Tyskland til finalen etter å ha slått Kina i semifinalen. Der ble det imidlertid tap 0-2 for Norge. Året etter kom Tyskland til OL i Atlanta på grunn av den gode innsatsen i VM året før. Imidlertid gikk det ikke så bra for Tyskland, som ble slått ut i innledende runder av Norge og Brasil. Deretter trakk Bisanz seg som trener for landslaget etter å ha trent laget i 14 år.

Arvtageren ble tidligere assistenttrener Tina Theune Meyer. Hennes første oppdrag var EM i Norge og Sverige. Tyskland lyktes å slå ut hjemmelaget Norge i kvalifiseringen, og fortsatte deretter med å slå ut det andre hjemmelaget, Sverige, i semifinalen, før Tyskland også vant finalen mot Italia. VM skulle imidlertid fortsette å være Tysklands svøpe. I VM i 1999 ble Tyskland slått ut i kvartfinalen, nok en gang av USA. Heller Ikke i OL ville det seg for Theune Meyers mannskap. Etter å ha vunnet gruppen, som inkluderte Sverige og Brasil, klart, tapte Tyskland semifinalen mot Norge etter et selvmål. Tyskland fikk imidlertid bronse etter å ha slått Brasil 2-0.

Allerede året etter fikk Tyskland revansje, gjennom å slå Norge i semifinalen i EM. Tyskland vant også finalen mot Sverige på Golden Goal. I VM i 2003 møtte Tyskland USA i semifinalen, men denne gangen vant Tyskland, og gikk til finalen. Nok en gang ventet Sverige, og nok en gang gikk kampen til forlenging. Og igjen vant Tyskland på golden goal. Dermed hadde Tyskland vunnet VM for første gang på tredje forsøk. I OL i Athen i 2004 gjentok gammel historie seg; nok en gang tapte Tyskland mot USA, og nok en gang slo de Sverige med ett mål, denne gangen i bronsefinalen. Tina Theune Meyer avsluttet sin landslagstrenerkarriere med å vinne EM i England i 2005 gjennom å slå Norge 3-1 i finalen.

Igjen ble det assistenten som tok over. Silvia Neid var en ikke ubetydelig fotballspiller som hadde vært med på å vinne EM i 1989, 1991 og 1995 før hun først ble trener for U19-laget og deretter assistenttrener for A-landslaget. Neid viste seg som en god trener, og under hennes ledelse vant laget VM på første forsøk i 2007. I OL i 2008 fortsatte hun imidlertid Tysklands trend å komme på tredjeplass, denne gangen ved å tape mot Brasil og slå Japan i bronsefinalen. I EM 2009 fortsatte imidlertid Neids lag Tysklands dominans; laget scoret 21 mål på seks kamper, vant alle seks, og slo England med 6-2 i finalen – den største finaleseieren gjennom tidene.

År	Resultat	Kamper	Seire	Uavgjort	Tap	+	−
1991 Kina	Fjerde plass	6	4	0	2	13	10
1995 Sverige	Andre plass	6	4	0	2	13	6
1999 USA	Kvartfinale	4	1	2	1	12	7
2003 USA	Verdensmester	6	6	0	0	25	4
2007 Kina	Verdensmester	6	5	1	0	21	0
2011 Tyskland	Kvartfinale	4	3	0	1	7	4
2015 Canada	Fjerde plass	7	3	2	2	20	6
Totalt	7/7	39	26	5*	8	111	37

År	Resultat	Kamper	Seire	Uavgjort	Tap	+	−
1996 Atlanta	Gruppespill	3	1	1	1	6	6
2000 Sydney	Bronse	5	4	0	1	8	2
2004 Athen	Bronse	5	4	0	1	14	3
2008 Beijing	Bronse	6	4	1	1	7	4
2012 London	Ikke kvalifisert
2016 Rio	Gull	6	4	1	1	14	6
Totalt	5/6	25	17	3	5	49	21

År	Resultat	Kamper	Seire	Uavgjort	Tap	+	−
1984[2]	Ikke kvalifisert	–	–	–	–	–	–
1987 Norge	Ikke kvalifisert	–	–	–	–	–	–
1989 Vest-Tyskland	Europamester	3	2	1	0	8	3
1991 Danmark	Europamester	3	3	0	0	12	2
1993 Italia	Fjerde plass	3	1	1	1	9	4
1995 Tyskland[3]	Europamester	3	3	0	0	14	4
1997 Norge/Sverige	Europamester	5	3	2	0	6	1
2001 Tyskland	Europamester	5	5	0	0	13	1
2005 England]	Europamester	5	5	0	0	15	2
2009 Finland	Europamester	6	6	0	0	21	5
2013 Sverige	Europamester	6	4	1	1	6	1
2017 Nederland	Kvartfinale	4	2	1	1	5	3
2022 England	Finalist	6	5	0	1	14	3
Total	11/13	49	39	6	4	123	29